Si opp jobben

[Vims]

Jeg har prøvd å ta opp et et problem med nærmeste leder på jobb.  Da viste hen seg fra en side som gjorde at jeg  mista all tillitt til hen.  Konklusjonen er klar, det beste for meg er å finne ny jobb.  Det er stor etterspørsel etter kompetansen min, så det skal nok gå greit. 

Åssen går man fram? Jeg ser to alternativ

1) Spille med helt åpne kort, og si ifra om at jeg begynner å se etter ny jobb nå, og oppsigelse kommer når jeg er klar. 

2) "late som ingenting" og først levere oppsigelse når ny jobb er i boks. 

Jeg må varsle oppover i linja om saken som utløste hele greia. 

3 måneder er kort for å overføre og ferdigstille prosjektene mine.  Med tanke på kollegaene mine frister det med alternativ 1.  

Tar det lang tid å få ny jobb har jeg kanskje skutt meg sjøl litt i beinet med alternativ 1? 

Noen tips, erfaringer?

[Vemod Zachariassen]

Det enklaste er ofte å vera så ærleg som mogleg.

[DesmoSkier]

Alltid nr 2 i min bok.

Da slipper du å havne i limbo mer enn i 3 måneder.

[erikskon]

I utgangspunktet vil jeg alltid støtte åpne kort, men ting skjer og du må tenke på hva som holder flest dører åpne. Det mener jeg er alternativ 2. Ut fra din beskrivelse er ikke denne lederen helt god. Kan det tenkes at hen ryker ut? 

[jokr]

Ville ikke sagt noe før jeg hadde fått ny jobb. Å være åpen kan gjøre de siste månedene før du sier opp tunge, og du kan f.eks bli utestengt. Og hva om ting skulle bedres?

[altitude]

Veldig vanskelig å mene noe uten å vite mer om situasjonen din. Men ideelt ville jeg ha gått for nr 1. Det forutsetter slik jeg vurderer det at en har et godt forhold og tillit til arbeidsgiver og leder(e), både i gammel og ny jobb. I en situasjon hvor du ikke har tillit til leder i eksisterende jobb så ville jeg ha gått for nr 2, sagt opp etter ny jobb er i boks og tatt vanlig oppsigelsestid. 

[Ace]

2) og fremstille det som om du det som om det var et tilbud du ikke kunne motstå, av typen jeg måtte ta en avgjørelse nå, og jeg blir ikke yngre med årene, og legg vekt på forskjellen på arbeidsoppgaver (hvor enn små de er, eller noe annet som er forskjellig)(selv om du sikkert er fornøyd med dagens oppgaver). Inntil du slutter så smisk opp til sjefen, det viktige er å ha fokus på nå er en best mulig attest. Det dummeste du kan gjøre er å ha en "fuck you"-holdning den siste tiden du er der. "Jeg kommer til å savne dere holdning er det beste.

Si aldri opp en fast jobb før du har en ny sikker jobb (prosjekter som ikke er ferdige er ikke ditt problem, du skal jo ikke jobbe der. Det er deres ansvar å gjøre seg attraktiv for deg, noe de tydeligvis har feilet på. Er det rift om din kompetanse så har de feilet grassalt med en slik sjef). Er sjefen en bitch så bruk noen andre til å være referanser. Det er helt ok ikke bruke nåværende sjef om dagen. Til og med venner kan brukes. På nytt arbeidsintervju er det derimot viktig å ikke henge ut gammel arbeidsgiver. Du kan bruke dem som et anonymt eksempel, og så kan de kanskje legge sammen to og to selv, men man sier ikke drit om konkrete arbeidsgivere. "Har du vært i konflikt"-spørsmålet som kommer fra tid til annen, så bruker du et anonymt eksempel, og det bør kanskje gå på andre ting enn at sjefen er et rasshøl, selv om 99% av konfliktene er med sjef som mangler sosiale evner (en psykopat som har klart å havne i en sjefsstol). Spør en potensiell arbeidsgiver om "Har du vært i konflikt...", så bør du kanskje se etter om de er bra nok for deg. Det kan tyde på at de selv har et høyt konfliktnivå med sære og vanskelige sjefer, stoler lite på de ansatte, lite personlig frihet, osv.

[Vims]

Takker så masse for svar!  Her kommer litt utdyping:

Jeg har gode forhold til de aller fleste i nåværende jobb.  Det er bare den ene personen, altså nærmeste leder, som er på laveste ledernivå, jeg har pådratt med et akutt dårlig forhold til.  Jeg jobber mye med  lederen over der, og har greit forhold til hen. 

Personen som kan ha motivasjon til gjøre livet mitt surt i mellomtida vil isåfall stå helt aleine om det, og dessuten bli mer mislikt...

Når det gjelder ny jobb, vil jeg ta kontakt med forrige arbeidsgiver og høre om jeg fortsatt er velkommen tilbake. Der er det ikke noe problem å fortelle situasjonen som den er.  Men jeg ønsker å sjekke ut flere alternativer.  Hvis det viser seg at forrige jobb en sikker backup, taler kanskje det for nr.1?

 

[johs78]

At folk slutter/skifter jobb er veldig naturlig på de aller fleste arbeidsplasser og noe ledere og selskaper normalt håndterer profesjonelt. 

 Ville helt klart valgt alt 2. Du må sikre deg selv i en slik situasjon. Hva som gjøres med dine oppgaver/prosjekter etter du har sluttet er leder og selskapets ansvar, ikke ditt.

[rosandholm]

Klink nr 2

[Oyvinsr]

Jeg er fan av en slags kombinasjon av 1 og 2, (men det er selvsagt avhengig av situasjon og forhold til leder). Du trenger ikke si noe før du har funnet en jobb du ønsker deg, og har fått et tilbud, men før du aksepterer tilbudet så er det ryddig å gi dagens arbeidsgiver en dag eller to varsel før du formelt sier opp. Ikke nødvendigvis for å fiske etter bedre betingelser, men det kan åpne seg muligheter, og det er ryddig. 
 

Hvis du ender opp med å slutte og du jobber i ei større bedrift med fungerende HR-apparat som driver med en «offboarding»-prosess med f.eks. «sluttintervju» er det viktig at du er ærlig på godt og vondt, uten å være usaklig. Jeg har inntrykk av at mange bare er gira på å komme seg ut døra og ikke fornærme noen, og derfor bare «jatter med». Da lærer ingen noe av prosessen og problemene får lov å fortsette. 

[Vims]

Mulig det er dumt for egen del, men jeg føler uansett ei plikt til å varsle oppover i linja. Ser for meg et muntlig varsel ala det her: "ca. det og det har skjedd, jeg oppfatter det sånn og sånn. Nå er det  vanskelig for meg å fortsatt ha tillitt til nærmeste leder."  Aner ikke hvor mye styr det blir av det.  Kan det bli mindre styr, for meg, om jeg presenterer løsningen med at jeg finner meg ny jobb? 

Så det å kjøre alternativ 2 helt ut, å sitte helt stille i båten til siste arbeidsdag, ryker vel fort?

 

[jokr]

Vims skrev (39 minutter siden):

Mulig det er dumt for egen del, men jeg føler uansett ei plikt til å varsle oppover i linja. Ser for meg et muntlig varsel ala det her: "ca. det og det har skjedd, jeg oppfatter det sånn og sånn. Nå er det  vanskelig for meg å fortsatt ha tillitt til nærmeste leder."  Aner ikke hvor mye styr det blir av det.  Kan det bli mindre styr, for meg, om jeg presenterer løsningen med at jeg finner meg ny jobb? 

Så det å kjøre alternativ 2 helt ut, å sitte helt stille i båten til siste arbeidsdag, ryker vel fort?

 

Hadde jeg definitivt ikke gjort før du har ett tilbud fra ny arbeidsgiver. Lett å bli sett på som kranglefant. Din leder kan ha høyere standing en du er klar over oppover og da vil dette bare gå utover deg. Når du har sagt opp kan det være greit å informere om hvorfor du sa opp og hva evt hva som skal til for at du fortsetter derosm du vil det.

Hadde litt samme opplevelse hos min forrige arbeidsgiver.

[Olechr]

Nr 2 lett. Man vet aldri hva som skjer, men har du sagt du skal slutte så er valget tatt. 

[Panda]

Tenk kun på deg selv. Dvs. alternativ to. 

[DesmoSkier]

4 hours ago, Vims said:

Mulig det er dumt for egen del, men jeg føler uansett ei plikt til å varsle oppover i linja. Ser for meg et muntlig varsel ala det her: "ca. det og det har skjedd, jeg oppfatter det sånn og sånn. Nå er det  vanskelig for meg å fortsatt ha tillitt til nærmeste leder."  Aner ikke hvor mye styr det blir av det.  Kan det bli mindre styr, for meg, om jeg presenterer løsningen med at jeg finner meg ny jobb? 

Så det å kjøre alternativ 2 helt ut, å sitte helt stille i båten til siste arbeidsdag, ryker vel fort?

 

Dette har du overhodet ikke plikt til, spesielt hos en arbeidsgiver du er i ferd med å forlate.

Igjen må jeg bare si sterkt fra at alternativ 2 er det eneste farbare alternativet hvor du tar vare på deg selv (og dine næreste).

[Olechr]

Vims skrev (4 timer siden):

Mulig det er dumt for egen del, men jeg føler uansett ei plikt til å varsle oppover i linja. Ser for meg et muntlig varsel ala det her: "ca. det og det har skjedd, jeg oppfatter det sånn og sånn. Nå er det  vanskelig for meg å fortsatt ha tillitt til nærmeste leder."  Aner ikke hvor mye styr det blir av det.  Kan det bli mindre styr, for meg, om jeg presenterer løsningen med at jeg finner meg ny jobb? 

Så det å kjøre alternativ 2 helt ut, å sitte helt stille i båten til siste arbeidsdag, ryker vel fort?

 

Nr 1 er dumt uansett vil jeg si. Å si i fra til ledere over den person for å rapportere om problemet er en ting, men å si at du vurderer å bytte jobb ville jeg ikke gjort. 

[runermm]

Vote with your feet.

Ofte et godt prinsipp.

[Gubben]

Ikke si ett pip til noen før du har fått ny jobb.
Så får du selv vurdere om det har noen hensikt å gi beskjed videre oppover i systemet, det kan slå stygt tilbake på deg selv.  

[Vims]

Da blir det pokertryne på jobb fram til ny jobb er på plass.  Begynner å ringe potensielle arbeidsgivere imorra👍

[simson]

Som leder selv synes jeg alternativ 2 er helt innenfor. 

Selv om alternativ 1 kan gjøre det lettere for leder å planlegge videre drift, kan det også gjøre det mer krevende å fordele oppgaver til deg ("blir han her 3 mnd eller 6mnd? Kan han ombestemme seg? Det blir feil å ikke gi han de oppgaver jeg normalt ville gitt han").

På jobben har vi også rutiner for at de som slutter skal kunne si fra om forhold de mener bør forbedres ved arbeidsplassen - som ikke går direkte til nærmeste leder.

[andersar]

Mange arbeidsgivere spiller mer enn nok på ansattes dårlige samvittighet som det er, ikke lure deg selv til å tro at nr 1 er noe du er forpliktet til.  Turnover er helt normalt og noe en leder skal håndtere. Om nærmeste leder er en dass, så er det vedkommende sjef sitt problem.

Det er selvfølgelig dritt om noen kollegaer arver en masse arbeid som ikke er avsluttet, men sånn er det jo ALLTID. Det er alltid noe som haster enormt, og noen som er uunnværlige. Helt til de ikke er det lengre... Dette er et lederproblem, og klarer de ikke håndtere dette så er det et bevis på dårlige rutiner, som kan lede til at flere tar hatten og går.

Syretesten er om de starter med å se på erstattere så fort de får din oppsigelse i hånda. Mange gjør ikke dette før folk har gått ut døra, og ting virkelig begynner å brenne. Det er et klassisk eksempel på dårlig personalledelse.

 

 

[Syklist1]

Jeg ville prioritert å slutte så knirkefritt som mulig. Vet ikke hva du jobber med men byer og bransjer i Norge er gjerne såpass smale at ens rykte er viktig.