Den store boktråden

[JoeT]

Mannen Faller Ikke skrev (23 minutter siden):

Trodde ikke folk som både hadde jobb, dame, unger og sykler hadde tid til å lese bøker.... Kudos.

I hverdagen så leses bøker på senga, så det er ikke noe problem her. Unntaket er den ene dagen i uka der jeg sykler til langt på natt.

[eOpseth]

Mannen Faller Ikke skrev (4 timer siden):

Trodde ikke folk som både hadde jobb, dame, unger og sykler hadde tid til å lese bøker.... Kudos.

Lese på senga er en ting. 

Med lydbøker & Zwift er en ypperlig kombo gjennom vinteren!

[stislask]

lektoren skrev (På 4.9.2023 den 22.09):

På tips fra en elev leste jeg akkurat "Kinderwhore" av Maria Kjos Fonn. Anbefales for alle som har med ungdom å gjøre, og alle andre, egentlig. En av få skjønnlitterære bøker jeg har lært noe konkret av.

Får være han surmagede besserweisseren. Det er en sterk historie, men et stykke fra stor skrivekunst. 

Det er ellers ikke viktig å lese så mye som mulig, men så godt som mulig. I går leste jeg for eksempel Axolotl av J. Cortazar. Les heller den ti ganger. 

[runermm]

Hvis du er bittelitt opptatt av ny teknologi, gründerskap, fascinerende personligheter og selskaper så inneholder podkasten Acquired nok kunnskap og moro til å få deg gjennom hele vinteren.
 

Begynn f. eks med episoden om TSMC før du biter av tre (!) episoder om Nvidia. Blir du litt lei så dykker du ned i episodene om LMVH, Porsche, Standard Oil, NFL eller NIKE. Hele sulamitten finner du på  https://www.acquired.fm

[Vims]

Takk for mye gode tips her i tråden.  Noe av det beste jeg har lest de siste åra har vært Koke bjørn.  Utvilsomt den beste fra Niemi siden Populærmusikk fra Vittula, 

 

[lektoren]

stislask skrev (5 timer siden):

Får være han surmagede besserweisseren. Det er en sterk historie, men et stykke fra stor skrivekunst. 

Det er ellers ikke viktig å lese så mye som mulig, men så godt som mulig. I går leste jeg for eksempel Axolotl av J. Cortazar. Les heller den ti ganger. 

Takk for den kommentaren. Også jeg som svevde i den villfarelsen at bøker kunne bidra med noe uten å være stor skrivekunst. Jeg skulle selvfølgelig verken ha lest den eller nevnt den, og jeg skal naturligvis spørre deg før jeg leser noe neste gang.

[runermm]

Vims skrev (49 minutter siden):

Takk for mye gode tips her i tråden.  Noe av det beste jeg har lest de siste åra har vært Koke bjørn.  Utvilsomt den beste fra Niemi siden Populærmusikk fra Vittula, 

 

Koke bjørn er en veldig fin roman! Blander historie og historier på en utmerket måte. I samme sjanger kan jeg varmt anbefale Tore Kvæven Når landet mørknar, som handler om den nordiske utvandringen til Grønland. Vakre naturskildringer, drivende språk, spennende historie og på mange måter en undersøkelse av hvorfor bosettingen på Grønland døde ut. Han kommer med en framtidsroman i år, gleder meg til den!

Av svenske forfattere anbefales Kerstin Ekman, nestoren i nordisk litteratur. Les f. eks Løpe ulv og Hendelser ved vann (tidenes nordiske krimroman?).

For de som vokste opp på 80- og 90-tallet kom det ut et svært fint tidsdokument av en roman i fjor Detaljene av Ia Genberg. Mye å kjenne seg igjen i her!

[stislask]

lektoren skrev (13 timer siden):

Takk for den kommentaren. Også jeg som svevde i den villfarelsen at bøker kunne bidra med noe uten å være stor skrivekunst. Jeg skulle selvfølgelig verken ha lest den eller nevnt den, og jeg skal naturligvis spørre deg før jeg leser noe neste gang.

Det er noe pussig med diskusjoner om litteratur. De fleste synes det er helt greit om man har meninger om et maleri, en restaurant, en ny film, et teaterstykke eller et nytt girsystem, men om man mener noe om et litterært verk så er man plutselig et forferdelig menneske. Som om litteraturen var en sfære hvor kun personlig smak har noe å si. 

For oss som helt eller delvis lever av eller jobber med litteratur og skrivekunst er dette nokså pussig. 
 

[Ndreas]

Det kan godt være et reelt fenomen, men er det treffende her? Der er jeg iaf uenig. Jeg syntes du formulerte deg unødvendig krasst, og også vinklet deg som "objektiv" dommer på hva som er stor og "liten" litteratur.

 

Dette er først og fremst en bok-anbefalingstråd, så i mitt hode iaf så bør kritikk av bøker som blir anbefalt tenkes godt gjennom og formidles på en konstruktiv måte. Det er selvfølgelig greit å komme med motstridende meninger her, men jeg tenker det er naturlig å trå litt varsomt frem.

For å ta poenget ditt direkte: Hovedgrunnen til dette vil jeg si er at bøker ofte er/kan være mer utleverende for anbefaler/forfatter enn feks et maleri. Både pga mengden informasjon de inneholder, tiden du bruker på å "ta inn" verket, og ofte emnene de berører.

 

 

 

[stislask]

Ndreas skrev (2 minutter siden):

Det er selvfølgelig greit å komme med motstridende meninger her, men jeg tenker det er naturlig å trå litt varsomt frem.

For å ta poenget ditt direkte: Hovedgrunnen til dette vil jeg si er at bøker ofte er/kan være mer utleverende for anbefaler/forfatter enn feks et maleri. Både pga mengden informasjon de inneholder, tiden du bruker på å "ta inn" verket, og ofte emnene de berører.

Reaksjonen er helt typisk. Jeg opplever det i mange ulike sammenhenger og jeg er ikke den eneste. Jeg mener at bøker må anmeldes ut fra verkets premisser, ikke personlig smak. Her er det forskjell på skjønnlitteratur med kunstneriske ambisjoner og en kokebok. Dette opplever jeg at de aller fleste forfattere er enige i.  Jeg er selvfølgelig ikke mer objektiv her enn jeg er om jeg kommer med en mening om SRAM eller shimano, men langt mer kvalifisert til å mene noe om dette temaet. Og å påstå at bøker er så personlig at man ikke kan vurdere kvaliteten på et verk er med respekt å melde tøv. 

[Ndreas]

Mente aldri at det ikke skulle være greit eller lov eller whatever. Jeg bare tenkte høyt om hvorfor det ofte føles annerledes.

[lektoren]

stislask skrev (1 time siden):

Reaksjonen er helt typisk. Jeg opplever det i mange ulike sammenhenger og jeg er ikke den eneste. Jeg mener at bøker må anmeldes ut fra verkets premisser, ikke personlig smak. Her er det forskjell på skjønnlitteratur med kunstneriske ambisjoner og en kokebok. Dette opplever jeg at de aller fleste forfattere er enige i.  Jeg er selvfølgelig ikke mer objektiv her enn jeg er om jeg kommer med en mening om SRAM eller shimano, men langt mer kvalifisert til å mene noe om dette temaet. Og å påstå at bøker er så personlig at man ikke kan vurdere kvaliteten på et verk er med respekt å melde tøv. 

Hva er det du babler om? Du gikk uten videre ut fra at jeg anså «Kinderwhore» som høyverdig litteratur, sjøl om det jeg gjorde, var å anbefale den for folk som jobber med ungdom, fordi man kan lære noe helt konkret av den. Så går du videre til å fortelle meg både hva og hvordan jeg skal lese, uten å vite noe som helst om meg, og sjøl om jeg har anbefalt både Fosse og Camus. Jeg har lest hele mitt liv, og har hatt oppdrag for Kulturdepartementet i den anledning, mens du skriver til meg som om jeg er en uvitende imbessil som ikke aner noe om litteratur. Og det skal jeg ta med godt humør?

Endret 7. september 2023 av lektoren

[stislask]

lektoren skrev (16 minutter siden):

Hva er det du babler om? Du gikk uten videre ut fra at jeg anså «Kinderwhore» som høyverdig litteratur, sjøl om det jeg gjorde, var å anbefale den for folk som jobber med ungdom, fordi man kan lære noe helt konkret av den. Så går du videre til å fortelle meg både hva og hvordan jeg skal lese, uten å vite noe som helst om meg, og selv om jeg har anbefalt både Fosse og Camus. Jeg har lest hele mitt liv, og har hatt oppdrag for Kulturdepartementet i den anledning, mens du skriver til meg som om jeg er en uvitende imbessil som ikke aner noe om litteratur. Og det skal jeg ta med godt humør?

Jeg har ikke tillagt deg noen meninger eller vurdert din kompetanse, jeg har delt min vurdering av boken til M.K. Fonn, noe du tilsynelatende reagerte på. Hun skriver helt klart innenfor sjangeren "seriøs skjønnlitteratur" eller det som kalles skrivekunst og må kunne vurderes opp mot andre i samme kategori, for eksempel J. Fosse. Hun har forøvrig fått en drøss priser og anerkjennelse, så her er det åpenbart en del som er uenige med meg. 

Dette med hva og hvordan man bør lese var ikke ment rettet direkte til deg, kunne sikkert vært mer presis. 

[lektoren]

stislask skrev (42 minutter siden):

Jeg har ikke tillagt deg noen meninger eller vurdert din kompetanse, jeg har delt min vurdering av boken til M.K. Fonn, noe du tilsynelatende reagerte på. Hun skriver helt klart innenfor sjangeren "seriøs skjønnlitteratur" eller det som kalles skrivekunst og må kunne vurderes opp mot andre i samme kategori, for eksempel J. Fosse. Hun har forøvrig fått en drøss priser og anerkjennelse, så her er det åpenbart en del som er uenige med meg. 

Dette med hva og hvordan man bør lese var ikke ment rettet direkte til deg, kunne sikkert vært mer presis. 

Da har jeg kanskje lest deg i verste mening, men ikke helt uten dekning i teksten. Det var vanskelig å se at du ikke mente å gi meg beskjed om at jeg leser feil bøker, og bør gjøre som du sier.
 

Jeg er uenig i at en ikke skal ta seg tid til å lese brukslitteratur fra tid til annen, særlig når det ligger grundig research bak. Jeg trur ikke verre om folk enn at det er kjennskapen til et vanskelig tema som imponerer hos Fonn. Det en del bøker om middelklassens eller outsiderens vansker med å forholde seg til familien eller verden generelt, jeg er mer skeptisk til, sjøl om de er skrevet med større kunstneriske ambisjoner. Kanskje til og med bøker som får god omtale. Eksempelvis kan Charlotte lære oss noe, mens En mann ved navn Ove knapt nok underholder. 
 

Men hva veit vel jeg, jeg er til og med begeistra for Afterlives av Abdulrazak Gurnah, og ifølge norske anmeldere er jeg helt på jordet.

[stislask]

lektoren skrev (8 minutter siden):

Jeg er uenig i at en ikke skal ta seg tid til å lese brukslitteratur fra tid til annen, særlig når det ligger grundig research bak. Jeg trur ikke verre om folk enn at det er kjennskapen til et vanskelig tema som imponerer hos Fonn. Det en del bøker om middelklassens eller outsiderens vansker med å forholde seg til familien eller verden generelt, jeg er mer skeptisk til, sjøl om de er skrevet med større kunstneriske ambisjoner. Kanskje til og med bøker som får god omtale. Eksempelvis kan Charlotte lære oss noe, mens En mann ved navn Ove knapt nok underholder. 
 

Men hva veit vel jeg, jeg er til og med begeistra for Afterlives av Abdulrazak Gurnah, og ifølge norske anmeldere er jeg helt på jordet.

Jeg har ikke sagt at man ikke skal lese brukslitteartur, men at slik litteratur må vurderes annerledes enn seriøs skjønnlitteratur. Kinderwhore er absolutt i den siste kategorien og Maria Kjos Fonn er godt plassert i denne delen av det litterære landskapet.  Men nok om det. 

Dette med hva man bør lese og ikke lese så mye som mulig var mer til den generelle diskusjonen om hvordan få tid til å lese med mann/ kone/barn/sykkel etc. En novelle på syv sider er ofte en mye sterkere leseopplevelse enn en middels god norsk roman. Og tar kanskje 30 min å nærlese. 

[lektoren]

stislask skrev (3 minutter siden):

Dette med hva man bør lese og ikke lese så mye som mulig var mer til den generelle diskusjonen om hvordan få tid til å lese med mann/ kone/barn/sykkel etc. En novelle på syv sider er ofte en mye sterkere leseopplevelse enn en middels god norsk roman. Og tar kanskje 30 min å nærlese. 

Nja. Mange leser for å henge med i egen samtid, men da går det naturligvis også mye i sakprosa (hvordan skal en oversette uttrykket «the new non-fiction»?) Mange leser forskjellig skjønnlitteratur av nysgjerrighet eller for å holde ut livet, og det er også innganger til god lesing. Litt bred lesing trengs vel også om en skal finne «sin» litteratur. Det er liksom ikke så mange som går rett på Ulven. Men ja, lite og godt gir naturligvis mer enn mye og middels. For eksempel beskriver  Merethe Lindstrøms  «Kysset» ensomhet så hjerteskjærende presist at den holder fint som en ukes lesing, tenker jeg.

[eOpseth]

stislask skrev (1 time siden):

Dette med hva man bør lese og ikke lese så mye som mulig var mer til den generelle diskusjonen om hvordan få tid til å lese med mann/ kone/barn/sykkel etc. En novelle på syv sider er ofte en mye sterkere leseopplevelse enn en middels god norsk roman. Og tar kanskje 30 min å nærlese. 

I to så forskjellige sjangere så finner jeg det slik at kvalitet må vurderes relativt og ikke mot hverandre. Det blir i hvert fall veldig vanskelig, selv om det er mulig å finne fellesnevnere. Men at språk er et kraftigere, og antagelig viktigere, virkemiddel i novellen er det vel liten tvil om. 

Å lese mest mulig trenger ikke være noe mål, der er vi helt enige, men jeg skal innrømme at enkel litteratur er herlig befriende som en avveksling. For min egen del, som er periodeleser, så leser jeg også stort sett 3-4 bøker parallelt av nettopp samme grunn. Hvis hodet ikke er helt skrudd på så velges litteraturen deretter slik at sidene går litt fortere. Bind 1 & 6 av Knausgårds "Min Kamp" gikk f.eks. i vesentlig forskjellig tempo, men om det var kvaliteten, omfanget, dybden eller ren skjær "nå holder det snart..." kan vi sikkert diskutere lenge. 

Litt på samme måte som enkle filmer tidvis er fint tidsfordriv, snarere enn å se avarter av Liv Ullman som griner stort sett 2-3 timer i strekk slik hun gjorde i Nybyggerne annenhver kveld.

Endret 7. september 2023 av eOpseth

[stislask]

eOpseth skrev (På 7.9.2023 den 15.34):

I to så forskjellige sjangere så finner jeg det slik at kvalitet må vurderes relativt og ikke mot hverandre. Det blir i hvert fall veldig vanskelig, selv om det er mulig å finne fellesnevnere. Men at språk er et kraftigere, og antagelig viktigere, virkemiddel i novellen er det vel liten tvil om. 

Å lese mest mulig trenger ikke være noe mål, der er vi helt enige, men jeg skal innrømme at enkel litteratur er herlig befriende som en avveksling. For min egen del, som er periodeleser, så leser jeg også stort sett 3-4 bøker parallelt av nettopp samme grunn. Hvis hodet ikke er helt skrudd på så velges litteraturen deretter slik at sidene går litt fortere. Bind 1 & 6 av Knausgårds "Min Kamp" gikk f.eks. i vesentlig forskjellig tempo, men om det var kvaliteten, omfanget, dybden eller ren skjær "nå holder det snart..." kan vi sikkert diskutere lenge. 

Litt på samme måte som enkle filmer tidvis er fint tidsfordriv, snarere enn å se avarter av Liv Ullman som griner stort sett 2-3 timer i strekk slik hun gjorde i Nybyggerne annenhver kveld.

At noveller og romaner er to forskjellige sjangre er jeg fundamentalt uenig i. Det er ikke noen vesentlig forskjell mellom sjangrene utover hva som er verkets typiske lengde. Leser man moderne romaner er heller ikke nødvendigvis i grenseoppdragningene mot poesi så store alltid.

Grensene utviskes og strekkes også hele tiden. Derimot er forskjellen mellom kreativ skrivingog sjangerdrevne fortellermetoder man finner i for eksempel krim, kjærlighetsromaner, det meste av sakprosa o.l. er stor. Det første er kunst, det andre er håndverk. Det er ikke noe galt i håndverk, 95% av min egen skriving og alt jeg har publisert er håndtverk, men det er noe helt annet enn kunst. 

Til dette med easy reading og hvorfor lese etc, som også @lektorenskriver om så slår jeg et slag for å ta farvel med samtiden, den er stort sett et forstyrrende element. 

Jeg har også de siste årene gått over til å forsøke å kurere min  kulturelle konsumpsjon litt strengt. Jeg mener at det å konsumere god kultur er en mye bedre form for selvhjelp enn all verdens selvhjelpsbøker. Det betyr ikke at man kun trenger lese lite tilgjengelig skjønnnlitteratur, men at man bør bruke tid på kunst som utfordrer deg, ikke bare stryker deg medhårs. 

Bruker man tid på nærlesing av god litteratur utvides også grensen for hva som er easy reading. For meg er for eksempel Knausgård med få unntak lettlest. Jeg prøver å gjøre det samme med musikk, det vil si slutte å høre på moderne varianter. Dårlige TV-vaner har jeg dessverre fortsatt. 

Om jeg bare vil koble av hjernen er gaming eller alkohol utmerkede alternativ. 
 

Endret 11. september 2023 av stislask

[eOpseth]

Med unntak av de første avsnitt, så er vi ganske så enige - i hvert fall om jeg legger de samme premissene du virker å legge til grunn, noe jeg i stor grad naturlig gjør. 

For meg handler noveller ikke bare om forskjellen i lengden. Dette vet du jo, selvsagt, men (oftest det ene) dilemmaet, fokuset, mindre persongalleri, presisjonen som kreves for å holde lengden nede bidrar alle til at jeg sliter med å sette det i samme sjanger og således vurdere de opp mot hverandre direkte hva kvalitet angår. Og særlig presisjonen blir et viktig element for meg, som også gjør at fortellerevnen settes ulike krav til jeg finner vanskelig å sammenligne direkte. Men for all del, jeg er skolert så langt vekk fra litteratur som fag det er mulig å komme så fullt mulig fagmiljøene er uenig med meg.

Lettleste noveller leser jeg egentlig aldri, og opplever vel at de sjelden er bra eller særlig underholdene, alt ettersom hva en ønsker seg. 

Poenget ditt med samtiden kjøper jeg fullt ut. Om jeg leser én samtidsroman for hver av de som ikke faller innunder begrepet, er nok det et absolutt maksium. Ikke fordi jeg vil, men fordi jeg naturlig dras dit.

[stislask]

eOpseth skrev (53 minutter siden):

For meg handler noveller ikke bare om forskjellen i lengden. Dette vet du jo, selvsagt, men (oftest det ene) dilemmaet, fokuset, mindre persongalleri, presisjonen som kreves for å holde lengden nede bidrar alle til at jeg sliter med å sette det i samme sjanger og således vurdere de opp mot hverandre direkte hva kvalitet angår. Og særlig presisjonen blir et viktig element for meg, som også gjør at fortellerevnen settes ulike krav til jeg finner vanskelig å sammenligne direkte. Men for all del, jeg er skolert så langt vekk fra litteratur som fag det er mulig å komme så fullt mulig fagmiljøene er uenig med meg.

 

Ta for eksempel Gå (eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv) av T. Espedal. Boken har mange trekk som minner mer om noveller og essaysamlinger enn det man tradisjonelt tenker på som en roman. Eller Rastløs av K.Moe (kortprosa) , hva skiller seg for eksempel her fra en novelle og hvordan skal den grensedragningen foretas. Jeg vet hvert fall ikke. På den andre siden, ta den beste norske novellesamlingen jeg har lest, Jeg har ennå ikke sett verden av R. Koritzinsky, den drar med seg historien på måter som gjør at du kunne ha lest den som en roman om du ville. 

Jeg er ikke noen tradisjonell postmodernist, men i synet på kunst og litteratur er jeg nok det. Disse kategoriene er egentlig ganske uinteressante.  

[eOpseth]

stislask skrev (3 timer siden):

Ta for eksempel Gå (eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv) av T. Espedal. Boken har mange trekk som minner mer om noveller og essaysamlinger enn det man tradisjonelt tenker på som en roman. Eller Rastløs av K.Moe (kortprosa) , hva skiller seg for eksempel her fra en novelle og hvordan skal den grensedragningen foretas. Jeg vet hvert fall ikke. På den andre siden, ta den beste norske novellesamlingen jeg har lest, Jeg har ennå ikke sett verden av R. Koritzinsky, den drar med seg historien på måter som gjør at du kunne ha lest den som en roman om du ville. 

Jeg er ikke noen tradisjonell postmodernist, men i synet på kunst og litteratur er jeg nok det. Disse kategoriene er egentlig ganske uinteressante.  

Det er ikke slik at jeg mener sjangrene er strengt distinkte, sett bort i fra lengden, som egentlig er irrelevant, men hvor overlappende de er som sjangre er det jeg sikter til. Det er de ikke-overlappende elementene som vanskeliggjør for meg å sammenligne kvalitet på tvers, men jeg ser poenget i at disse elementene ikke er konsistente hverken mellom verk eller respektiv sjanger, som igjen bare forsterker min utfordring. 

Endret 13. september 2023 av eOpseth
presisering

[Dan]

Jeg opplever det som at det vanligvis er et ganske langt sprang i lengde mellom en litt lang novelle og en litt kort roman. Det finnes selvfølgelig tekster som havner midt i mellom, men min synsing sier meg at hvis man lager en graf over alle noveller og romaner, med sidelengde på x-aksen og antall på y-aksen så vil man få en kurve med to topper og en dal mellom dem.

Dermed blir det også generelt sett to forskjellige typer litteratur, av de grunnene eOpseth nevner.

[stislask]

Dan skrev (2 timer siden):

Jeg opplever det som at det vanligvis er et ganske langt sprang i lengde mellom en litt lang novelle og en litt kort roman. Det finnes selvfølgelig tekster som havner midt i mellom, men min synsing sier meg at hvis man lager en graf over alle noveller og romaner, med sidelengde på x-aksen og antall på y-aksen så vil man få en kurve med to topper og en dal mellom dem.

Dermed blir det også generelt sett to forskjellige typer litteratur, av de grunnene eOpseth nevner.

Hvordan er verkets lengde relevant for vurderingen av kvalitet? Det stemmer heller ikke. Som sagt kan mange novellesamlinger leses som kapitler og romaner som noveller. Og veldig mange skriver bevisst i grenselandet mellom disse sjangrene . 

[mralfred]

Ble ferdig med denne i helga. Som de to første i serien om Tue har denne også veldig bra språk. Men jeg tror ikke jeg hadde orket en bok til. Ble liksom sugd inn i historien sånn at jeg ble fysisk utilpass. Anbefales! 

[simson]

Støtter siste taler, Tuetrilogien anbefales sterkt! Har spart siste til denne uka for å ha noe å kose meg med på hytta.