Strengere straff for sykkeltyveri?

[Andreas]

Ndreas skrev (6 timer siden):

Til syvende og sist så vil vi jo det samme, vi vil ha færre vinningstyverier (i denne tråden). Men jeg tror ikke vi får til å straffe oss dit, jeg tror vi må jobbe preventivt og derfra høste gevinstene om 5-10-15-20år etc. Det blir ALT for dyrt å skulle straffe seg dit, der snakker vi milliarder inn i politi og krim som i tillegg tar penger bort fra preventivt arbeid.

Finnes det evidens for at mindre/mildere straff eller "fritak" gir mindre kriminalitet/lovbrudd over tid?

blabla

Personlig tror jeg konsekvensene for ofre er adskillig større enn forsikringskostnaden eller de rene materielle kostnadene. Livsinntekten går kanskje ned, med påfølgende konsekvenser av sosial/økonomisk tilpassing.  Det vil være negative helseeffekter. For enkelte vil det ta fra dem tryggheten i lengre tid, eller evig. Selv "milde" ting som innbrudd, gir gjerne måneder/år med utrygghet for ofrene. Alt kan måles i samfunnsøkonomiske kostnader. Oppsummerer man  forsikringskostnadene(innbetalt og utbetalt), totale materielle kostnader, andre tap og de totalt samfunnsøkonomiske kostnadene av lovbruddene, blir regnestykket litt mer komplisert enn å påpeke kostnadene til ordens- og fengselsvesenet. Har en først alle disse kostnadene, kan en så se på forholdstallet mellom disse.

blabla

edit: tok vekk unødvendig fyll

[Ivar Nilsen]

Lars-Erik skrev (7 timer siden):

Det er mye omtanke for gjerningspersonen her, men jeg vil slå et slag for offeret for handlingen. Uansett bakgrunn som gjerningspersonen måtte ha, så står det et offer der som har krav på oppreisning og at ikke minst at politiet tar saken på alvor

Dette er jeg helt enig i når forbrytelsen først har skjedd. Men det å prøve og forebygge at den skjer i utgangspunktet gagner jo også offeret. Jeg vil mye heller slippe at sykkelen min blir stjælt enn å vite at han som tok den fikk 2 år.

[Lars-Erik]

Ndreas skrev (5 timer siden):

Helt enig at det er viktig at politiet tar saken på alvor, vi ønsker alle at saken blir oppklart og tyven tatt.

Men derfra ser vi nok veldig forskjellig på det. Tar du med kostnaden for straff i kalkylen her? Hvor stor ratio mellom kostnad (etterforskning/straff) er greit for deg? Hvordan straff tenker du er fornuftig for en "gjennomsnittlig" vinningsforbryter som tar sykler, båtmotorer etc? Jeg spør ikke for å nagle deg til noen vegg her, jeg har heller ikke gode svar på dette (ei heller kjennskap til program som virker superbra), men jeg spør fordi det er iaf viktig å ha i bakhodet. Jeg er heldig og har bare fått to sykler (en billig, en gammel/sentimental) stjålet av signifikante ting ila livet mitt, så derfor er det nok lett for meg å ta på rosa-brillene. Men vi må også passe oss for at vi ikke blir en fengsel/hevn-nasjon som uansett bare gjør ting verre.

Lynkjapp googling gir meg 2700kr/døgn for fengsel (2017-tall). Kombinert med dårlig avskrekkende effekt og/eller krimskole så har jeg iaf lite tro på den type straff for vinningskrim.

 

Kan du gi noen eksempler på "få og kompliserte saker" som politiet heller burde bruke mindre ressurser på? (og hvordan vet vi at man fjerner "overflødige", og ikke kritiske ressurser fra disse).

 

Til syvende og sist så vil vi jo det samme, vi vil ha færre vinningstyverier (i denne tråden). Men jeg tror ikke vi får til å straffe oss dit, jeg tror vi må jobbe preventivt og derfra høste gevinstene om 5-10-15-20år etc. Det blir ALT for dyrt å skulle straffe seg dit, der snakker vi milliarder inn i politi og krim som i tillegg tar penger bort fra preventivt arbeid.

 

 

Det virker på meg som om du ikke tar med kostnadene med det gjerningspersoner påfører offeret og samfunnet, samt at offeret har krav på gjengjeldelse - dvs. både erstatning og straff ift. gjerningspersonen. Når samfunnet ikke evner å straffe vil vi dessverre se at selvtekt i ulike former kommer til å stige i omfang, og det er ikke noe vi har lyst på. 

Leser jeg deg rett, så virker det som om offeret sin sak ikke betyr noe, og om en skal straffe en gjerningsperson er en kalkyle på hva det koster, vel det er jeg helt uenig i. Særlig når du ikke tar med deg kostnadene som denne kriminaliteten påfører både offer og samfunnet som sådan. I realiteten sanksjonerer en vinningskriminalitet på denne måten, og det er å sende samfunnet på ville veier - gjør du noe galt, så skal du straffes-punktum. 

Som jeg skrev i forrige innlegg så er mitt utgangspunkt at man skal få straff for alle lovbrudd, og at at det ikke skal gis strafferabatt. Så har du stjålet nok sykler til å få 15 år i fengsel, så mener jeg at det også skal idømmes. 

Jeg kan gi deg mer enn eksempler, Politidirektoratet har selv gått ut og sagt at de bruker en tredel av alle ressurser på mindre enn enn tre prosent av all kriminalitet. Det er klart at det går galt da. 

Avslutningsvis kan jeg ta med en selvopplevd hendelse (og jeg har mange):

Min båt ble stjålet. Politiet visste hvem som var gjerningsperson, men ringte meg kun for å opplyse om hvor jeg kunne hente båten, de sa ikke at de visste hvem gjerningspersonen var eller om noe manglet. Det viste seg at motor var stjålet og det tok meg 30 sek å finne ut det samme som politiet allerede visste.

Jeg oppsøkte politiet og konfronterte dem med det, de både innrømmet at de visste, og forklarte meg at også de hadde en avtale med gjerningspersonen at han ikke skulle stjele i nærområdet! Så vi har altså et politi som godtar kriminalitet. 

Videre gjorde jeg det klart at jeg skulle ha tilbake motoren, og enten hentet de den eller så ville jeg gjøre det. Da fikk jeg formanende pekefinger om selvtekt, og mitt svar var at det i så fall var deres ansvar og at jeg gledet meg til å sitere dem på at "han skulle dra til Hvaler for å stjele". Det virket åpenbart, for to timer senere kunne jeg hente motoren hos politiet, gjerningsmannen ble satt i varetekt fordi de hadde flere andre saker på han, men historien stopper ikke der. Etter sommerferien fikk jeg brev fra politiet om at saken var henlagt pga. bevisets stilling - "gjerningsmann ukjent". 

For meg var dette det ultimate beviset på at politet er totalt impotente, og de har dessverre bevist det igjen, og igjen, og igjen. 

[Andreas]

Du er dessverre ikke alene om slikt @Lars-Erik. Virker som det fort enten er rene tilfeldigheter som setter prioritering, eller om offer maser eller har ressurser nok til å sette igang etterforskningsressursene. Det skaper en veldig svak rettsfølelse. Veldig mange vegrer seg for slikt, selv langt mildere privatrettslige forhold. De som krever sin rett, får som regel uttelling for det. Det er vel så kjent at det finnes flere teorem om det, f.eks. at de med "kulturell kapital" (e.l.) i større grad får det de har krav på siden de forstår "systemet".

Personlig forstår jeg ikke helt hvorfor de benytter seg ukjent gjerningspersonen "teknikken". Det går igjen i veldig mange mediesaker. En kan mistenke at det har noe med loggføringen, statistikken, bevisføringen eller at gjerningspersonen for syk(eller alt. benevning).

[andersar]

Lucky skrev (På 28.12.2023 den 9.19):

men ungdomsidrett er undervurdert ettersom det er i denne alderen gutta begynner med ting de ikke skulle begynt med

Jeg sitter på denne siden av bordet nå om dagen, og ser frafallet i ungdomsalderen 11-15. Og det gjelder begge kjønn, selv om gutta er overtallig på organisert idrett/aktivitet OG i frafall/utenforskap og senere problematisk oppførsel. Det er ganske dramatisk, og årsakssammenhengene er såpass sammensatt at det er mildt sagt vanskelig å finne løsninger som fikser alt i en smell'. Vi snakker gjerne kombinasjoner av ressurssvake foreldre, eller foreldre som ikke bryr seg bare de slipper å forholde seg til barnas gjøren & laden, lav motivasjon/indre drivkraft, manglende nettverk, manglende økonomi. Og selvfølgelig er det et stort innslag av opinionsledere i vennegjengen, forsvinner alfafiguren, så rakner det sakte men sikkert.

Jeg skulle ønske jeg hadde en løsning som fikset alle disse problemene. Men alle kan gjøre litt, være den personen som spør og graver litt, strekker ut en hånd, sender den eposten/meldingen til mor/far/lærer/nabo...

[York]

Denne dukket opp i feeden 😅

 

(Det er faktisk noe jeg har snust på, men da for mer kompakt parkering. Men jeg er glad i tennene mine da 😅 )

 

[York]

Hørte Wee-podcast med Jan Bøhler om ungdomskriminalitet i Oslo. Han mente at det var for mye fokus på forebygging, men at konsekvenser/straff var tabu å snakke om. Men begge deler trengs, mente han. 

Et interessant eksempel var at en ungdom som var god i fotball hadde gjort noe dumt. Da ble konsekvensen at han ikke fikk være med på fotballtreninger en stund, og det svei, han kjente den og det ble en kortvarig «sosial utfrysning». Så det trenger ikke være snakk om politi, fengsel og rulleblad for å korrigere feiltrinn.

Fikk meg til å tenke tilbake på en god lærer som sa fra da jeg gjort noe dumt, at det ikke var greit 🥵 Litt kjipt der og da, men er glad for det i ettertid og det har formet karakteren 🙂

[Gubben]

andersar skrev (På 31.12.2023 den 0.26):

Jeg sitter på denne siden av bordet nå om dagen, og ser frafallet i ungdomsalderen 11-15. Og det gjelder begge kjønn, selv om gutta er overtallig på organisert idrett/aktivitet OG i frafall/utenforskap og senere problematisk oppførsel. Det er ganske dramatisk, og årsakssammenhengene er såpass sammensatt at det er mildt sagt vanskelig å finne løsninger som fikser alt i en smell'. Vi snakker gjerne kombinasjoner av ressurssvake foreldre, eller foreldre som ikke bryr seg bare de slipper å forholde seg til barnas gjøren & laden, lav motivasjon/indre drivkraft, manglende nettverk, manglende økonomi. Og selvfølgelig er det et stort innslag av opinionsledere i vennegjengen, forsvinner alfafiguren, så rakner det sakte men sikkert.

Jeg skulle ønske jeg hadde en løsning som fikset alle disse problemene. Men alle kan gjøre litt, være den personen som spør og graver litt, strekker ut en hånd, sender den eposten/meldingen til mor/far/lærer/nabo...

Foreslår at du snur litt på problemstillingen og spør deg selv om hvorfor ungdommen trener, ikke hvorfor de slutter. Er de med på organsiert trening fordi de liker å trene, vennskapet, at de trenger voksen personer å forholde seg til eller fordi foreldrene sier at de skal?

Lik det eller ikke, men jenter har en lei tendens til å slutte med idrett når de blir tenåringer og får "andre interesser", gutta har ofte større interesse for selve idretten en jenter har

 

[Gubben]

York skrev (31 minutter siden):

Hørte Wee-podcast med Jan Bøhler om ungdomskriminalitet i Oslo. Han mente at det var for mye fokus på forebygging, men at konsekvenser/straff var tabu å snakke om. Men begge deler trengs, mente han. 

Et interessant eksempel var at en ungdom som var god i fotball hadde gjort noe dumt. Da ble konsekvensen at han ikke fikk være med på fotballtreninger en stund, og det svei, han kjente den og det ble en kortvarig «sosial utfrysning». Så det trenger ikke være snakk om politi, fengsel og rulleblad for å korrigere feiltrinn.

Fikk meg til å tenke tilbake på en god lærer som sa fra da jeg gjort noe dumt, at det ikke var greit 🥵 Litt kjipt der og da, men er glad for det i ettertid og det har formet karakteren 🙂

Jeg mener at trenere og lagledere bør være usedvanlig forsiktige med å opptre som domstol og straffe barn/unge for tullball de måtte drive med i andre sammenhenger. de bør heller tilby ekstra oppfølging i den grad det er mulig.
Hvis klubben er knallhard på at man skal oppføre seg som folk på trening og kamper så er mye gjort

[andersar]

Gubben skrev (5 timer siden):

Foreslår at du snur litt på problemstillingen og spør deg selv om hvorfor ungdommen trener, ikke hvorfor de slutter. Er de med på organsiert trening fordi de liker å trene, vennskapet, at de trenger voksen personer å forholde seg til eller fordi foreldrene sier at de skal?

Lik det eller ikke, men jenter har en lei tendens til å slutte med idrett når de blir tenåringer og får "andre interesser", gutta har ofte større interesse for selve idretten en jenter har

 

For all del, det var ikke ment som en komplett analyse av årsak og virkning hverken den ene eller andre veien.

 

 

[York]

Bøhler mener både forebygging og konsekvenser bør brukes.. Da "ser andre" at dette ikke er greit, og man får en signaleffekt. Men han får motbør på dette.

Har ikke alle noe å tape?

En annen ting Bøhler snakket om var sunne forbilder. Forstod det slik at han mente det var en del problematiske ting med den materialistiske gangster og rappekulturen. Han var heller ikke særlig imponert over fotballspillere som viser seg med dyre jakker, biler og klokker. (Så forresten et bilde av Alexander Kristoff med en dyr jakke, så syklister og andre forbilder er vel ikke noe bedre)

Fritt parafrasert etter Bøhler: Hvordan kan vi gjøre det kult å være grei?

5 hours ago, NjuK said:

Å jobbe med mennesker er ikke en lett jobb, og sunt bondevett er kanskje det aller siste man skal bruke.

Dette var veldig spennende, har du lyst til å utdype litt? 🙂 
 

[Jomar Henriksen]

Dette er en kvalitetstråd der mange tunge innganger drøftes. Men jeg er også en av dem som ønsker at handlinger har konsekvenser.

Jeg forstår at en lærer bør bruke tid til å "være trygg voksenperson" i møte med utagerende elver som ikke ønsker å tilpasse seg storsamfunnet. Men hvor mange timer skal læreren bruke på dette hver uke? Hvor mange timer skal de andre elevene miste fordi Ahmed har slått noen. Igjen. 

Jeg veit at læreren til eldstemann bruker _mye_ tid på å håndtere et par "frie fugler" i klassen. Og jeg veit at dette går ut over undervisninga ungen min burde ha fått i f.eks. lesning. Hvor mange timer skal jeg akseptere at barnet mitt ikke får opplæring fordi lærer må bruke tid på impotent grensesetting og brannslukking over to-tre andre unger med tilpassingsvansker? Kunne ikke de fått ekstraoppfølging av et par røynde miljøterapeuter UTTAFOR klasserommet?

 

Og dette gjelder også ute i storsamfunnet. Det er alltid en jævel som lager kvalm. Og det går alltid ut over noen som det ikke burde gå ut over. 

Endret 8. januar av Jomar Henriksen

[Jomar Henriksen]

NjuK skrev (På 7.1.2024 den 11.25):

 

Men, å være knallhard på å skape gode holdninger på treninger, samlinger og turer, så har man en god start. En voksenperson som skal styre barn og ungdom i en gruppe SKAL inneha store relasjonelle ferdigheter. Og, man må gi av seg selv. Det er mange i Norge som det har gått bra med, ikke på tross av men på grunn av en voksenperson som traff en ungdom og gjorde ett inntrykk på denne ungdommen.

 

Hva om en bare er et helt normalt, voksent menneske som er trener 1 time i uka og ikke gidder å bruke tid på å oppdra andres unger. Jeg har ingenting å tjene på å gå i klinsj med et barn som sliter med å tilpasse seg. 

Jeg tror at samfunnet har kommet dit at ingen tørr korrigere atferd til misfits fordi barn har blitt hellige kyr som en ikke skal snakke hardt til. 

 

[Ndreas]

York skrev (19 timer siden):

[ikke bruk bondevett] Dette var veldig spennende, har du lyst til å utdype litt? 🙂 

 

Nå er ikke jeg njuk, men sånn jeg leser det er det at instinktene våre i disse situasjonene ofte er feil. Det vi tenker er en "god" løsning/svar på situasjonen ofte kan gjøre mer skade enn godt.

Personlig har jeg merket at en av de mest utfordrende tingene med å oppdra barn er at de er fundamentalt irrasjonelle, og alle andre jeg forholder meg til (og har forholdt meg til i hele mitt voksne liv) er hyperrasjonelle i forhold. Jeg har brukt mye tid og energi på feil tilnærming fordi jeg ubevisst har forholdt meg til barnet som om det var rasjonelt.

[Ndreas]

Jomar Henriksen skrev (21 minutter siden):

Hva om en bare er et helt normalt, voksent menneske som er trener 1 time i uka og ikke gidder å bruke tid på å oppdra andres unger. Jeg har ingenting å tjene på å gå i klinsj med et barn som sliter med å tilpasse seg. 

Jeg tror at samfunnet har kommet dit at ingen tørr korrigere atferd til misfits fordi barn har blitt hellige kyr som en ikke skal snakke hardt til. 

 

Disse to utsagnene ser ut til å være diametralt motsatt. Gøy!

 

Du har kanskje ikke så mye å tjene utover en følelse av at "her har jeg kanskje vært en positiv innflytelse på noens liv", men hvis alle tenkte sånn så har alle barn som sliter med å tilpasse seg få sjanser og støttestrukturer.

Kanskje ble akkurat ditt barn dyttet fra stang-inn til stang-ut fordi det ikke hadde noen som gav korreks/råd/støtte utenfor familien/skolen som kanskje var vanskelige en periode?

Jeg sier ikke at alle bør stille opp 100% for alle barn i alle situasjoner, og det er selvfølgelig ikke alltid man har tid/energi til det, men jeg synes man bør prøve. Og det kan være noe så lite som å sette grenser, være tydelig eller si "sånn gjør vi det ikke her".

 

Jeg vil gjerne at du begrunner den siste påstanden din, fordi det tror jeg er en truisme uten mye sannhetsgehalt. Det er en subjektiv oppfatning jeg har, men inntrykket mitt er at folk flest har en fornuftig holdning til barns rolle og posisjon. For meg føles hele begrepet veldig virkelighetsfjernt. Det er vanskelig å oppdra barn, det har det alltid vært og vil det nok alltid være. Ting går i trender, og det er veldig vanskelig å se hva som virker. Alle generasjoner gjør sitt beste, og alle har klaget over "dagens ungdom" siden tidenes morgen.

[Jomar Henriksen]

Ndreas skrev (4 minutter siden):

Jeg vil gjerne at du begrunner den siste påstanden din, fordi det tror jeg er en truisme uten mye sannhetsgehalt. Det er en subjektiv oppfatning jeg har, men inntrykket mitt er at folk flest har en fornuftig holdning til barns rolle og posisjon. For meg føles hele begrepet veldig virkelighetsfjernt. Det er vanskelig å oppdra barn, det har det alltid vært og vil det nok alltid være. Ting går i trender, og det er veldig vanskelig å se hva som virker. Alle generasjoner gjør sitt beste, og alle har klaget over "dagens ungdom" siden tidenes morgen.

Jeg vil bare gå litt mot påstanden om at en må være geni i menneskerelasjoner for å jobbe med unger. De fleste av oss er ca midt på treet-voksne som gjør trenerjobb på fritida for unger i alder med våre egne. Jeg er trener, ikke en oppdragelse-messias. 

 

En kan ikke være kategorisk, men jeg personlig - som trener - kjenner på det at jeg har lite å tjene på å korrigere ekstrematferd ut over å beskytte de andre i gruppa om noen blir voldelige. Det vil trolig ikke virke - jeg er ikke en viktig person i disse barnas liv. og lovverket er laga for å hindre at voksne tar på seg oppdragerrollen ovenfor andres unger (dette er sannhet og en haug jeg vil dø på). Og da hjelper det ikke om jeg skal rope tilbake til ungen.

Ja, litt småkjeft og noen klare beskjeder når inn til de aller fleste, men det er ikke disse som lager kvalm og slår og kaller lærer "jævla h***. Jeg kan kanskje være en tydelig skikkelse i noen ungers liv.

Men når noen flipperhelt ut kan jeg bare a) draigang blime'dansen for å se om noe når inn eller b) ignorere dem. 

[Jomar Henriksen]

Tror også at ikke bruk bondevett-påstanden handler om at konservativ, konsekvensorientert barneoppdragelse på andres unger plutselig drar på deg bråk med onkel blå.

Var vel ifjor en kar her i byen som drefsa (fast og bondeaktig) tak i en snøballkastende ungdom & fikk en dom som takk. 

[Lucky]

svært mange unger praktiserer det de har lært hjemme og foreldre setter generelt lite pris på at gullungene deres blir snakket hardt til.
det er som kjent alle andres unger det er noe i veien med. inntrykket mitt er at ikke alle har en fornuftig holdning til eget barns rolle og posisjon.

at man kommer fra ett stort og velmøblert hjem med mange penger og med høyt utdannede foreldre gjør ikke at man nødvendigvis fremstår som noe godt, ærlig og veloppdragent menneske. det er vel så ofte foreldrene som skulle fått en real omgang med beltet,

Endret 8. januar av Lucky

[Andreas]

Ndreas skrev (20 minutter siden):

Ting går i trender, og det er veldig vanskelig å se hva som virker. Alle generasjoner gjør sitt beste, og alle har klaget over "dagens ungdom" siden tidenes morgen.

Det er en fin, men litt bagatelliserende, ting å skrive.

Realiteten er ikke så enkel. Utviklingen de siste 50-60 årene er vel at det "gæmlisene/streitingene" klager over øker i alvorlighet, og i omfang. Omfang påvirkes av bosettingsmønster(konsentrasjon av lavinntektsgrupper) og befolkningsvekst. Det har vel vært en utvikling fra at de røyket/drakk, til kanskje mildt stoff, så økning i tyngre stoffer, og siste 20-30 år mer alvorlig med barneran, mer alvorlig kriminalitet, knivstikking og nå dessverre at de tar andres liv. De underliggende årsakene har mange forklaringer, gjerne forklaringer mange ikke vil høre.

Sett med forskningsøyemed, er det interessant at de med praktisk erfaring ofte mister litt idealismen eller håpet etterhvert mens de som kun jobber med forskning om temaet gjerne bare gjentar gammel forskning og forklaringer, plus et par nye studier som ofte har et lite bias. De med praktisk erfaring blir ofte ikke hørt, før problemet har vokst seg så stort at det påvirker større befolkningsgrupper, og det kommer en motreaksjon. Praktikere kan være alt fra ordenstjenesten til lærere. Det interessant å se forskjellen i erfaringene til praktikere og teoretikere  når de møtes. Ved å alltid undskylde den som påfører andre ulemper, vil det belaste samfunnet i større grad over tid. Gruppen som gjerne belastes mest, er de som allerede er i faresonen, siden hjelpenettverket blir overarbeidet og ressursene er ikke til stede for å hjelpe de før det har gått ganske langt.

Den fine linjen mellom positiv og negativ straff er komplisert. Ingen straff eller konsekvens vil hovedsakelig bare øke problemene. En kan se det med f.eks. rus. Den fornuftige sympatien for de tunge brukerne, og samfunnets signaler ovenfor dem, gjør at det kanskje blir lavere terskel for at unge tester rusmidler. Gjerne fordi de ikke forstår konsekvensene, og enda tror de er udødelige.

[stislask]

York skrev (20 timer siden):

En annen ting Bøhler snakket om var sunne forbilder. Forstod det slik at han mente det var en del problematiske ting med den materialistiske gangster og rappekulturen. Han var heller ikke særlig imponert over fotballspillere som viser seg med dyre jakker, biler og klokker. (Så forresten et bilde av Alexander Kristoff med en dyr jakke, så syklister og andre forbilder er vel ikke noe bedre)

Fritt parafrasert etter Bøhler: Hvordan kan vi gjøre det kult å være grei? 
 

Det var en gang Jan Bøhler var spennende å snakke med og lytte til. Nå er det hakk i plata. Jeg bor selv i et av områdene han liker å prate om og jada, det er noen problemer, men så ilel er det heller ikke.
Hva som er best av å bo i områder med en del fattigdom og noe gjengkriminalitet eller i områder hvor det er normalt at ungdommen bruker et par tusen på snø hver helg er jeg faktisk ikke helt sikker på. Jeg kjenner begge virkelighetene ganske godt, det er beste er sannsynligvis noe midt imellom. 

Vold, bråk og ungdomskriminalitet har det alltid vært i drabantbyer, sånn var det da foreldrene mine vokste opp, sånn var det da jeg vokste opp  og sånn er det nå. Å være gammel gubbe som ikke like hiphop hjelper hvert fall ikke.
 

[Lucky]

jeg vokste opp i en drabantby i Oslo, rett etter at Veivedt gjengen svant hen, folk hengte seg eller døde av overdoser.
det var en del dritt på -70 og -80 tallet også.

MEN, ingen bar kniv, machete eller skytevåpen. ingen som i ingen. de aller største skurkene ble tatt for å ha avsagde hagler inne i veggen (på Alnabru). En av de lokale heroin langerene hadde av en eller annen grunn Rottweiler. 
Ran og ran/overfall/drap utført av barn var fullstendig utenkelig til ett godt stykke ut i 20##

Ungdomsmiljøet er MYE tøffere og råere nå enn det det var på -60/-70/-80 tallet

Organisert idrett er ett fristed der unger og ungdom fortsatt kan leke relativt trygt og her kan mange av oss bidra
 

Endret 8. januar av Lucky

[York]

2 hours ago, Lucky said:

svært mange unger praktiserer det de har lært hjemme og foreldre setter generelt lite pris på at gullungene deres blir snakket hardt til.
det er som kjent alle andres unger det er noe i veien med. inntrykket mitt er at ikke alle har en fornuftig holdning til eget barns rolle og posisjon.

For ikke å snakke om at foreldrene ikke forstår sin rolle. Blir litt irritert av bortforklaringer som «men hen er jo så snill» når en ungdom har gjort noe galt. Tror det er bra for både ungdommen og offeret å høre at foreldrene synes det de har gjort ikke er greit. Samtidig er det mulig jeg kommer til å reagere på samme måten selv.. 😔

[York]

3 hours ago, Ndreas said:

Nå er ikke jeg njuk, men sånn jeg leser det er det at instinktene våre i disse situasjonene ofte er feil. Det vi tenker er en "god" løsning/svar på situasjonen ofte kan gjøre mer skade enn godt.

Tenkte litt i de samme baner. Har lyst til å bli flinkere til å reagere på hensiktsmessige måter i livet mitt sånn at jeg oppnår målene mine og generelt har det bedre (en liten, men kanskje relevant digresjon). Reptilhjernen er vanskelig å temme 

[Ndreas]

Hvis han var flink på å kødde, hva var noen "greatest hits"? 😄 Synes jo pikken, om ikke det mest originale var et solid kort allerede.

[Ndreas]

Får håpe han siste ikke fikk seg jobb i politiet

Sitat

"Throw the book at him, Carrot.” “Right, sir.”
Vimes remembered too late. Dwarfs have trouble with metaphors. They also have a very good aim. The Laws and Ordinances of Ankh and Morpork caught the secretary on the forehead. He blinked, staggered, and stepped backward.
It was the longest step he ever took. For one thing, it lasted the rest of his life. After several seconds they heard him hit, five storys below."