TCR#9 referat

[Sun Flyer]

Sveinung1 skrev (7 timer siden):

Jeg er jo klar over at du digger Sherry; men å si at en bro er blitt berømt pga henne er vel å tøye strikken??😎😎

Jeg lo høyt over episoden med snegl på telefonen 😂 det er sånne absurde situasjoner som gjør ultra så artig. 

Den er da berømt i instagramsyklistmiljøet 🙂

[Sun Flyer]

Legendarisk skrev (3 timer siden):

 Er det noen klare kriterier for å få delta på TCR?

Håper selv en dag å delta - må bare heve formnivået mitt mange hakk først.😅 

Noen forslag til hvilke(t) ultraritt det er lurt å begynne ultrarittkarrieren med?

Hvor bor du? Jeg anbefaler å begynne med å sykle noen brevet'er med din lokale randonneur klubb. Men hvis du bare skal kjøre på tenker jeg Race around the Netherlands – Adventure Bike Racing eller BikepackingAroundNorway – Adventure Bike Racing.

Jeg begynte med det i sør norge, men hadde da syklet alle brevet-distansene. Hvis du foretrekker heller grus enn asfalt er det også mange muligheter f.eks Bright Midnight som starter på Tolga i sommer. 

[Legendarisk]

Sun Flyer skrev (20 timer siden):

Hvor bor du? Jeg anbefaler å begynne med å sykle noen brevet'er med din lokale randonneur klubb. Men hvis du bare skal kjøre på tenker jeg Race around the Netherlands – Adventure Bike Racing eller BikepackingAroundNorway – Adventure Bike Racing.

Jeg begynte med det i sør norge, men hadde da syklet alle brevet-distansene. Hvis du foretrekker heller grus enn asfalt er det også mange muligheter f.eks Bright Midnight som starter på Tolga i sommer. 

Bor rett utenfor Oslo. Takk for tips! Bikepacking Around Norway var jo en voksen distanse, men hadde vært gøy å bare begynne med et *smell*. Går det ikke, så går det ikke. Det blir jo en opplevelse uansett. Bright Midnight høres jo også ut som en morsom og slitsom fornøyelse!

Endret 27. oktober 2023 av Legendarisk

[Gråstein]

Hva er de beste tipsene mot løsbikkjer?

Jeg skal ikke skryte på meg mye eksotisk sykkel, men på en jobbtur i Romania fikk jeg lånt en sykkel og skulle sykle Transfagarasan. Endte med at en av gårdshundene fikk tak i leggen min. Etter det har jeg vært litt bekymret..

[Ndreas]

Tenkte på det på forrige grustur, en kjepp festa til overrøret? 😄

[anderfo]

Det finnes utallige sider med tips mot "dog attacks" ifbm TCR, et av tipsene handlet om å ha et hissig ansiktsuttrykk, et annet handlet om en dings i lomma som kunne lage ultralyd, og noen tips handler om å bruke pinne eller stein. Å sykle fra dem kan funke nedover, men vanligvis ikke oppover. 

[Sun Flyer]

Legendarisk skrev (3 timer siden):

Bor rett utenfor Oslo. Takk for tips! Bikepacking Around Norway var jo en voksen distanse, men hadde vært gøy å bare begynne med et *smell*. Går det ikke, så går det ikke. Det blir jo en opplevelse uansett. Bright Midnight høres jo også ut som en morsom og slitsom fornøyelse!

Meld deg her, så få r du oversikt over brevet'ene. Audax Club Norge | Facebook

[Sun Flyer]

Gråstein skrev (3 timer siden):

Hva er de beste tipsene mot løsbikkjer?

Jeg skal ikke skryte på meg mye eksotisk sykkel, men på en jobbtur i Romania fikk jeg lånt en sykkel og skulle sykle Transfagarasan. Endte med at en av gårdshundene fikk tak i leggen min. Etter det har jeg vært litt bekymret..

Jeg prøvde litt forskjellig. F.eks å ta med en kjepp. Funket ikke for meg, da det ble stress å frakte den på en sånn måte at den alltid var klar. Brukte mest å banne høyt nok og vifte med armene. Det som helt sikkert funker er å gå av sykkelen og snakke normalt til bikkjene. Så holder man sykkelen mellom seg og bikkja.  Men man skal ha god selvtillit for å gjøre det sånn. Og det er vanskelig hvis det er mange om gangen..

[Sun Flyer]

Etappe 10 – I fengsel sammen med Tony ?!

Jeg er ganske uthvilt når jeg våkner i 04-tiden. Frokosten blir en crossaint og så kan jeg supplere underveis med sjokolade som har stivnet igjen etter å ha vært smeltet.

Det er ikke bare å kjøpe sjokoladeaktige ting her. Det bør man ikke gjøre før tidlig kveld og så får man sikte på å spise det opp innen neste formiddag da temperaturen blir så høy at alt smelter. Det blir veldig grisete i veskene dersom noe som er åpnet smelter.. har jeg hørt av en venn..

 

Jeg er ute av hoteller kl 04:45 og legger rolig avgårde. Veien er asfaltert! Og dette er mye enklere km enn i går. Ca 10-15 syklister har passert mens jeg har vært i ro på mafiahotellet. Det er ikke avskrekkende mange i og med at jeg var i ro i hele 9 timer. Flere av dem har overnattet i byen Peshkopi som bare er 20 km videre på ruten. Det er et koselig sted som ligger på ca 650 moh.

Peshkopi - Wikipedia

Allerede 05:45 triller jeg gjennom byen. Det naturlige ruten holder seg på hovedveien forbi sentrum, men min slurvete rute går gjennom bakgater. Det er forsåvidt greit, jeg taper ikke mye på å få sett litt i denne pittoreske byen.

Ut fra det jeg ser virker byen som ganske primitiv. Men her jobbes det mye med å utvikle turismen. Men fjellene og den fantastiske naturen ligger alt til rette for spennende opplevelser. F.eks er dette et sted som er perfekt for terrengsykling. (208) Peshkopi DIBER | Mountain Biking in Albania | pjesa 1 - YouTube

 

Siden det er såpass tidlig er det rimelig dødt. Jeg benytter sjansen til å kvitte meg med en utslitt Castelli shorts i en container som ikke er overfylt. Den ligger like ved slumstrøket i byen så det kan jo hende den blir gjenbrukt til noe.

Jeg har vekslet mellom to shortser. Men den eldste begynner nå å rakne og det er såpass kort igjen at jeg tar sjansen på å kaste den.

Etterpå kommer jeg inn på hovedveien igjen.

Etter en liten klatring dukker det opp en bensinstasjon. Der får jeg handlet meg flere matlignende produkter som jeg kan tygge på videre. Stasjonen er nettopp åpnet og det er stille, så jeg rekker å prate litt med eieren som faktisk er god i engelsk. Har spør om jeg også skal til Thessaloniki, noe jeg bekrefter. Det har vært mange syklister innom, så han har fått litt oversikt. Så spør han hvilket av landene jeg liker best. Jeg sier at jeg er usikker, men kanskje slovenia. Så skryter jeg litt av Albania; spesielt vennligheten til folk her. Da svarer han «The albanian people is nice. But the goverment is Mafia.». Jeg får litt å tenke på. Det ER seriøse utfordringer her. Men for et potensiale.

Nå er det bare 15 km til neste riksgrense; vi skal inn i Nord Makedonia. Nord-Makedonia – Wikipedia

På grensen er det kø av syklister. Nå er alle våknet og klokken er 07. Det er på hyggelig å hilse på noen av de andre. Spesielt er hyggelig å prate med Marcos Buena.

Marcos de Paiva Bueno (@bikesutras) • Instagram-bilder og -videoer

Han er bosatt i Oulu – Finland. Som ultrasyklist er han meget erfaren. Har syklet Northcape4000, Silkroad mountain race, Tcr, Trans Am Bikerace, Badlands og mye annet. Det gjør godt å høre at han mener at parcour 3 var på nivå med de tekniske delene av Silkroad Mountain Race. Forøvrig er stemningen bra! Inngangen til Nord Makedonia er ganske flat og lettsyklet.

Det fortsetter også sånn et stykke. Marcos sier at vi skal sykle et nydelig stykke nå, og det har han rett i. Alfabetet her er annerledes, men først kommer vi altså til en landsby som de fleste bare freser igjennom. Den ser litt fattigslig ut, fattigere enn der vi kom fra.

Men så kommer vi til en innsjø og skal sykle noen timer langs denne. Her er det flott! Innimellom er det noen hus og litt forskjellig.

Her lever forskjellige religioner sammen uten å sloss. Fint å se.

 

Men når innsjøen tar slutt er det langs en elv til byen Ctpyra. Utenfor her finner jeg et «supermarked». Her kjøper jeg litt mer mat og en liter yoghurt. Jeg prøver å hive innpå en hel liter. Det går ikke så bra, her burde det vært noe sterk mat i tillegg..

Og så treffer jeg en slags folkemusikkgruppe som står og øver.

Byen ligger i enden av Ohridsjøen som er mest spennende på østsiden. Der skal ikke jeg. Det er andre siden som gjelder. Etter å ha passert et Las Vegas-aktig Casino blir det øde før det går oppover en bratt bakke. Jeg har nå lært meg at grensepostene enten ligger på toppen av en bakke eller i bunnen av en dal. Her er det på toppen av en bakke. Det er skikkelig varmt å sykle opp da luften står helt stille. Jeg stopper ved en søppelcontainer, tømmer ut resten av yoghurt'en og blir kvitt kartongen. Grensepasseringen går greit og jeg er tilbake i Albania klokken 11:10. Dette går som ei kule.

Da er det kjapt nedover til den nevnte innsjøen og plutselig sykler jeg på en kjempelang strandpromenade. Dette er et helt annet Albania enn der jeg startet i dag tidlig. Det er litt spesielt å sykle langs en strandpromenade i sydentemperatur nesten 700 meter over havet. Men når innsjøen slutter skal vi lenger opp igjen. Der ligger også byen Pogradec. Pogradec - Wikipedia

Dette er et flott feriested på høyde med mange mer kjente destinasjoner. Det ligger en strandbar med grill litt før sentrum, så jeg tar en lunsj der. Nydelig.

 

Hvis man spiser litt for mye får man en peak på blodsukkeret. Da pøser kroppen på med insulin for å få det ned på normalt nivå. Men når man da sykler i tillegg som også senker nivået blir det fort veldig lavt; motsatt av det man vil ha. Selv om man har fått energi i massevis blir man for slapp til å utnytte den. Dette er iallefall slik jeg i ettertid forklarer det. Så relativt slapp og energiløs hangler jeg meg ut av den interessante byen. Selvfølgelig er min rute gjennom mer omfattende og knotete enn de andres, så både Jim Armshaw og Marcos Bueno passerer uten at jeg merker det. Men etterhvert kommer jeg inn på hovedveien som er lettsyklet hvis det ikke var for motvinden.

Jeg passerer de to igjen ved å la være å stoppe i Korce. Korçë - Wikipedia

Det angrer jeg på etterhvert siden det er øde lenge nå. Men det var litt for tidlig etter lunsjen i Pogradec. Resultatet er at jeg faktisk går tom for vann. Heldigvis dukker det plutselig opp en fontene der jeg fyller opp drikkeblæren. Det er bare litt dumt at det er kupert videre. Drikkeblæren tar jo tre liter og det er ikke alltid man bør fylle den helt da det ikke er ubetydelig vekt involvert. Fasiten er likevel at dette ikke var så dumt. Etter fontenen er det skikkelig motbakke og på toppen gjør jeg en tabbe ved å ikke bare følge hovedveien, men kjører inn på en sidevei som er skikkelig neglisjert. Det går opp og ned og har plutselige korte gruspartier. Min teknikk på sykkelen er ganske dårlig, men pga jeg er nødt klarer jeg faktisk å utføre et par vellykkede bunnyhopp over ødelagt asfalt. Wow..

Vel, etterhvert passerer jeg en landsby med en liten butikk. Jeg kjøper etpar 7dayspakker cola og is. Veien videre blir gradvis dårligere men går gjennom et fantastisk landskap.

Nå er solen lavere og temperaturen grei. Men etterhvert blir veien helt jævlig og til slutt er det ren grusvei. Antagelig skal den oppgraderes, for det står noen anleggsmaskiner her og der. Vi er nå rundt 900-1100moh.

Mørket faller på. Jeg føler meg ikke så verst, så i natt blir det bare å kjøre gjennom. Espen har tatt litt innpå, så jeg skal åpne gapet bak til han og prøve å ta igjen det jeg tapte på mafiahotellet og den altfor korte dagen i går. Men grusveien her går meg på nervene. Plutselig i mørket dukker det opp en campingplass med restaurant. Jeg ryker på en middagstopp. Litt skikkelig mat skader ikke, og jeg skal jo uansett sykle gjennom natten. Jeg får meg en skikkelig burger med chips og cola.

En en tur på toalettet. Interessant når dassen bare er en marmorgreie i golvet.

Etterhvert er jeg videre og jammen tar grusveien slutt også. Når jeg kommer til den lille landsbyen Leskovik - Wikipedia er det kort til Hellas. Så jeg stopper ikke, klokka er 23 og jeg føler meg bra og er klar for en natt på sykkelen. Mange av de jeg har sett i dag stopper her. Jeg triller ned til grensen som denne gangen ligger i en dal. Det er en effektiv bakke der jeg i løpet av 10 km skal fra 1100 til 350 moh.

Men ting går ikke alltid som man har tenkt..

Der nede er det ganske mørkt og bommene er nede. Jeg lirker sykkelen under og rusler til grensekontrollen som er stengt. Så kommer tollerne ruslende. De lukter sprit. Jeg skjønner ikke når grensen egentlig stengte, men tipper det var kl 21 eller 22. Og så har gutta gått på pub'en etter jobb. Jeg prøver å prate meg gjennom men lykkes ikke. De sier at det nettopp kom en annen syklist som har fått et rom til i morgen. De vil helst ha passet mitt, men jeg får beholde det. Så blir jeg geleidet inn på rommet som er en celle for kriminelle. Pansret dør og gitter foran vinduene. Der er også Tony Traverso som passerte meg når jeg var på restauranten. For å være Fransk er han god i engelsk, så vi får pratet litt før vi legger oss. Huset er gjennomvarmt og vinduene kan ikke åpnes skikkelig. Sengene har skittent sengetøy som vi får «låne». Så da blir det tvangspause til de åpner i morgen kl 07. Kjipe greier...

Ca 01:30 får vi også selskap av svenske Eric Ringqvist.

Av trackingen ser jeg at italienske Andrea Boscolo lurer seg gjennom kl 03:15. Det skulle jeg også gjerne ha gjort..

Jeg er klar for å bli ferdig med Albania. En ulempe med landet er at telenor ikke har avtale med noe lokalt selskap. Så man må kjøpe datapakker hele tiden for å sjekke ting og lage rute. Jeg hadde jo en nesten ok rute her, men av og til måtte jeg opp med kart for å sjekke noen detaljer og da røk datapakkene ut hele tiden.

Tcr#9 part 10. | Ride | Strava

Endret 27. oktober 2023 av Sun Flyer

[anderfo]

Sun Flyer skrev (21 timer siden):

Etappe 10 – I fengsel sammen med Tony ?!

(…)

Hvis man spiser litt for mye får man en peak på blodsukkeret. Da pøser kroppen på med insulin for å få det ned på normalt nivå. Men når man da sykler i tillegg som også senker nivået blir det fort veldig lavt; motsatt av det man vil ha. Selv om man har fått energi i massevis blir man for slapp til å utnytte den. Dette er iallefall slik jeg i ettertid forklarer det. Så relativt slapp og energiløs hangler jeg meg ut av den interessante byen.

Det hadde trolig vært interessant for deg å sykle med en CGM (kontinuerlig glukosemåler) på en slik konkurranse! En typisk «Freestyle Libre 3» (fra Abbott) eller den nesten identiske idrettsvarianten «Supersapiens» vil vare i 14 døgn på arma di hvis du taper den godt nok. Eventuelt en Dexcom G6 som koster mer, men som er enklere å få inn på Garmin-dingsen på styret. Du kan få opp målingene «live» på Garmin-dingsen, samt i Garmin Connect, Trainingpeaks/WKO5 o.l. etterpå hvis du er interessert i tall.

Selv får jeg slike målere utlevert gratis på sykehusapoteket, men kostnaden er at jeg må styre blodsukkeret helt uten hjelp fra bukspyttkjertelen…

Supersapiens o.l. er nå forbudt for ikke-diabetikere i UCI-ritt (av ukjente årsaker…), men på ultrasykling er det trolig lov. Så kanskje du skal finne deg en diabetiker du kan låne en CGM av i et par uker neste gang du skal på TCR 😉

[Sun Flyer]

anderfo skrev (2 timer siden):

 

 

Supersapiens o.l. er nå forbudt for ikke-diabetikere i UCI-ritt (av ukjente årsaker…), men på ultrasykling er det trolig lov. Så kanskje du skal finne deg en diabetiker du kan låne en CGM av i et par uker neste gang du skal på TCR 😉

Sherry brukte jo en sånn på tcr, så jeg. Og hun har lagd en video om det nå nettopp. Bare ved å se den gikk det opp et slags lys for meg. Det er interessant.

 

[zwift]

Fantastisk fin lesning. Får lyst til å prøve noe sånt selv når jeg leser så levende skildringer som dette. Ikke like ekstremt som TCR, kanskje, men ultrasykling av noe slag. Må være en fantastisk følelse av mestring etter å ha kommet gjennom tøffe dagsetapper, og etter hvert hele rittet. 

(… og i en tid hvor alt dokumenteres i videoer på YouTube og Instagram, er det herlig å lese en skikkelig tekst. Floskelen om at «et bilde sier mer enn 1000 ord», er bare ikke sann).

[Sun Flyer]

Etappe 11 – Hellas og gruspartiet fra helvete + mer ruteproblematikk

Jeg føler meg litt snurt på morgenen. Meningen nå var jo å sykle om natten og så ta en siesta når dagen var på det varmeste. Nå er jeg nødt til å sykle gjennom den varmeste tiden av dagen. Det var heller ikke spesielt god søvn på «Cella». Tony var forvirret om når kl 7 egentlig var siden gresk tid er en time tidligere, så han stod likegodt opp og begynte å bråke en time for tidlig. Ingen skjønnhets søvn på meg, altså.. Når vi kommer oss ut av huset er det flere syklister her. Først må vi alle sjekkes ut av Albania før man kommer til den greske kontrollen. Det blir litt kø og vel..ikke spesielt god stemning. For det er også mange lokale som pendler igjennom her og de liker ikke at vi syklistene presser oss fram i køen..

Når vi blir ferdige i passkontrollen kommer det umiddelbart en bakke som tar oss fra 350 til 780 moh. Gutta presser brukbart på oppover og ganske snart blir jeg frakjørt av Tony Traverso, Michael Ganz, Jim Armshaw, Erik Ringquist og Carlo Mascia mens Marcos Bueno tar det med ro. Etterhvert triller jeg ned til Kalpaki (Kalpaki - Wikipedia) der det er et supermarked. Her er det et helt annet utvalg enn på matbutikker i Albania. Så jeg kjøper brød, ost og skinke samt mye frukt og Juice. Føler meg litt sunn nå 🙂

Mens jeg er der kommer Espen forbi. Det er hyggelig å se han, men likevel irriterende, for hvis jeg hadde kommet meg over grensen i går kveld ville jeg vært 100km foran nå.  But it is what it is. Han er i tillegg raskere avgårde enn meg.

Bruker som vanlig for lang tid på spisingen, men mener jeg har kontroll på cut off-tiden til cp4 som er i morgen klokka 12.

Veien videre er jeg litt usikker på da min egen løype er veldig kupert. Men følger den under tvil. Dette er ganske dårlig planlagt, for mindre enn to timer senere er jeg i byen Ioannina – Wikipedia. Dette er en ordentlig by som er litt størrelse på, og vi er bare 60km inn i etappen, så jeg burde selvfølgelig ventet med å handle til jeg kom hit. Det er uansett nesten umulig å la være å stoppe, og jeg faller for fristelsen til å kjøpe noe så unyttig som en is. Nå har varmen meldt sin ankomst og det er 30+ grader. Mer skal det bli.

Videre deler feltet seg i to. De fleste tar en litt kort med utrolig kupert og bratt løype mot parcour 4a. Der går også min egentlige løype. Jeg tar fram google-damen og finner en lengre men bare rimelig kupert løype som ender samme sted, nemlig til parcour 4a som slutter i en liten by langt oppe i fjellene.

Nå blir det ordentlig varmt. Jeg tåler ikke dette spesielt bra. Når jeg ser et busstopp med litt skygge må jeg bare stoppe og spise litt og drikke masse. Det er sløsing med tid, men jeg er i overlevelsesmodus og bryr meg ikke om dèt. 

Jeg kjemper meg videre og når høyden blir ca 800moh blir er det en anelse kjøligere. Det skal sies at det er utrolig vakkert her.

Så raser jeg nedover en bratt vei. Plutselig dukker det opp en restaurant der jeg blir stoppet og påspandert noe å drikke. Får også fylt opp drikkeblæren som også trengs. Husker å hive oppi et par tabletter med elektrolytter. Triller fort videre nedover til en elv før det går oppover på den andre siden. Nå møtes vi med de som tok den kortere veien. Jeg har tapt litt i forhold til dem, men det er pga jeg har stoppet i busstoppet, ikke pga farten. Det er varmen som plager meg mest. Hadde ikke skadet med lettere gir heller. Heldigvis går det mot ettermiddag og her i fjellene betyr det at en lavere sol ikke vises hele tiden, dermed blir temperaturen stedvis litt mer levelig. Parcouren starter i en landsbyby ved navn Pramanta (Pramanta - Wikipedia) . Det er et nydelig pittoresk sted. Der Møter jeg Espen igjen. Vi prater litt. Det har seg sånn at parkour 4a og parcour 4b ligger ganske kort fra hverandre. Men mellom dem er det et fjell på 2000moh. Det går en 30km lang grusvei over fjellet. Man kan da velge å ta denne og få en grusklatring på 1000hm på de første 15 km og så nedoverbakke til neste parcour. Men man kan også lage en rute rundt fjellet. Denne har asfalt hele veien, blir 85km lang  men med 2000hm klatring. Espen er på landeveissko og velger veien rundt. Jeg utsetter bestemmelsen men Tony som jeg overnattet med var klar på at her skulle det kjøres grusvei. Vi har funnet et bilde av veien på koomoot. Hvor ille kan det egentlig være?

Parcouren går altså fra Pramanta til Melissourgi som ligger på ca samme høyde.( Melissourgi | Destinations in Tzoumerka Epirus Greece (discovertzoumerka.com))

Mange velger da å snu kjøre tilbake og rundt fjellet. For å komme til parcour 4b som starter i landsbyen Theodoriana - Wikipedia . Jeg tar en middag på den lokale tavernaen og konfererer med mine facebook følgere.

De er selvfølgelig delt på midten så jeg tar en avgjørelse om å gå for grusveien. Der har jeg ruten klar (tror jeg). På tavernaen får jeg de også til å lage noe greier jeg kan ta med over natta. Dette er jo på grensen til veldig smart! Kroppen er litt sliten av sykling, så om jeg må gå litt er det mye fin restitusjon i det. Etter de 15 km er det uansett samme lengde nedoverbakke, så «what could possibly go wrong?»

Jeg får jo et hint ganske tidlig i og med at sykkelen er punktert framme når jeg skal starte igjen. Ok, jeg bytter slange og pumper som faen mens myggen leker seg rundt meg. Når jeg er i gang er det skumring og blir straks mørkt. Veldig mørkt. Starten av "snarveien" er uventet vanskelig. Det er veier som ikke ser ut som noen har brukt samt kryssing av elveleier. Vei som er tatt av flom. Veltede trær over. Mye som er galt. Jeg lurer etterhvert på om jeg Ridewithgps har lurt meg. Masse sykkelbæring som er vesentlig mer krevende enn f.eks den lange hike-a-bike'en på Bright Midnight. Spesielt en gang når jeg måtte dytte sykkelen opp på en fjellhylle og så klatre etter mens jeg holdt meg fast i et tre og så knekke løs sykkelen etterpå før det var en lengre gåing i meterhøyt gress og siv. Dette hadde hms-ansvarlig på jobben aldri gått med på.

Etter å sjekket sporet til noen andre på strava og sammenlignet med ruten min har det vist seg at jeg min rute ikke var riktig på denne delen. Jeg skulle ha gått litt tilbake etter middagen og funnet avkjørselen til det riktige grusveien. For når jeg har holdt på i en liten times tid sier garmin at om 0,6 km skal jeg svinge til høyre innpå en uasfaltert vei. Det stemmer og da er jeg inne på en linje av mange syklister som skal tilbringe natten i fjellheimen sammen med bla meg.. Her er en koselig video der man kan se hvordan jeg roter mens de andre har ok flyt på den egentlige grusveien. Her taper jeg masse tid og noen plasseringer.

Jeg har jo nå blitt tatt igjen av mange som har ligget bak meg lenge. En av disse er Radu Christian fra Romania. Har kommer bakfra og er veldig pratsom. Saken er at han har hørt det skal være tre gårder med vaktbikkjer på veien opp. Etter den tredje er vi oppe.. Så vi holder oss i nærheten av hverandre sånn for sikkerhets skyld. Vi prater litt. Han er egentlig i par-klassen sammen med kona, men hun gav opp for noen dager siden. Håper ekteskapet varer likevel 😉 I Romania arrangeren han en 1000km randonneur event på grus. Så han vet godt hvordan han skal håndtere bikkjer. I tillegg sier han at i romania er det mye bjørn, så derfor skjønner han at bøndene må ha hunder som kan varsle. Han mener at det er helt unødvendig her. Det vi ikke vet er at like bak oss kommer det en fyr som traff en bjørn her ca en halvtime etter at vi var passert..

Ellers har han blåtannhøyttaler montert på styret som meg. Og midt opp på fjellet setter han på noe fæl musikk og synger med. Senere vet jeg at det er et triks for å holde ville dyr unna. Takk Radu!! Uansett hvor galt ting går er det alltid noe positivt òg. Praten med Radu var et høydepunkt. 

På toppen tar jeg igjen John og Sarah; paret jeg traff første gang i Sveits over gotthardpasset. Begge stiller med grusdekk og det skulle jo vært perfekt her. Men bare John er flink på å håndtere sykkelen her. Sarah har dessverre mistet sitt gode humør. Nå er det mest banning. På vei over toppen blir jeg liggende å «leapfrogge» Sarah og John. Sara lærer meg ordet «Gnarly» som betyr forbanna ubrukelig underlag som kan brenne i hevete. John er dyktig nedover og venter på henne. Det er ikke akkurat kjempestemning mellom dem, håper de tar seg inn.. Jeg lærer noen triks av å følge ham og blir stadig modigere. Det går som det må gå og 150 meter før grusen er slutt punkterer jeg foran enda en gang. Sånn blir det når man tar sjanser og er tøffere nedover bakkene fulle av pukk med fullastet sykkel. Akkurat når jeg syns det begynte å bli litt artig..

Bremsene på nye shimano 105 er forresten jævlig bra. Mye bedre enn forrige generasjon. Når jeg omsider kommer til Theodoriana går selvfølgelig løypen min gjennom noen bakgårdsveier til det punktet parcour 4b starter. Men dette er et nedoversegment på asfalt. Trodde jeg. Det har nok gått et ras eller så har elven flommet over veien. Så den er helt ødelagt og blir nok ikke reparert skikkelig med det første. Unngår å punktere, så da er det bare å trille videre ned. Jeg husker dette stedet fra ruteplanlegingen. Når man er nede er det et veikryss inn på en større vei. Her nektet rwgps å lage rute pga noen tunneler. Men det står ingen steder at de er ulovlige så da må man bare ta dem. Klokka er uansett 03 på natta, så det er ingen trafikk. Synd jeg er for trøtt til å utnytte det. Kl 03:45 passerer jeg et sted med noen benker. Det ligger allerede en syklist på den ene, det viser seg å være Jim Armshaw som jeg har truffet noen ganger i dag. Jeg bråstopper, tar fram soveposen og legger meg på den ene benken med alle klærne på minus sko. Beholder tilogmed hjelmen, for nå har vi brukt så masse tid at det bare får bli en kort en. .

Kl 05 våkner vi og Jim er rask ut av posen. Jeg må på do og det tar litt ekstra tid i buskene..

Men 05:15 er jeg også avgårde. Det blir en lang morgen.

Og så oppdager jeg interessante ting når jeg kjører trackingen. Sarah og John skiller lag. Hun passerer alle i en voldsom fart, antagelig i en bil eller buss. Håper forholdet tålte dette, begge bryter dessverre løpet nå.

Jeg selv er på en lang rekke av syklister. Det er ikke så mange veialternativer her, så selv min egen løype er ok. Etterhvert begynner det å gå nedover til slettene. I en landsby dukker det opp en liten butikk der jeg stopper for å kjøpe meg noe frokost. Ingen forstår et ord engelsk, men de skjønner hva jeg trenger. Så jeg får et brød, ost og masse juice og cola. De har et bord utenfor der jeg kan spise. Ser at det er 6 mil til cp 4, så da er jeg innenfor tiden. Koselig med mat, Michael Ganz kommer også og vi prater litt. Treffer han igjen senere. Jeg tar det litt forsiktig nedover og blir da tatt igjen av Espen som har hatt gode 5 timer med søvn etter en rolig tur rundt fjellet. Men nå våkner beina så når vi er nede og alle er samlet legger jeg på litt trøkk og sykler fra dem. Trodde jeg.

For nå er det jo flere rutealternativer til Kalapaka (Kalabaka - Wikipedia) der cp4 ligger. Vi ligger pent på rekke helt til de bak meg krysser elven mye tidligere. Vips så er alle de jeg trodde var bak meg passert og når jeg kommer til cp 4 sitter Espen i baren og spiser lunsj...her er "Viggo kødder det til" del 2:

 

Akkurat denne baren; Pub38; har huset mållinjen på flere tidligere tcr inkludert den i fine dokumentaren Onboard the Trancontinental race som ligger på netflix. Onboard the Transcontinental Race | Netflix .

Men denne gangen huser den altså cp 4 og jeg er der klokka 10:10 som er en time og 50 minutt før den tidslimiten. Alle som ikke rekker klokka 12 er ute av rangeringen, men kan likevel få status som fullfører. Når jeg har tatt en cola finner jeg ut at jeg skal ta et hotellrom noen timer og fortsette i kveld når temperaturen er bedre. Nå er det 35 grader... Så da gjør jeg dèt og går for en lang finaleetappe som starter om noen timer.

Tcr part 11. | Ride | Strava

[Oddefa]

Ditt strev er vår kos Viggo. Må ikke sykle TCR med det første kjenner jeg. Litt nysgjerrig på hva slags musikk du velger når du sykler med musikk på ? for motivasjon, for kos eller for å skremme bort dyr slik han du syklet med her ?

[Sun Flyer]

Oddefa skrev (38 minutter siden):

Ditt strev er vår kos Viggo. Må ikke sykle TCR med det første kjenner jeg. Litt nysgjerrig på hva slags musikk du velger når du sykler med musikk på ? for motivasjon, for kos eller for å skremme bort dyr slik han du syklet med her ?

Jeg prøver å finne musikk som passer til det området jeg er i. Det er få ting som kan måle seg med å ligge i tempobøylene og suse gjennom landsbygda i Bosnia med denne på høyttaleren 😉

Men du skal ikke være redd for å delta på tcr. Bare legg litt mer vekt på ruteplanleggingen, så unngår du mange av problemene mine. Det gruspartiet i Hellas skulle jeg gjerne gjort en gang til men på dagtid. Sansynligvis var det fantastisk landskap.

Endret 31. oktober 2023 av Sun Flyer

[runermm]

For noen prøvelse og for noen beskrivelser! 💪👌⭐️⭐️⭐️

Ellers enig med @Oddefa, det haster ikke veldig å slenge seg med på slike ritt.

Summen av utfordringer gjør at dette er godt utenfor komfortsonen, men veldig interessant å lese!

Åpenbart masse spennende og pittoreske steder man sykler gjennom, men muligheten for feilnavigering, gærne bikkjer, ville bjørner, tekniske problemer, «matlignende» produkter og lite vann gjør at man blir betenkt.

[Sun Flyer]

Morsomt at du sier det sånn. For mens jeg postet i går kveld begynte Tony Traverso å sende meg meldinger. Om jeg skal være med neste år... Og så måtte vi jo diskutere natten i Cella. Jeg har nå i ettertid prøvd å finne ut åpningstidene for den grenseovergangen uten å lykkes. Så vi ble enige om at den sansynligvis stenger når pub'en åpner... 🙂

Endret 1. november 2023 av Sun Flyer

[Ndreas]

nm

Endret 1. november 2023 av Ndreas
duplikat

[Gruskverner]

Må bare bifalle alle som takker for at du deler så billedlig og gir oss innsikt i tankene og den stadige tvilen underveis. Mens jeg har lest de tre siste postene har jeg sittet og vært nervøs for om det dukker opp noen fatale problemer med GP5000 25mm-dekket, særlig inn mot den tighte tidskontrollen på checkpoint 4 😄

[Vemod Zachariassen]

Fantastisk lesing! Etter tips frå din medsyklist i Bergen og min bror følgde eg prikken din undervegs.

[Gråstein]

Flere enn meg som er litt bekymret?

[larsfn]

Hva slags frontlykt brukte du på turen? Fikk du ladet enheter noe særlig underveis? Powerbank?

[Sun Flyer]

Siste episode kommer i helgen.

larsfn skrev (2 timer siden):

Hva slags frontlykt brukte du på turen? Fikk du ladet enheter noe særlig underveis? Powerbank?

Jeg brukte en sinewave beacon og en BM secula baklykt. De var på hele tiden, da jeg var bekymret for om bilistene bakfra så meg. Dermed ble det lite lading derfra. Men nok til å holde Garmin 'en oppladet når den aksepterte kabelen. Det viste seg at det var bare en av ladekabelen som virket på Garmin en min...

[saktetur]

Sun Flyer skrev (11 timer siden):

Siste episode kommer i helgen.

Gleder meg😃

[Legendarisk]

Sun Flyer skrev (23 timer siden):

Siste episode kommer i helgen.

Forbanna kult at du tar deg tiden til å dele alt forresten! 

Veldig inspirerende for en sofasliter som meg!😄