Hjelp, det kommer straks en baby! Hva vet jeg ikke?

[stislask]

Å få barn handler ikke først og fremst om praktiske ting. Det er ikke mye du trenger.  De få tingene du har behov for, kan skaffes nokså rimelig. Det praktiske i småbarnsfasen er ganske lett. Noe av det er krevende i form av våkenetter, sykdom og liknende, men det er ikke vanskelig, så lenge vi ikke selv velger å gjøre det komplisert. 

På generelt grunnlag er jeg lite glad i en innstilling om å "sette livet på vent" fordi man får barn. Vi er stort sett de samme menneskene hele livet. Barn endrer ikke på dette. 

Jeg har heller ikke sans for en tankegang der man hele tiden vurderer egen innsats opp mot hva partner bidrar med. Mange lever fra før i transaksjonelle relasjoner og en barnefødsel kan fort forsterke dette.  Det er selvfølgelig mulig å få slike forhold til å humpe å gå i mange år og et helt liv, men det vil aldri bli virkelig bra. 
 

[andersar]

Eirikur skrev (På 20.8.2023 den 22.58):

Ellers et det bare å være "klar" for det som utvilsomt vil bli din sterkeste opplevelse i livet! Vær for all del i nærheten når termin nærmer seg, ikke på langtur!

Joda, barn er kjekt men har du noen gang kjørt 2000 høydemeter nedkjøringer i alpene?

Neida. Joda. 😉

[suverin]

andersar skrev (8 timer siden):

Joda, barn er kjekt men har du noen gang kjørt 2000 høydemeter nedkjøringer i alpene?

Neida. Joda. 😉

Det kan fint kombineres! Man får mye "betalt ferie" fra staten når man får barn. Store deler av far sin permisjon med førstemann var det sykling i Toscana, permisjonen med nummer to var vi i Finale!

Mor og far byttet på å sykle, den som ikke syklet hang med ungene, helt perfekt! Og plutselig er de så store at de vil ned og sykle selv, og man sliter med å holde følge!

Endret 23. august 2023 av suverin

[andersar]

suverin skrev (7 timer siden):

Det kan fint kombineres! Man får mye "betalt ferie" fra staten når man får barn. Store deler av far sin permisjon med førstemann var det sykling i Toscana, permisjonen med nummer to var vi i Finale!

Mor og far byttet på å sykle, den som ikke syklet hang med ungene, helt perfekt! Og plutselig er de så store at de vil ned og sykle selv, og man sliter med å holde følge!

Ja, jeg anbefaler varmt den modellen. Førstefødte var med på tur til Sollér på Mallorca da hun var ~3 mnd. Da stod jeg opp i otta med pensjonistene og syklet til lunsj, og så var vi sammen på stranda etterpå. Senere år har vi prøvd å reise sammen svigers på tur, for da har vi litt utvidet barnepass som del av ferien og kan dra på tur sammen også.

[gons]

Det som overasket meg mest var at vi fikk en brosjyre fra Stine Sofies stiftelse fra sykehuset eller helsestasjon. De arbeider mot vold mot barn. Der sto det at man må være forberedt på at man kan bli sintere eller mer frustrert enn man tror, eller har vært før. Med dårlig søvn, mangel på egentid, støy, mas, evig plikter, så åpner det seg nye sider av en selv. Selv har jeg gått fra sindig og tolmodig, til å kjenne på sinne og frustrasjon jeg ikke trodde jeg hadde i meg.

Det er viktig å være klar over at man kan bli veldig sint, så sint at det beste for barnet er at man legger det ned på gulvet og går ut av rommet. Selv i situasjoner der man forventer at responsen kun skal være sympati og omsorg. 

[Eirikur]

Merk siste taler. Er det noen som virkelig kommer til å trykke på knappene dine, så er det egne barn. Er ikke alltid like lett å skulle være voksen.

Når du mangler søvn, babyen skriker og du har en stressende periode på jobb. Da er det viktig å få gitt barnet til mor og komme seg ut av rommet.

Senere år er det manglende samarbeid osv... men nyt babytiden først 😉

[Ndreas]

Og om partner ikke er der, så er det ingenting farlig med et barn som ligger i egen seng å skriker (evt på gulvet som gons sa). Legg det forsiktig ned og gå ut av situasjonen til du har roet deg ned. Husker det var mye fokus på dette da jeg vokste opp, var vel noen høyprofilerte tilfeller av foreldre som hadde ristet barn til døde...

[andersar]

Det er enorme mørketall på shaken baby syndrome ja... Grusomme greier.

[Gubben]

gons skrev (På 23.8.2023 den 19.47):

Det som overasket meg mest var at vi fikk en brosjyre fra Stine Sofies stiftelse fra sykehuset eller helsestasjon. De arbeider mot vold mot barn. Der sto det at man må være forberedt på at man kan bli sintere eller mer frustrert enn man tror, eller har vært før. Med dårlig søvn, mangel på egentid, støy, mas, evig plikter, så åpner det seg nye sider av en selv. Selv har jeg gått fra sindig og tolmodig, til å kjenne på sinne og frustrasjon jeg ikke trodde jeg hadde i meg.

Det er viktig å være klar over at man kan bli veldig sint, så sint at det beste for barnet er at man legger det ned på gulvet og går ut av rommet. Selv i situasjoner der man forventer at responsen kun skal være sympati og omsorg. 

Søvn er undervurdert og det å få på plass alle mulige rutiner slik at man får sovet er viktig.

Når det gjelder sinne mot egne barn så var det ikke langt unna at jeg satte min yngste ut i skogen som revemat.

Så oppfordrer jeg den enkelte til å lese seg litt opp om uforutsette utfordringer man kan få som forelder. Det er ikke alltid at det er andres barn som mobber, stikker andre med kniv, stæler biler eller solbriller, blir narkoman, blir gravid på barne eller ungdomsskolen, brekker armer og bein. Det å få lite spilletid på fotballaget er ikke det værste som kan skje.
Stort sett går det veldig bra for de aller fleste

[Olechr]

Det kommer ikke til å virke sånn, men ett barn er ganske enkelt tross alt. Det merker man når man får flere. Har man en så må man prioritere, men man får stort sett til de tingene som er viktigst for seg selv. De må kanskje gjøres på andre tidspunkter feks kveld og det som kanskje var 4 timer sykkeltur blir til 1-2. 

Nå har jeg 1 på 5 +tvillinger på 2. Ser jeg tilbake på da vi hadde 1 barn var det ferie i forhold til nå. Så er hva man blir vant med. 😅

Endret 25. august 2023 av Olechr

[baroudeur]

Olechr skrev (2 timer siden):

Det kommer ikke til å virke sånn, men ett barn er ganske enkelt tross alt. Det merker man når man får flere.

Jeg synes det var enklere å gå fra en til to en null til en. Tvillinger kan ikke sammenlignes for da får man dobbelt opp med alt det vanskelige (antar jeg - har det ikke selv, men kanskje neste gang👶👶). 

[Lucky]

Etter å ha lest gjennom tråden så får jeg inntrykk av at det er mange glade og fornøyde småbarnsforeldre på forumet, hvilket er veldig gledeiig.

For min egen del så var det nok ikke slik. Jeg var/er voldsomt skuffet over hvem jeg fikk barn med, svigerfamilie, at jeg følte meg tvunget til å flytte, at barna kom i en periode med elendig økonomi samt at det var andre ting jeg ønsket å bruke tid og penger på. Under svangeskapene tok jeg ikke på gravidmagen en eneste gang for å kjenne om det var liv der inne.
Det var en tung byrde i mange år. Blir fortsatt periodevis bitter når jeg ser fornøyde småbarnsfedre løpe rundt med barnevogn.

Er jeg en av få på forumet som har havnet i en slik situasjon og hvor vanlig er det ?

[Espen]

Lucky skrev (3 timer siden):

Etter å ha lest gjennom tråden så får jeg inntrykk av at det er mange glade og fornøyde småbarnsforeldre på forumet, hvilket er veldig gledeiig.

For min egen del så var det nok ikke slik. Jeg var/er voldsomt skuffet over hvem jeg fikk barn med, svigerfamilie, at jeg følte meg tvunget til å flytte, at barna kom i en periode med elendig økonomi samt at det var andre ting jeg ønsket å bruke tid og penger på. Under svangeskapene tok jeg ikke på gravidmagen en eneste gang for å kjenne om det var liv der inne.
Det var en tung byrde i mange år. Blir fortsatt periodevis bitter når jeg ser fornøyde småbarnsfedre løpe rundt med barnevogn.

Er jeg en av få på forumet som har havnet i en slik situasjon og hvor vanlig er det ?

Jeg hadde det også sånn. Jeg gikk inn i depresjon som varte til jentungen var drøye ett år. Jeg gikk rundt med vonde tanker om at jeg angret på valget og kjente reelt at jeg angret på å få barn.

Vi ville ikke ha enebarn og valgte å få to tette. Jeg husker jeg bare ble lei meg da jeg fant ut at samboer var gravid med nummer to. Og depresjonen slo til igjen. Selv to måneder på Bali som burde være en drøm, var et mareritt. Igjen slo angerfølelsen til. Dette opplevde jeg som en enorm skam å snakke om og det var vanskelig å snakke høyt om det.

Jeg føler jeg har ofret mye av meg selv for å oppfylle samboers ønske om barn. Jeg hadde vært helt tydelig på at jeg aldri ønsket meg barn, men det skjedde ting i livet til samboeren som fikk henne til å se livet i nytt perspektiv og som satte meg i en kjip posisjon.

Nå er ungene tre og halvannet år og den beste tiden jeg har nå er mandag - fredag 0800-1600 (elsker den barnehagen). Bortsett  fra all den søvnen vi blir frarøvet, begynner jeg å se det positive med barn.

[kjerts]

NjuK skrev (På 17.8.2023 den 9.36):

 [...] Det aller beste, vær der, vis at du bryr deg. Når jeg ser foreldre som triller barnevogner, samtidig som man scroller på mobilen eller hører på podcast, får meg til å undre. Får vi en hel generasjon med stillface barn?  Legg igjen telefonen hjemme, se på, snakk med barnet, lek med barnet. Dette er det som skaper gode relasjoner. Kjøp leker som dere bruker sammen. Kickbike og pumptrack er artig for både far og barn. 

 

Hvis barnet sover/skal sove i vogna, så ser jeg ikke helt problemet. Er det ikke bedre å få scrolla ferdig på trilletur og være tilstede før og etter? Jeg vet at mammapolitiet synes det ser feil ut, og jeg unngår det stort sett å trille og scrolle, men en podcast på trilletur er helt supert. 

 

[pbk1]

Ikke mye som ikke er sagt, men en personlig favoritt:

Kjøp MANGE kluter av ulik type. Det er MYE som skal tørkes opp etter hvert, og det blir (nesten) aldri nok kluter.

[JoeT]

Espen skrev (22 timer siden):

Jeg føler jeg har ofret mye av meg selv for å oppfylle samboers ønske om barn. Jeg hadde vært helt tydelig på at jeg aldri ønsket meg barn

Samme her. Har aldri ønsket barn, men samboer var veldig gira. Samtidig visste jeg jo at når de først poppa ut så er det jo noe helt annet. Da får man jo følelser for sitt egen barn etc. Nå synes jeg det er superstas (to stk, en på 2 og en på 5), men tenker jo titt og stadig på hvor deilig livet hadde vært uten kone og barn 😄 Samtidig hadde jeg sikkert som singel og barnløs titt og stadig tenkt på hvor koselig livet hadde vært med kone og barn.

[Hap]

Lucky skrev (På 1.10.2023 den 12.03):

Etter å ha lest gjennom tråden så får jeg inntrykk av at det er mange glade og fornøyde småbarnsforeldre på forumet, hvilket er veldig gledeiig.

For min egen del så var det nok ikke slik. Jeg var/er voldsomt skuffet over hvem jeg fikk barn med, svigerfamilie, at jeg følte meg tvunget til å flytte, at barna kom i en periode med elendig økonomi samt at det var andre ting jeg ønsket å bruke tid og penger på. Under svangeskapene tok jeg ikke på gravidmagen en eneste gang for å kjenne om det var liv der inne.
Det var en tung byrde i mange år. Blir fortsatt periodevis bitter når jeg ser fornøyde småbarnsfedre løpe rundt med barnevogn.

Er jeg en av få på forumet som har havnet i en slik situasjon og hvor vanlig er det ?

Vet ikke hvor vanlig det er, men jeg syntes det er tøft av deg å si hvordan du opplevde det. Det å få barn "skal jo være det fineste som kan skje" -- men, for mange, selv om det ikke prates høyt om så kan det være svært tungt. Jeg håper det har gått seg til litt nå! ❤️

[Hap]

NjuK skrev (2 timer siden):

Blir kvinner bedre ivaretatt etter en fødsel enn menn? 

Jeg har nylig vært i pappapermisjon og her jeg bor var jeg heldig i at det fantes et "pappatreff" 1 dag i uka. Her ble vi etter hvert en god kompisgjeng, og det var til tider besøk av helsesøster, jordmord, turistforeningen, etc. 

På en av mine første treff der var helsesykepleier på besøk og hun spurte om hva vi menn ønsket oss mer fra de under svangerskap og etter, svaret fra han ene var klart. "Hadde vært fint å bli spurt hvordan jeg har det i ny og ne". 

Jeg tror og håper vi beveger oss i riktig retning hva gjelder at far også er en del av hele greia, men det tar kanskje litt tid før vi er helt i mål. 

[Andreas]

Som ekstern observatør, føler jeg tidvis at besøk/tur/kaffe med et stykk delvis nybakt foreldre fort blir en debriefing om alt stresset som har skjedd siden sist man møttes, og min eneste oppgave er å være forståelsesfull og nikke med.

"Jasså, bæsj over alt altså...åja flytende....leit det skjedde på parketten...uff, gikk hunden oppi det.....dumt det skjedde når du hadde sovet en halvtime fordi det var gråting hele natta.. kan forstå stemninga var litt dårlig siden hen var på nattevakt og ikke kunne stille opp... Forstår... mer kaffe?...du kan ta alle browniesene, er ikke så sulten lengre"

[baroudeur]

Andreas skrev (På 3.10.2023 den 14.18):

besøk/tur/kaffe med et stykk delvis nybakt foreldre fort blir en debriefing om alt stresset som har skjedd siden sist man møttes

Dette er noe jeg er opptatt av å unngå og jeg snakker sjelden om egne barn til venner med mindre de spør. På en måte skjønner jeg at foreldre har et utblåsingsbehov, men jeg ville tenkt at avkoblingsbehovet er enda større og at det kanskje ikke er barn man bør prate om når man har sjansen til å prate om noe annet.

[Syklist1]

Jeg tror det er en fordel å ha lave skuldre, ta det med ro og gjerne velge enkle løsninger der det er mulig da det uansett er travelt nok. All honnør til de som lager all babymat fra bunn av og som bruker vaskbare bleier men  anbefale noe sånt til ukjente som går inn i en travel tid tror jeg ikke er like lurt.

Jeg vil anbefale å ha lite andre prosjekter i småbarnstiden og ta deg så god tid som mulig til mor, barn og hvile.

 

[Mr.Jacobsen]

Trådstarter dukker opp fra ammetåka! Jeg er nok også litt i situasjonen til dere som nok ikke var dem som var mest gira på barn, men en ting er i alle fall sikkert etter opplevelsen vi har hatt de første drøyt to ukene: Jeg elsker den lille (store) skrotten!

Jeg har også lært hvor mye tilgang på god akutthjelp betyr når ting går til helvete. Heldigvis gikk det bra!

Spørsmål til det allvitende forum: Vi kommer i overskuelig framtid til å måtte varme opp både morsmelk og erstatning på natta for å gi til lille (først i sonde, så i flaske). Har noen av dere noe tips til hvilke flaskevarmer som funker best ift pris? Vi har kjøpt en haug brukte Mam-flasker, og så vidt jeg skjønner funker disse dårlig med Avent-varmeren som de selger over alt. Andre forslag? 

 

[Eirikur]

Gratulerer! 

Ift erstatning nuket vi flasken med vann uten lokk i mikroen. Man finner fort ut hvor mange sekunder som gjelder. Men - viktig-viktig - snurr rundt på flasken og sjekk temperaturen på vannet. Nuket vann er gjerne lunket og varmt om hverandre. Selv om det øverste laget er passe, kan det være for varmt lengre ned. Snurrer man på flasken blandet det seg og så sjekker man temperaturen på sitt eget håndledd (ved pulsåra).

Dette var kanskje vanskelig forklart, men det er egentlig en ganske enkel prosess.

Morsmelk bør man vel ikke nuke, tror jeg?

En sånn sterilisator til å bruke i mikroen var også veldig nyttig. Den ble kjørt ofte.

[Mr.Jacobsen]

Så vidt jeg forstår skal man ikke bruke mikro på morsmelk nei. Det er litt av problemstillingen, da kona må pumpe for å prøve å maksimere det hun har av produksjon. I tillegg er det styret med at kjøkkenet ligger opp en etasje, og vi gjerne bare skulle varmet flaskene på sengekanten fra kjølebag på soverommet for å unngå å våkne sånn. Kjenner litt på at logistikken hadde vært enklere om lille kunne få all næringen hun trengte i løpet av natta via amming 😅

[LochNess]

Mr.Jacobsen skrev (På 7.10.2023 den 23.57):

Så vidt jeg forstår skal man ikke bruke mikro på morsmelk nei. Det er litt av problemstillingen, da kona må pumpe for å prøve å maksimere det hun har av produksjon. I tillegg er det styret med at kjøkkenet ligger opp en etasje, og vi gjerne bare skulle varmet flaskene på sengekanten fra kjølebag på soverommet for å unngå å våkne sånn. Kjenner litt på at logistikken hadde vært enklere om lille kunne få all næringen hun trengte i løpet av natta via amming 😅

En termos med kokt, varmt vann på rundt 70 grader, og en termos med kokt, kaldt vann funker fjell og man får fort en god feeling på blandeforhold for å få drikkeklar melk. Vi målte opp pulver i flaskene på kvelden før vi la oss, slik at det bare var å tømme på X deler varmtvann, blande ut melken, tømme på Y deler kaldt vann og sjekke temperaturen.
Forøvrig ble vi veldig glad i tåteflasker av glass etterhvert, da det går mye kjappere å kjøle ned eller varme opp i vannbad om man bommer på blanding av varmt og kaldt vann.