Hjelp, det kommer straks en baby! Hva vet jeg ikke?

[Knirkekne]

Modererer meg selv da [... og det som EVENTUELT vil komme.]

[Panda]

Legg vekk telefonen når du er sammen med ungen.

[Kopp]

Om du, som vi, får en unge som sover så lenge vogna ruller men ellers sliter med å finne roen ville jeg vurdert å kjøpe en motorisert moonboon. 
 

Vi stressa litt første døgnet med at ungen sov så mye, (du har sikkert lest at de skal vekkes for regelmessige måltid om de sover). Men akkurat første døgnet kan de bare få sove i fred. De begynner fort nok å skrike..

har vært veldig fornøyd med en stellematte fra leander som har vært enkel å rengjøre. Det blir litt søl.

[Knutspeed]

Begynner å bli noen år siden nå, men akk så mange gode minner! Tenk at du om noen år kommer til å savne å tusle rundt i mørket med nurket på skuldra mens du nesten religiøst ber om at den rapen kommer asap. Det var veldig fint, egentlig....

• Lær deg å ikke våkne _helt_. Zombie-modus funker, og er nødvendig de første årene.
• Vær obs på mulighetene for rakett-avføring ved bleieskift. Lær topils-grepet.
• Ikke vær stille til alle døgnets tider. Støy som normalt, la tv /radio/musikk være på dagtid, men unngå bandøvning i naborom. Mye bedre at barnet ikke må ha det helt tyst for å få sove.
• Du kommer sikkert til å ligge og lytte etter barnets pust om natta. Det er helt normalt at det varierer en god del. Går over for deg etter noen dager 😄

Førstemann hos oss måtte holdes i bevegelse i timesvis for å sovne i vogna. Lagde "terrengløype" til han med gaffatape og plankebiter i stua om været var for dårlig.

#2 kunne jeg bare legge ned og si "sove".

[Ndreas]

Knutspeed skrev (47 minutter siden):

• Du kommer sikkert til å ligge og lytte etter barnets pust om natta. Det er helt normalt at det varierer en god del. Går over for deg etter noen dager 😄

 

Det tok noen mnd før jeg klarte å slutte å lytte etter "hva om babyen har slutta å puste?!?!" 😄

[Mr.Jacobsen]

@knutspeed topilsgrepet? 😅

Ellers, tusen takk til alle for mange gode tips! Vi gleder oss veldig til vesla kommer!

[Hap]

Gratulerer så mye med barn, det er veldig stas! 

Fikk selv barn i Mai 2022 så er relativt fersk, og jeg husker jeg følte meg ekstremt lite forberedt, mye fordi jeg ikke visste hva jeg ikke visste.

Fikk dog ett råd som satt seg, og det var noe typ "Så lenge alle beslutninger du tar når du er rådvill bunner i at du elsker dette lille barnet og ønsker det alt vel, så er måte på hvor ille det kan gå"

Vi var også litt på å notere søvntidspunkter, for du tror at du gjerne klarer å huske "ungen sovnet 09.33", men det tar ikke lange tiden før det er et like fjernt minne som fleksibilitet i hverdagen. 
Jeg startet først med en Shortcut via iOS. Hver gang jeg trykket på iconet så noterte den dato og klokkeslett i en notat i Notes. Dette fungerte veldig greit helt til jeg fant appen Napper, denne uppet det hele til et nytt nivå. Appen forutser sovetidene til ungen og revolusjonerte pappapermen min. Anbefales på det varmeste. 

 

Shortcutsen var satt opp slik: 

[Knutspeed]

Mr.Jacobsen skrev (3 timer siden):

@knutspeed topilsgrepet? 😅

Ellers, tusen takk til alle for mange gode tips! Vi gleder oss veldig til vesla kommer!

Uttrykket kommer fra en eller annen "hjelp, jeg skal bli pappa!" - bok. Klarer ikke å huske hvilken...men dette grepet er når man skal skifte bleie, og krypet ligger på ryggen. Man løfter føttene og dermed rumpa på samme måte som om man skulle løfte ut to pils fra en full kasse med kun én hånd 🙂

Endret 16. august 2023 av Knutspeed

[andersar]

NjuK skrev (5 timer siden):

mammaforumgreie

 

Huff, det er MYE gatekeeping og mamma-shaming i disse, noen av de damene er helt sinnsyke. Det er to knepp unna å bli meldt til barnevernet dersom du ikke følger akkurat deres råd.

Bra tips om en app eller bok om utviklingstrinn - det er gøy når man kjenner igjen disse, det er virkelig som om noen tenner et lys i toppetasjen (både hos store og små)

Jeg har fortrengt mye av dette sjukdomsgreiene, men vi var også gjennom falsk krupp. Slitsomt...

 

 

[Ndreas]

Ja godt poeng! Å ha en "utviklingskalender-app" er veldig nyttig, bare for å se ca når det er sånne utviklingshopp hvor babyen blir veldig fort sliten/masete/grinete fordi det skjer så mye i kroppen/hodet. Var veldig fint å få avstemt når man merker babyen blir annerledes eller for å unngå å planlegge lange turer eller mye opplegg i slike perioder.

[Gubben]

NjuK skrev (15 timer siden):

Husker når vår første fikk falsk krupp. Trodde at faen sjøl hadde tatt bolig i ungen. Midt på natta fikk han det plutselig. 

den ene ungen vår fikk falsk krupp ett par ganger, det var ille.

Løsningen for oss var å kjøpe en god luftrenser og det kan jeg varmt anbefale, spesielt for de som bor i storbyen eller er allergikere. jeg ble skremt første gangen jeg renset den

[Mr.Jacobsen]

 

NjuK skrev (3 timer siden):

Legg igjen telefonen hjemme, se på, snakk med barnet, lek med barnet. Dette er det som skaper gode relasjoner. Kjøp leker som dere bruker sammen. Kickbike og pumptrack er artig for både far og barn. 

Ser flere har nevnt akkurat dette, og det er nok noe vi begge må ta oss litt sammen på. Ender nok fort opp med at spesielt jeg som uansett har en garmin-klokke på armen som kan vibrere når noen ringer kommer til å gjemme bort telefonen når vi er sammen med vesla, slik at den ikke kan bli et forstyrrende moment. 
 

Akkurat det å kunne ta henne med på diverse prosjekter, og oppleve ting sammen, det er noe av det jeg gleder meg aller mest til. Balansesykkel-tråden leses med stor iver, og jeg er allerede i gang med å klekke ut hvordan vi kan ha akebakke skjermet for trafikk i hagen. Så er jeg klar over både at ambisjonsnivået må legges lavt, og at jeg kan få et barn som ligner vesentlig mer på mor enn far, og som helst vil sitte inne og tegne.

[Ndreas]

Fokustid-funksjoner på mobil er super, da får man ingen varsler verken på mobil eller klokke

[Gubben]

NjuK skrev (1 time siden):

Hvis du er aktiv med ungen og skaper gode stunder, så er det større sjans for at ungen vil leke ute. Jeg, skal ikke ha flere barn. Men, kan jo bli bestefar om noen år (uff nå innså jeg hvor gammel jeg er, ikke er jeg klar for å ligge med ei bestemor heller)

Mitt mål er å være en lekende bestefar, som gjør artige timg sammen med barnebarna, og på deres premisser og interesser. Tenker, at om jeg aker akebrett med de fra ung alder, er dette noe de forhåpentlig vil like.  Skal unga ut, må vi voksne bli med. 

Jeg har lovet den yngste at jeg skal kjøpe pulk, ski, fotballsko, sykkel, luftgevær, trommesett og fjernstyrt fly når barnebarna kommer. Har bestilt fire gutter med ADHD som er klar for langtur når de er tre-fire år. Hvis barnebarna blir fullstendig håpløse blir ikke bare de men også jeg satt ut i skogen. Dette skal nok bli bra.

[NKVO]

Det viktigste rådet jeg kan komme med er å faktisk akseptere at du skal få barn og at det snur om på livet ditt. Ser mange som strever med å omstille seg det nye livet og akseptere at prioriteringer, fritid, jobb og sosialt liv blir annerledes. Sett barnet først og ta dine egne ting litt som det kommer, spesielt den første tiden. 

[MOB]

Mr.Jacobsen skrev (På 13.8.2023 den 20.34):

Jeg skjønner det at det viktigste kanskje er å legge til rette for at mor og barn har det bra sammen, men er det noen lure triks jeg overser her?

Slutt å drikke.

[Mr.Jacobsen]

MOB skrev (8 minutter siden):

Slutt å drikke.

Slutte helt å innta alkohol blir det nok ikke, men du er inne på noe vi har snakket en god del om. Det skal alltid være en kjørbar forelder til stede, og i de tilfellene en av oss skal ta seg et glass så blir det nok i hovedsak jeg som holder meg helt unna. Og synlig beruset, det er 100% uaktuelt. Det er en tilnærming som jeg er vokst opp med, og som jeg føler meg komfortabel med å utsette egen pode for.

Det er ikke til å komme unna at det blir en hobby-omstilling når hun kommer ut, men det tror jeg skal bli en gøy og spennende omstilling. Jeg både håper og tror jeg skal finne mye glede i småting sammen med familien, og målet er å legge til rette for mange gode minner sammen.

[Gubben]

MOB skrev (23 minutter siden):

Slutt å drikke.

Slutt å drikke overstadig mye alkohol. Ett glass rødvin til maten skader ingen

[Mannen Faller Ikke]

Mine tips:

- dersom du ikke smiler og ler etter 20 timer på fødestuen, og ungen kommer ut, og noen spør: "Er du ikke glad?".

Feil svar er da: "jo, jeg er bare sliten". Det vil du høre for evig tid, som hvor sliten du liksom er som ikke har født engang.

Riktig svar vil være: "Jo, jeg er kjempeglad, men særlig lettet over at alt gikk bra".

Etter du har syklet 15 mil....ikke si: Jeg er sliten. Da kan du fort få en liste over ting den andre har gjort, som du ikke er interessert i å høre.

 

Prøv å involvere dine / hennes foreldre i å passe unger, uansett hvor feil du eller hun synes deres måte er å oppdra / mate ungene. Det vil avlaste mye. Det gikk bra med deg / fruen og som barn, på tross av oppdragelsesfeil. Pass på å ikke fortell historier om hvordan du fikk sitte på panseret når du var 3 år, og dere kjørte på motorveien, eller andre ting som kan hindre henne fra å ønske at dine barn blir passet på av dine foreldre.

 

Kjøp stor nok bil, først som sist, eventuelt stor takboks. Vi hadde en stasjonsvogn, og det ble tetris hver gang en skulle på ferie / helgetur. Tesla Model Y uten gulvplatene i bagasjerommet / VW-buzz / Ford S-Max størrelse er å foretrekke. En kan ikke tro hvor mye mødre mener en må ha med på den minste tur...og plutselig er det to unger. Kommer selvsagt og an på størrelsen på vognen.

 

Ta vare på kroppen din....ikke noe "sympati-mage". Ungen din vil bli lykkeligere av at du er i form og orker, har lyst og kan ta han med på ting i oppveksten. En snau time på rulle / spinningsykkel i kjelleren gjør enorm forskjell, og kan gjøres selv på kvelder du er "barnevakt" (hvis kona er ute), etter leggetid. 

 

Ikke kjøp for dyrt hus / hytte. Bedre å ha penger til overs til å gjøre gøy ting, kjøpe kjekke ting.

[Howard]

NKVO skrev (På 18.8.2023 den 6.32):

Det viktigste rådet jeg kan komme med er å faktisk akseptere at du skal få barn og at det snur om på livet ditt. Ser mange som strever med å omstille seg det nye livet og akseptere at prioriteringer, fritid, jobb og sosialt liv blir annerledes. Sett barnet først og ta dine egne ting litt som det kommer, spesielt den første tiden. 

Jeg er ikke nødvendigvis 100% enig her.

Du må for all del ikke snu livet ditt. Du er den du er, barnets mor er den hun er - begge har interesser og behov selv om det er tilkommet en liten krabat i regnestykket. 
Barnet og barnets behov er selvsagt første pri. Men, gi hverandre tid og anledning til innimellom å stikke ut og ta en øl, dra på helgetur og gjøre ting dere har lyst til, hver for dere. Det samme gjelder å gjøre noe dere foreldre sammen, uten kid’n! 
Det vil selvsagt være svært begrenset med slike greier de første par månedene, men etter hvert er det viktig å leve selv også. 
De fleste havarerte forhold jeg kjenner til, har jeg inntrykk av kunne vært reddet med et snev av slækk fra begge parter. Samtidig er det særs viktig å ikke gi seg selv for mye slækk og f eks forvente at den ene eller andre parten skal ta igjen på hjemmebane som betaling for å eks vært på jentetur på byen. 
Jeg og madammen har eksempelvis prioritert en helgetur sammen på sommer og en på vinter. Jeg har fått dra på sykkelhelg med gutta, og hun får gjøre sine ting. Poenget er å vite at man har mulighet til å gjøre ting, men samtidig ha et realistisk og måteholdent forhold til hvor mye man bevilger seg. 
…if that makes sense…

[baroudeur]

Howard skrev (25 minutter siden):

Du må for all del ikke snu livet ditt. Du er den du er, barnets mor er den hun er - begge har interesser og behov selv om det er tilkommet en liten krabat i regnestykket. 

Enig. Man må ikke miste seg selv, men heller bli bedre på tidsstyring. Hilsen en som konfigurerte forum fra fødeavdelingen for en drøy måned siden. 

[Eirikur]

Forskjeller mellom dere som tidligere var søte, kan nå bli et kjempeproblem! "Forskjeller tiltrekker hverandre" stemmer ikke nødvendigvis etter barn.

 

Får man disp til en lengre sykkeltur, er det bare å glemme å hvile på sofaen etterpå. Helt på to hjul, helt hjemme. Dette kommer til å gjelde mange år framover.

Det kan være kjekt å ha et par bittesmå plagg i bakhånd, hvis barnet kommer tidligere enn planlagt. Så slipper du å måtte orge det den første tiden.

Alle kommer til å være fokusert på mor og ikke tenke så mye på hvordan det er å bli far. Man havner fort på sidelinjen i mange sammenhenger. Kanskje naturlig, men greit å være forberedt på.

Ellers et det bare å være "klar" for det som utvilsomt vil bli din sterkeste opplevelse i livet! Vær for all del i nærheten når termin nærmer seg, ikke på langtur!

[Mr.Jacobsen]

Nærmer seg egentlig ganske mye termin allerede, og vesla er ikke akkurat noe småtroll der hun vokser inne i magen, så størrelse 50 har hun allerede vokst ut av 🙈

Heldigvis for lommeboken er 99% av det som vi har liggende i små størrelser arveklær. 
 

Det er veldig spennende hvordan ulike par synes å løse dette med prioritering av egentid og behov for å legge fra seg sitt «tidligere liv» i møtet med småbarnsfasen. Jeg ser kamerater i samliv som virker å trives godt med tilværelsen i begge ender av skalaen. Hvor jeg ender selv er ikke godt å si, men jeg er helt sikker på at jeg må bli bedre på tidsstyring. Forhåpentligvis klarer jeg å beholde litt egentid, samtidig som jeg får et nytt og viktig fokusområde.

Det jeg merker jeg er veldig glad for nå, er at kona tidlig i graviditeten insisterte på å forberede mye av det som ellers måtte gjøres i perioden etter lille kommer til. Barnerommet, med skikkelig artige veggmaleri, var klart tidlig (selv om det er en stund til det skal brukes) og arveklær og god stund fram i tid ligger sortert og vasket. Dette er prosjekter som hadde kostet vesentlig mer av oss å få gjennomført oppi alt det andre jeg regner med kommer framover. Per nå er vi såpass «klare» når det kommer til fysiske ting som må på plass, at fokuset i stor grad er på å fylle opp frysen med middager og brød til den første tiden.

[Gubben]

Man må jo seg selv i speilet og spørre hvorfor man får barn;
hvis man ikke kan endre på en livsstil der jobb og trening prioriteres føre alt annet så skal man tenke seg om. Min erfaring er at de foreldrene som er fraværende i barns oppvekst er karriereforeldre som prioriterer jobb og innvandrerforeldre som jobber dobbelt for å få endene til å møtes.
 

[Gubben]

og så en ting til som kommer etterhvert;
du vil bli overrasket over godtfolks evner til å gå over lik for å fremme eget barns fordeler samt fraværet av egenskapen til å innrømme dårlig oppførsle hos eget barn. jeg kjenner endel som har jobbet som lærer og hører en del utrolige historier pg er helt veldig glad for at jeg ikke er lærer