TCR#9 referat

[Sun Flyer]

Finale - Fin start som rakner på slutten

kl 17 våkner jeg "uthvilt" etter 5-6 timers søvn.

Det tok litt tid å sjekke inn, dusje og vaske shortsen men det føltes smart. Når jeg er ute av hotellet er det helt dødt utenfor Pub 38. Alle er dratt og jeg føler meg som jeg er bakerst av alle som rakk tidsfristen. Men det er selvfølgelig flere som ligger og hviler litt. Jeg må handle mat for natten. Lidl ligger en km i feil retning og stenger om en halvtime. Jeg triller ned dit. De er flinke med å beregne brødmaten for dagen. Så nå er det ingenting igjen der. Jeg finner likevel litt forskjellig inkludert en xl pose med 7days crossaints. Kjøper sjokolade for natten. De må spises før neste dag. Og frukt. Så drar jeg tilbake til cp 4 der parcour 4c starter. Men det står en sykkel utenfor en taverna, så jeg unner meg litt selskap og en skikkelig middag før kvelden. Han som sitter der rakk ikke fristen til cp4 og er skuffet over å være ute av rankingen, men vil fortsette til Thessaloniki for å rekke festen som jeg mener er i morgen kveld. Det er ca 6-700 km dit, så man må sykle nonstop for å rekke det. Det er også planen min. Jeg regner med at de andre er over alle hauger nå, så det gjelder å komme avgårde og ikke stoppe i løpet av natten. Er jeg klar for dette?

Parcour 4 er en lang stigning som går ca 900hm oppover. Starten er forbi de berømte Meteora bygningene som er gamle klostre som er bygd sammen med fjellet. Spektakulært; jeg prøver å fotografere men gir opp da telefonen ikke liker mangelen på lys. Dette er det jeg får.

Videre blir det øde ganske fort og man treffer husdyr i veien innimellom. Ingen bikkjer foreløpig. Det tar et times tid opp og da har mørket falt på. Ved enden av parcouren skal jeg briefe med min sans for fornuftig routing igjen..

Det er i prinsippet tre muligheter. Den mest direkte er også mest kupert. Det er selvfølgelig den jeg har lagret. Alternativ 2 er litt litt lengre men litt mindre kupert. Den krysser fremdeles krysser endel fjell. Den tredje er å trille ned igjen og holde seg i lavlandet lenge. Det er den lengste veien og den har jeg ikke vurdert da jeg var redd for at varmen skulle knekke meg. Så jeg velger alternativ to først gjennom fjellene og så nedover til slettelandet og da via byen alexandria der jeg kobler meg på min egentlige løype igjen. What could possible go wrong?

Det er litt bastant av meg å velge dette, for alle som har fulgt med vet jo egentlig at de raskeste har tatt den lengste veien ved å trille tilbake og holde seg i lavlandet. Og siden det uansett er natt blir ikke temperaturen noe problem i det veivalget. Man blir ikke smart av å være sliten.. Jeg står på mitt og fortsetter etter planen.

Det fungerer merkelig nok ganske bra. Nok en gang viser det seg at et enkelt googlesøk lager bedre rute enn det jeg har gjort hjemme foran pc'en. Mitt veivalg er det minst brukte denne natten, men jeg gjør det brukbart. Allerede i ellevetiden passerer jeg Radu Christian som har stoppet i en landsby.

Så triller jeg gjennom Ellasona og så er det flere fjell. Ikke sånn kjempehøye, men de er nå der..

Når jeg kommer opp er det et flatt stykke på etpar mil. Det dukker opp en bensinstasjon med en cola og snopautomat. Sånne er vanlige overalt i europa og balkan. Jeg har noen mynter og prøver å få ut en cola. Driten virker ikke, eller jeg trykker feil. Etter å ha brukt opp mange mynter og bannet litt gir jeg kassa et velrettet spark før jeg fortsetter. Irriterende når ting ikke virker..

Så er det mer klatring. Sjekker trackingen og ser at Laurens Wolting ligger i ro oppi der. Det gir en kort boost for moralen når jeg passerer han uten at han våkner. Nå er den kjipe starten i glemt og jeg føler at dette går bra. Men så blir jeg faktisk trøtt.

For nå skal jeg nedover mot kysten. Nedoverbakke er typisk et sted man blir søvnig. Det er vel sånn at når man vurderer å lukke øynene 10 sekund hver gang veien går rett fra; DA må man ta en pause. Og 03:45 finner jeg en busslomme. Legger meg rett på asfalten. Glemt er skorpionene jeg så tidligere i dag. Det blir bare 20 minutt. Så er jeg klar. I halv fem-tiden kommer jeg til Katerini - Wikipedia . Dette er en ordentlig by og det er en åpen kafè til tross for at det er søndagsmorgen. Jeg stopper for en baguett, og tannpuss. Jeg blir positivt innstilt og tenker at mat ikke blir et problem videre. Det er nok litt optimistisk skal det vise seg.. Men ikke ennå.

Jeg triller videre de 40 kilometerene til Alexandria der jeg møter min orginale løype igjen. Da er klokka 07 på morgenen. Jeg stopper på en bensinstasjon og kjøper bare småting siden det i teorien skal være flere muligheter til mat lengre framme. Kikker på trackeren og blir storfornøyd med det jeg ser. Løypevalget i natt var supervellykket og jeg er nå foran mange av disse som kom til cp 4 samtidig med meg. Blant annet både Jim Armshaw, Eric Lindquist og Michael Ganz. Tony Traverso er bare noen kilometer foran mens Espen tydeligvis har en sterk avslutning på gang, så han kan jeg nok ikke ta igjen. Han er ca 30 km foran.

Utrolig hvor fort man glemmer dårlige perioder. Men nå gjør jeg en tabbe igjen. Jeg begynner å stole på den gamle ruten i stedet for å legge en ny basert på Google Maps. Først er jeg på en litt stor, men effektiv vei. Så tar ruten meg innover i jordbruksland og dermed får jeg mange 90 graders svinger og veidekke av variabel kvalitet. Noe som er mest beregnet på landbruksmaskiner. Så i tillegg til å ha en lengre rute enn andre er det også dårligere vei. Dette ser nok patetisk ut på trackingen. Det blir også formiddag med høyere temperaturer. Godfølelsen er virkelig på vei bort og noen ganger må jeg droppe ruten og navigere direkte etter kart. Dette blir mislykket. Mange av småveiene er listet som asfalterte i kartet men er bare sand. Jeg vet jo også at jeg ikke har noen reserveslange som jeg vet er tett. Så jeg må være forsiktig. Å lappe slanger i denne varmen er nesten umulig. Mange negative tanker.... Her er min rute fra alexandria til finish parcour:

Her er ruten Bjørn Sverre fulgte samme sted:

Det blir litt kjekkere når jeg møter Andrea Boscolo og Dunkcan Luke. Når vi har samme vei er det tydelig at jeg har bedre bein enn dem. Men så gjør jeg en generaltabbe igjen. Når vi kommer til en større vei som går mot nordøst blir jeg fristet og følger denne. Det går selvfølgelig fortere men det er lengre og jeg unngår byen Kilkis - Wikipedia . Det er jo en ordentlig by som har åpne matbutikker og tavernaer på en søndag. Jeg tror fremdeles at det finnes videre langs mitt løypevalg. Men det er veldig øde her og virker ikke som en spesielt velstående del av Hellas. Vi er ganske nært Nord-Makedonia nå og alt ligner ganske mye. For å komme tilbake til veien som leder mot finisher-parcouren må jeg også over en bakke nå når det er så varmt. Kjipt da å se på trackingen at når jeg når den veien er Andrea Boscolo foran meg med god margin.

Men jeg er forholdsvis positiv, for mange er fremdeles et godt stykke bak. Og når vi straks begynner på den siste parcouren har alle lik rute til mål.

Jeg føler meg ikke fresh i det hele tatt og kommer til noen landsbyer der jeg så for meg å spise lunsj. Det går ikke for ingenting er åpent. Det nærmeste er når jeg like før parcouren skal begynne å klatre opp i fjellene igjen, for da finner jeg en vannfontene og fyller opp litt men ikke for mye pga vekt. Og så dunker jeg t-skjorten sånn at den blir klissvåt. Da klarer jeg temperaturen litt bedre inntil den tørker. Det tar ca 45 minutt 🙂 

Nå skal jeg opp til nok en beryktet parcour. Den skal starte med et grusparti, men med noe finere grus enn det som var i albania. Og så går den helt til mål i Thessaloniki. Sånn ser grusdelen av den ut på kartet:

Først er det både litt flatt og noe kupert oppover til 630moh. «Veien» består av pukk og sand. Det vokser ting midt i den, så den er neppe veldig mye brukt. 

Jeg har bare en halv 7days og noe snop igjen av mat, så jeg rasjonerer. Uansett er underlaget sånn at jeg må stoppe hvis det skal spises. Så det går sakte. I bakhodet surrer tankene om at jeg burde ha lappet en slange sånn at jeg hadde noe å bytte til. Det gjør meg forsiktig. Når jeg prøver meg går det gjerne bra i et strekk før det plutselig blir dårlig og så er det bra igjen. Mellomtingen mellom pukk og sand fungerer greit.

Når det begynner å gå bratt nedover får jeg en tryning. Kommer meg opp kjapt for å holde flyten. Har sett på kartet at det skal være en taverna der gruspartiet slutter. Litt nedover må jeg sjekke hvor langt det er igjen. Da er telefonen borte. Jeg innser at den sansynligvis falt ut av en baklomme når jeg falt. Så da legger jeg sykkelen i grøfta og går oppover i 20 minutt før jeg finner det stedet og der er den.

Dette tar på. Utrolig nok er det ingen av de bak som tar meg igjen mens jeg holder på. Laurens Wolting og Duncan Luke er nærmest ser jeg nå. Det er deilig når asfalten er tilbake ved Lake Kerkini - Wikipedia . Og her skal det jo være en åpen taverna?

Niks ingenting.

Det eneste er at jeg finner en vannkran utenfor et hus. Nå er det et flatt parti, så jeg fyller opp drikkeblæren for siste gang på turen. I innsjøen går det også an å dyppe t-skjorten igjen. Så da blir det bedre kjøling langs innsjøen. Det er 18 km langs sjøen før landsbyen Lithotopos Serres | Greece.com der jeg finner en åpen taverna. Endelig blir det et skikkelig måltid. Den greske maten er nydelig, det blir både middag og en egen salat.

Denne landsbyen har er mindre enn de fleste norske tettsteder. Likevel har de så god mat der man på tilsvarende sted i Norge måtte nøyet seg med en overstekt pølse på en bensinstasjon. Jeg fikk tilogmed en hjemmelagd sjokolade til turen mot mål.

Nå er bare 105km igjen av løypen. Da trenger jeg strengt tatt ikke noe mer å spise. 100Km går fint uten refuel. What could possibly go wrong? Jeg bør vel være i mål om 5 timer, dvs 01 i natt?

Vel, nå blir jeg så høy i hatten at jeg ber Grethe (min kone) sette i gang og booke flybillett. Da må jeg finne fram passet fordi hun trenger passnummeret. Samtidig sender jeg en beklagelse til Bjørn Sverre om at jeg nok ikke rekker finishers partyet i kveld siden så mye har gått galt. Overraskende får jeg til svar at det går fint for festen er i morgen 🙂 Fine ting.

Det er hyggelig her. Men nå må jeg videre. Så jeg betaler i en fart og kommer meg avgårde.

Nå er beina bra og alt er fryd og gammen. Etter 20-25 minutt ringer telefonen. Jeg ser et engelsk nummer men dropper å ta den. Det kommer så en sms. Ups, den er fra arrangøren. De har fått telefon fra en restaurant om at de har funnet passet mitt. Det er oppfattet skriver jeg og må snu.. Da er det over 10 km tilbake dit jeg spiste for å hente det. Og så de samme 10 km enda en gang.. Dette var ikke bra. På veien tilbake møter jeg selvsagt Laurens Wolting igjen. Nå har jeg sluppet alle de andre nærmere OG brukt verdifull energi til idioti. Forbanner meg selv...en plass ned og så er de jeg har passert på skuddhold.

Likevel gjør jeg ikke smarte avgjørelser. Det er hyggelig å hilse på restaurantverten igjen og få passet. God stemning; utrolig hyggelige folk! Men jeg er en time forsinket i forhold til i stad. Kommer meg avgårde og finner god flyt igjen. Veien er veldig lettkjørt langs elven som kommer ut av innsjøen. Dette er frodig jordbruksområde og antallet mygg og fluer er større enn jeg har opplevd noen gang før.

Det vi ikke vet er at om 3 uker kommer uværet «Daniel» hit. Mesteparten av der jeg har syklet i dag hadde vært umulig hvis dette var nå.

Det er ikke så mye krutt i beina. Men pga fluene og myggen er det deilig når veien svinger bort fra elven og jeg begynner å klatre mot turens siste fjellovergang. Her ligger byen Kalokastro Serres . Det er en åpen taverna her, men jeg kjøper ingenting. Det hadde vært lurt å handle litt snacks for de siste milene, men så smart er ikke jeg akkurat nå.

Mørket har falt på og det går oppover. Ekstremt lite trafikk og veldig øde. Jeg blir veldig trøtt med en gang. Må pause litt før å finne litt krefter. Tenker at jeg nok blir innhentet av flere snart. Men det er ikke nøye. Likegyldig.

Kl 21:35 passerer Jim Armshaw. Uten at jeg bryr meg. Kl 10:30 er det Marcus Boeno's tur. Jeg bryr meg fremdeles ikke. Dette er ved landsbyen Lachanas . Jeg kjøper faktisk noe drikke her på en bar. Er fremdeles for lite smart til å kjøpe noe snacks..

Nå kommer straks turens siste grusparti. Men alle har fått en sms fra arrangøren om at siden en syklist ble bitt av noen hunder her, er det lov å ta en omvei rundt selv om den er tegnet inn som obligatorisk parcour. Jeg velger å ta den omveien. Den har dessuten asfalt, så håpet mitt er at den er raskere. Dèt er den ikke. Selv om den starter bra, så avsluttes den med en lang 13-17 graders motbakke. Jeg klarer ikke dette nå og må gå opp bakken. Trackingen viser at ingen av de bak passerer, men de tar innpå og Marcus drar fra. Bakketoppen er uansett det høyeste punktet på denne avsluttende delen. 890Moh.

Så da er det lang fin nedoverbakke til småbyene Lagkadas og Lagyna . Disse ligger ca 90moh. Det var greit å bli kvitt noen km billig. Klokka er nå 01:25 og jeg er veldig sulten og rimelig energitom. Det er jo litt urbant her, så jeg stopper, sjekker telefonen for noe sted å kjøpe noe mat. Men det går ikke klokka 01:35 natt til en mandag. Mens jeg står der passerer Michael Ganz (ja, han jeg traff litt før cp4) og Tom van Hout (Belgia). Jeg lar dem dra, ingen krefter igjen..

Eller? Jeg finner en liten piff og setter igang en jevn fart. Etter Lagyna må vi opp til 400moh igjen, og jeg gruer meg skikkelig. Men utrolig nok gjør beina det de skal; de får pedalene til å bevege seg. Så da går det sakte men sikkert oppover. Dette skal være siste bakken til mål og jeg ser for meg en rolig trill fra toppen, nedover til mål med nydelig utsikt over storbyen...meeen det er lov å drømme.

Litt oppe i bakken ser jeg lys bakfra. Hvafaen? Enda en konkurrent? Så jeg gir på litt for å holde ham på avstand. Kroppen er bedre nå. Men etter toppen blir det masse navigering i svingene og garmin henger ikke helt med. Så viser det seg at det er Michael Ganz som jeg trodde var foran. Han har nok stoppet noen sekunder i byen før bakken. Vi sykler delvis sammen videre. Vel vitende om at vi kan bli disket. Det er bare 13 km til mål og vi venter begge på en koselig bakke der vi kan trille ned. Men neida; arrangøren har anstrengt seg for å gjøre dette så jævlig som mulig. Vi føres inn i industriområder med løsbikkjer, bakgater i brostein, 90 graders svinger som ender i korte bakker på 20 grader, nedoverbakker som er så bratte at det er trapper i brostein. Som dette, bare at det er bekmørkt:

Jeg blir forbannet og skriker stygge ord på norsk. Slipper Michael foran meg og bruker lang tid bare på trass for at de fra arrangøren skal få bli utålmodige og trøtte. Nede i sentrum er det en 7/11 kiosk. Der kjøper jeg en pakke kjeks og en liter juice bare for å ha noe å putte i munnen når jeg er i mål.

Endelig kommer jeg ned til sjøen. Da er det bare å trille kontrollert til mål. Fram med mobilen får å lage filmsnutt, men det er lenger enn jeg tror, og lite å se. Plutselig kommer en fyr fram og stopper meg. Jeg er i mål!

10 minutter bak Michael. Det første jeg tenker er å skjelle de ut pga avslutningen gjennom byn, men det er jo ikke de som har lagt løypen. Så jeg setter meg ned med Michael og prater, samtidig som vi nyter kjeks som jeg kjøpte. Av merket 7 days, selvfølgelig. Vi fikk også en øl av arrangøren. Følte det var ekstremt fortjent.

Tcr#9 Finale | Ride | Strava

[Sun Flyer]

Nå er ikke jeg så søvnig lenger, men innser likevel at litt søvn hadde vært smart. Så jeg går inn på seilforeningslokalet de har leid og legger meg på golvet med klær på. Michael prøver å finne et hotell der man kan booke rom midt på natten. Jeg slukner ganske fort. Våkner igjen etter tre timer. Da er det lyst og jeg booker et hotellrom via booking.com-appen. På vei til hotellet finner jeg et supermarked der jeg kjøper frokost, truse, t-skjorte, shorts og sokker. Da går jeg over i turistmodus.

 

Innsjekkingen på hotellet går kjapt og jeg får meg en dusj. Etterpå er det ut igjen. Akkurat nå er det ca 120 syklister i byen som jakter på hver sin sykkelkasse. Her må ting ordnes. Feriemodus får vente litt til. Jeg trasker langt for å finne en sykkelbutikk. De har ikke kasse, men kan skaffe til i morgen. Flyet mitt går da rundt lunsj. De kan demontere og pakke sykkelen min for 40 euro. Da kan jeg bare komme innom i morgen på vei til flyet. Fine greier! Jeg trasker tilbake til hotellet, henter sykkelen og leverer på butikken. Men de har siesta, så jeg får vente noen timer. Smaker på lokal junkfood får vært litt turist før jeg leverer. De virker kjappe. Det er flere syklister her nå som forhandler om eske..

Ettermiddagen går jeg bare og vaser langs strandpromenaden. Får tatt litt bilder og sånt. Det går opp for meg at jeg faktisk har syklet fra Hirtshals til Thessaloniki.

Det er egentlig sprøtt, men siden å være sliten lengt hjemmefra er blitt normalsituasjonen føler jeg ikke at det er noe spesielt med dette. På kvelden er det finishers party. Faktisk kommer det syklister like før dette begynner som da akkurat rekker tidslimiten. Han her fra Columbia kom rullende inn med to punkterte dekk og var vel den siste som rakk det. Bra kjempet!

Sykkelen hans gir vel et lite stikk til de som tror at ved å velge tubeless grusdekk så unngår man trøbbel... 😉

Festen er på en nydelig strandbar som ligger like ved seilforeningen.

Det er god stemning og litt sosialt med de andre før trøttheten tar meg sånn i 12-tiden. Irriterte meg også over alle tabbene jeg gjorde og følte at jeg har underprestert på dette rittet. Ahhh... Trenger virkelig noen timers søvn. En artig detalj at man faktisk er på et utested der alle hendene ser sånn ut 😄 Det er sjelden man kan diskutere ultrasykling med alle på et utested uten å virke som en jævla særing.

Morgenen etter går jeg direkte til sykkelbutikken. Jeg er ikke så imponert over pakkingen, syns de har brukt for lite teip. Men nå står jeg her med en gigantisk kasse som er totalt uhåndterlig, så jeg får ikke kjøpt mer.

Bussturen til flyplassen er et eventyr. Det er en vanlig leddet rutebuss og jeg lurer meg inn den bakerste inngangen. Etter etpar stopp kommer den en fyr bak og skjeller meg ut på gresk. Jeg skjønner ikke hva han sier, men har mistanke om at han mener jeg skal ut. Spiller dum. Og så viser det seg at det var sjåføren. En morsom tilskuer kan engelsk og oversetter. Sjåføren har ikke lov til å ta med så store kasser og vil få bot siden jeg sperrer rømningsveiene. Jaja, vi gliser og jeg står med kassen til flyplassen. Der treffer jeg flere andre som har opplevd lignende. Taxiene er uansett for små til så store bagasjer...

På flyplassen finner jeg dessverre ikke mer teip, men får uansett sjekket den inn som spesialbagasje. Ber en stille bønn for sykkelen...

Etter tre flybytter kommer jeg til Bergen. Sykkelen er i Munchen. To dager etterpå henter jeg den på flesland selv om ingen har sagt at den er kommet. Den ser ikke ut...

Men uansett er eventyret slutt for denne gangen.

PS. Tom van Hout og Marcus Boeno kommer begge bak meg på resultatlisten pga tidsstraffer. Tom snek seg over grensen når jeg måtte sove på den Cella 🙂

Endret 11. november 2023 av Sun Flyer

[Oddefa]

Velfortjent den ølen og fantastisk moro å lese historien din, blir jo som man lever seg inn. Morsom de memene som du linker inn, forklarer mye hvordan hodet jobber og ikke minst den totale ubalansen mentalt det er faktisk å melde seg på, bruke penger, sette av ferien, glede seg til,  for lide seg gjennom dager med nederlag, dumme avgjørelser, minimal søvn, dårlig mat, ødelagt utstyr. Og kort tid etter målgang vurdere å delta igjen. Grattis med sterk gjennomføring og takk for at du deler det med oss.

Endret 11. november 2023 av Oddefa

[Kopp]

Takk for en herlig og usminket rittrapport! En skikkelig realitetsorientering- det krever mer mot en jeg har å sykle inn i så mange ukjente utfordringer. Gratulerer med strålende gjennomføring.

Du er lutheransk selvkritisk som en god Nordmann skal være, tror du at du knotet/feilvurderte i særlig større grad en gjennomsnittsdeltageren? 

[saktetur]

Fantastisk god lesning disse rapportene dine med beskrivelser av opp og nedturer. Gratulerer med vel gjennomført og takk for at du deler👏

[Sun Flyer]

Kopp skrev (4 timer siden):

Takk for en herlig og usminket rittrapport! En skikkelig realitetsorientering- det krever mer mot en jeg har å sykle inn i så mange ukjente utfordringer. 

Ber om unnskyldning hvis rapporten skremmer folk fra å delta. Generelt syns jeg amatørsykkelmiljøet her hjemme er alt for redd for å prøve nye ting. Det blir jo ramaskrik bare av at trd-oslo trasèen justeres. Det er jo ikke så rart at folk går lei av å sykle hvis man bare gjør de samme tingene år etter år. Jeg var veldig spent på hvordan det skulle være. Men nå ville jeg ikke hatt noen betenkeligheter med med å dra til hvilket som helst europeisk land for en sykkeltur. 

Kopp skrev (4 timer siden):

Du er lutheransk selvkritisk som en god Nordmann skal være, tror du at du knotet/feilvurderte i særlig større grad en gjennomsnittsdeltageren? 

Det føltes sånn når jeg holdt på og etter at jeg var framme. Men etter å ha skrevet dette og gått nøye gjennom trackingen ser jeg at jeg tapte mindre på løypevalgene enn det jeg trodde. Det var heller at det jeg følte var tabber gikk ut over selvtilliten sånn at jeg ikke turte å presse på hardt nok.  Det var jo bare ca 60% av de som startet som kom til mål. Og jeg hadde ingen problemer med sykkel, kroppen eller generell motivasjon. Dermed tror jeg egentlig at jeg knotet mindre enn gjennomsnittet men noe mer på løype og næringsinntak. Mange andre hadde verre problemer med utstyr, psyke og kroppen. Og det er jo mer avgjørende for om man fullfører. Men jeg er sikker på at jeg bare ved å ha en litt råere innstilling kunne kommet inn minst en dag tidligere selv med det samme veivalget. Hvis følelsen er at man er på tynn is tør man ikke å kjøre seg så hardt.

 

saktetur skrev (4 timer siden):

Fantastisk god lesning disse rapportene dine med beskrivelser av opp og nedturer. Gratulerer med vel gjennomført og takk for at du deler👏

Det var også veldig nyttig og lærerikt for meg å gå gjennom rittet. Mye som jeg har lurt på ble klarere mens jeg skrev.

[Eirikur]

Takk for interessant og underholdende lesning!

[Supermann]

Fantastisk lesing. Tusen takk.

[loki]

Veldig bra, takker!

[Vemod Zachariassen]

Artig lesnad. Takk for at du tok deg bryet!

[larsfn]

En fornøyelse å lese! Takk

[Dingo]

Tusen takk for at du deler, alltid et høydepunkt å lese!

 

Vet ikke om du har leste denne, men kanskje andre i publikum her synes den er interessant: https://www.jameshouston.com/tcr/

Om en som syklet TCR på Brompton. Hva blir det neste? Enhjulssykkel?

Endret 22. november 2023 av Dingo

[Sun Flyer]

Dingo skrev (18 timer siden):

Tusen takk for at du deler, alltid et høydepunkt å lese!

 

Vet ikke om du har leste denne, men kanskje andre i publikum her synes den er interessant: https://www.jameshouston.com/tcr/

Om en som syklet TCR på Brompton. Hva blir det neste? Enhjulssykkel?

Nå har jeg lest den selv om det var fra fjorårets ritt. Veldig grundig og fint lagd. Jeg er litt overrasket over at det er så mye om utstyr. Man skulle jo tro dette var noe man gjorde for å holde utstyrjaget nede og bare konsentrere seg og selve syklingen, men her var mer om utstyr enn på en gjennomsnitts rapport. Inntrykket rettet seg opp når han kom i gang etter den første seriøse utstyrskrisa. Veldig flott rapport. 

Ellers kan jeg også anbefale rapportene fra Will Vousden. Han var av de raskeste i feltet. Will Vousden | Stories from an ultra-cyclist

[torhovland]

Har du fått noko oppklaring på kvifor du punkterte så hinsides ofte? Punkterer du ofte i Bergen også?

Eg kan berre hugse å ha hatt tre punkteringar totalt dei siste fire åra. Ingen av dei på landevegssykkel, bortsett frå ein slangelaus som tetta seg sjølv. Så denne delen av historia di synest eg er litt underleg.

Eg ser du køyrer rammeveske med drikkeblære. Korleis vurderer du dette opp i mot halv rammeveske med drikkeflasker under? Eg ser poenget med meir kapasitet og enklare tilgang til drikke, men på den andre sida, er det ikkje meir styrete å fylle drikkeblæra? Og meir arbeid å suge vatn ein meter opp?

Endret 23. november 2023 av torhovland

[jimlondon]

11 hours ago, Sun Flyer said:

Nå har jeg lest den selv om det var fra fjorårets ritt. Veldig grundig og fint lagd. Jeg er litt overrasket over at det er så mye om utstyr. Man skulle jo tro dette var noe man gjorde for å holde utstyrjaget nede og bare konsentrere seg og selve syklingen, men her var mer om utstyr enn på en gjennomsnitts rapport. Inntrykket rettet seg opp når han kom i gang etter den første seriøse utstyrskrisa. Veldig flott rapport. 

Ellers kan jeg også anbefale rapportene fra Will Vousden. Han var av de raskeste i feltet. Will Vousden | Stories from an ultra-cyclist

Det er én side om utstyr. Det er en nettside, så du kan bruke menyen til å gå til delen som interesserer deg, og du kan hoppe over delene som ikke gjør det. God reise!

[Sun Flyer]

torhovland skrev (52 minutter siden):

Har du fått noko oppklaring på kvifor du punkterte så hinsides ofte? Punkterer du ofte i Bergen også?

Eg kan berre hugse å ha hatt tre punkteringar totalt dei siste fire åra. Ingen av dei på landevegssykkel, bortsett frå ein slangelaus som tetta seg sjølv. Så denne delen av historia di synest eg er litt underleg.

Eg ser du køyrer rammeveske med drikkeblære. Korleis vurderer du dette opp i mot halv rammeveske med drikkeflasker under? Eg ser poenget med meir kapasitet og enklare tilgang til drikke, men på den andre sida, er det ikkje meir styrete å fylle drikkeblæra? Og meir arbeid å suge vatn ein meter opp?

Punkterer sjelden hjemme. Men inntrykket nå er at gp5000 for dekk og slange ikke tåler så mange km. Oppakning sliter mer på dekkene. Går nok tilbake til Schwalbe neste gang. Men husk på at gruspartiene var tildels værre enn Bright Midnight. Rammevesken med drikkeblære er pga jeg bruker liten ramme og det er vanskeleg få plass til både flasker og halv rammeveske. I tillegg er det aero og gir en fin vektfordeling. Men selvfølgelig er det ulemper også. Disse minimeres dersom man har en flaske eller to på lur i tillegg. 

En ting man kan vite er at kroppen ikke tar opp så mye vann i timen. Så om man kaster innpå en halv liter går mesteparten rett ut igjen. Så små slurker gjennom sugerør gir teoretisk bedre utnytting av vannet.

[torhovland]

Takk for ein utruleg rapport. Eg er veldig imponert over gjennomføringa av ein tur som er krevande på så mange måtar. Eg er nesten like imponert over at du har klart å rekonstruere så mange detaljar i rapporten.

I prologen gjennom Danmark såg det ut til at du ikkje hadde skrudd av automatisk re-ruting i Garminen. Det er kanskje OK til generell navigering frå A til B, men som du opplevde fungerer det svært lite tilfredsstillande når ein skal forsøke å følge ei planlagt rute. Du fekk skrudd av dette før TCR, ikkje sant (sånn at den heller berre gir beskjed når du er ute av kurs)? Eg såg ikkje så mykje av det i sjølve rittrapporten, der såg det ut til at det største problemet var tvilsame val av sidevegar gjort av Ride with GPS. Det har eg lagt merke til sjølv, at den meir enn gjerne veljer ein krøkkete grusveg dersom den kan unngå nokre hundre meter av det den opplever som ein trafikkert bilveg. Strava har langt meir fornuftig ruting, ettersom den baserer seg på kor folk faktisk syklar.

On 11/12/2023 at 1:23 PM, Sun Flyer said:

Men jeg er sikker på at jeg bare ved å ha en litt råere innstilling kunne kommet inn minst en dag tidligere selv med det samme veivalget. Hvis følelsen er at man er på tynn is tør man ikke å kjøre seg så hardt.

Dette høyrest ut som kloke ord, og noko eg skal legge meg på minnet. Ha trua!

[Sun Flyer]

torhovland skrev (23 timer siden):

Takk for ein utruleg rapport. Eg er veldig imponert over gjennomføringa av ein tur som er krevande på så mange måtar. Eg er nesten like imponert over at du har klart å rekonstruere så mange detaljar i rapporten.

Det skjedde mye mer enn det jeg skrev om. Du kan virkelig glede deg til Atlas. En tur som blir med deg leeenge.

torhovland skrev (23 timer siden):

I prologen gjennom Danmark såg det ut til at du ikkje hadde skrudd av automatisk re-ruting i Garminen. Det er kanskje OK til generell navigering frå A til B, men som du opplevde fungerer det svært lite tilfredsstillande når ein skal forsøke å følge ei planlagt rute. Du fekk skrudd av dette før TCR, ikkje sant (sånn at den heller berre gir beskjed når du er ute av kurs)? Eg såg ikkje så mykje av det i sjølve rittrapporten, der såg det ut til at det største problemet var tvilsame val av sidevegar gjort av Ride with GPS. Det har eg lagt merke til sjølv, at den meir enn gjerne veljer ein krøkkete grusveg dersom den kan unngå nokre hundre meter av det den opplever som ein trafikkert bilveg. Strava har langt meir fornuftig ruting, ettersom den baserer seg på kor folk faktisk syklar.

Tja. Nei, jeg fant aldri ut hvordan jeg skulle slå av rerutingen. Men etter type sveits sluttet jeg stort sett å bruke den egentlige ruten min bortsett fra parcourene, så akkurat dette problemet ble sjeldnere.  Brukte telefonen mer. Hovedproblemet var kanskje at enheten var utrolig treg. Når den startet re-ruting var den som låst i 5 minutter. Da burde jeg heller kunnet zoome kartet ut for å se om streken kom inn på bedre vei lengre framme. Men det var håpløst. Når jeg skulle laste opp fil til strava på slutten av dagen brukte den gjerne 20 minutter. For et par måneder siden kom det en firmwareoppdatering. Etter dèt ble den minst tre ganger så rask. Meget svakt av garmin at det tar et halvt år fra en enhet blir lansert til den viser sitt potensiale. I tillegg er det fremdeles kun en ladekabel som kan lade den opp og det er den samme som jeg brukte i sommer (og det er ikke den som fulgte med). Batteritiden den stipulerer stemmer aldri.

Det med å basere seg på hvor andre sykler er ikke alltid lurt. Det går et mtb-ultraritt i hellas Hellenic Mountain Race; og f.eks "snarveien" i Hellas gikk jo over der. Dermed så det jo ut som dette var en mye brukt sykkelrute i heatmap... Mer brukt enn veien rundt. Det var kanskje noe av grunnen til at så mange valgte den.

torhovland skrev (23 timer siden):

Dette høyrest ut som kloke ord, og noko eg skal legge meg på minnet. Ha trua!

I etterpåklokskapens lys er det enkelt 😄

 

[anderfo]

Så er stoppestedene klare for neste utgave (bilde fra Fb) 

Endret 7. desember 2023 av anderfo

[Sun Flyer]

Ruten ser flott ut, det er bare å melde seg på! Jeg har lovd kjerringa at jeg holder meg hjemme neste sommer...