Hvorfor er ikke du med på ritt lengre?

[Olechr]

Gew88 skrev (11 timer siden):

Veldig enig, mtp på hva arrangører kan gjøre. Nå synes jeg Birken har blitt veeeldig mye flinkere enn de var. De falt virkelig i fella at "bare supermosjonisten teller" for 10 år siden... Nå er de flinke til å få med røkla, og det synes på ski og løp, og forhåpentligvis etterhvert sykkel igjen. 

Birken har snudd helt synes jeg også. Nå er det knapt fokus på de som vinner i det hele tatt. (Noe eliteklassene også bærer preg av)

Synes egentlig Birken alltid har vært relativt flinke for alle, men det var litt synd at veldig mye av fokuset/pressemeldinger gikk på hvem som var først over fjellet og lignende.

Synes Vatternrundt har løst det på en fin måte. Der er hovedfokuset at det er ett turritt, men så har de klasser for de som sykler fort også. Men det er null fokus fra arrangør å pleie egoet vårt. 😀

Her hjemme tror jeg man er avhengig av å kombinere for de som vil konkurrere og de som vil ha en opplevelse. 
 

Jeg har egentlig trua på at man kunne fått en liten oppsving ved å laget gøyale gravel ritt/turer, men skjønner at det er seigt for en arrangør å sette i gang med det. 

[stosu]

For min del er det sammensatt. Jeg synes sykler, hjul og utstyr har blitt mye dyrere enn jeg synes er fornuftig. Startkontigenter og lisenspriser synes jeg er OK. Med små barn gidder jeg ikke prioritere bort en helt formiddag i ny og ne for at jeg selv skal sykle ritt. I tillegg synes jeg mye av moroa med trening forsvinner når rittfokuset blir for stort. 

Konkurransebehovet blir dekket gjennom ritt på Zwift.

[IngarS]

For min del så er hovedårsaken at det er så få ritt som fremdeles arrangeres, og at de som arrangeres gjerne er så lange og det er mye logistikk involvert (tenk DSSP, Jotunheimen, Vättern, Race to hell). For noen år siden så var det ritt nesten hver helg, de fleste med start/mål på samme sted og ikke mer enn maks 1-2 timer å kjøre med utgangspunkt i Trondheim. Når man har den muligheten så blir det lavere terskel for å delta, man legger mindre i hvert ritt og jeg blir mer motivert til å trene til dem.

Nå er formen på et lavmål etter at jeg begynte å trene sykkel og motivasjonen til å trene på bånn. Skikkelig negativ spiral.

[circo]

15 hours ago, IngarS said:

For min del så er hovedårsaken at det er så få ritt som fremdeles arrangeres, og at de som arrangeres gjerne er så lange og det er mye logistikk involvert (tenk DSSP, Jotunheimen, Vättern, Race to hell). For noen år siden så var det ritt nesten hver helg, de fleste med start/mål på samme sted og ikke mer enn maks 1-2 timer å kjøre med utgangspunkt i Trondheim. Når man har den muligheten så blir det lavere terskel for å delta, man legger mindre i hvert ritt og jeg blir mer motivert til å trene til dem.

Nå er formen på et lavmål etter at jeg begynte å trene sykkel og motivasjonen til å trene på bånn. Skikkelig negativ spiral.

I Trøndelag har dere jo det flotte gravel rittet Strade Statskog Classico fra Steinkjer til Namsos. Kanskje det kan fungere for å få igang en positiv spiral?

[Gubben]

Nå stiller jeg i voksenklassen 60+ og ser at frafallet av deltagere er blandt de dårligst trente. I denne klassen stiller det endel heltidsmosjonister som kaiost, som drar på månedslange treningsleire på Mallorca eller Italia føre sesongstart. Få utøvere men relativt høyt nivå på mange av disse oldisene.
For oss andre smygfete og utrente blir det langt frem og vanskelig å motivere seg for å delta i ritt.

Jeg er blandt de som tror at bredde skaper topp og ikke omvendt. Ser at det kan være vanskelig for mange ferske/utrente å delta i ritt når nivået er høyt og rittene lange. 

Birken og Oslo Tri er det jeg trener mot, håper på 3:30 på Birken og å overleve Oslo Tri.
Andre småritt blir bare for å kjenne på stemningen og sykle på nye steder

[Stefan77]

Gubben skrev (34 minutter siden):

Nå stiller jeg i voksenklassen 60+ og ser at frafallet av deltagere er blandt de dårligst trente. I denne klassen stiller det endel heltidsmosjonister som kaiost, som drar på månedslange treningsleire på Mallorca eller Italia føre sesongstart. Få utøvere men relativt høyt nivå på mange av disse oldisene.
For oss andre smygfete og utrente blir det langt frem og vanskelig å motivere seg for å delta i ritt

Enig. Dette gjelder også i 50 og 40 årsklassene. Store deler av røkla (nederste 2/3) har falt fra, og vi som er aktuelle fra røkla synes ikke det er så morsomt å havne nederst på resultatlista. 

Jeg hadde bestemt meg for å trosse trenden og melde meg på tidlig og stille i både Terrengsykkelrittet og Ultrabirken i år uavhengig av egen form og annen påmelding for å være med å fylle på startlistene tidlig og resultatlistene fra bunnen av, men følgene av et klønete tryn gjorde at det ble dns på terrengsykkelrittet og sannsynligvis Ultrabirken også. 
Penger i dass for min del, men om ikke annet så har det gitt meg en viss motivasjon for å holde meg i gang. 

[Jomar Henriksen]

Har sykla landeveisritt og Molde Challenge fra før av.

Har ikke reser lenger. Grussykkelen er helt grei halvtung alu, og da gir det 0 poeng å konkurrere mot de i kliss nye tarmac-er. 

Stisykkel er også tung, men fin alu i "downcountry"-segmentet, og da er ikke XC helt greia. 

Lange turer på grus frister mer. Skal sykel North East Gravel nå i august og kjenner at jeg gleder meg. Bright Midnight tror jeg ikke kneet mitt hadde klart. 

[Rittivrig]

Jeg gleder meg over alle ritt som arrangeres, og forsøker å melde meg på så mange ritt som mulig, fortrinnsvis terrengsykkelritt. Jeg har ingen vinnerambisjoner, men slåss alltid (helt) bakerst i feltet, men synes likevel det er sabla gøy. Jeg håper virkelig at vi hvert år vil ha mange ritt å velge mellom, men jeg innser: 

Når det har kommet så mange ulike sykkeltyper, er det helt urealistisk med samme rekruttering og deltakelse som tidligere. Det er klare grunner til at det er så uforholdsmessig høy andel rittdeltakere i klassene 40/50+: Unge mennesker i 20-30-årene skal gjerne ha elsykkel til pendling/familiebruk. Hvis de skal trene på grusveier, er realiteten at over halvparten nå kjøper gravelsykkel fremfor MTB-sykkel (minst 3 av 5 syklister jeg møter i Oslo-marka kjører nå gravelsykler), og for de fleste av disse er det nok uinteressant å være blant de 1-5 rittdeltakerne som gjerne stiller med gravelsykler i terrengritt. Veldig få i 20-30-årene vil prioritere å supplere med landeveissykkel og MTB-sykkel: Hvor mange av dem er det nå som kjøper MTB-sykkel overhodet? 

Jeg tror (dessverre) at det er større håp om at man kan få en ny høykonjunktur når det gjelder landeveissykkelritt enn når det gjelder terrengsykling: Det er vel så enkelt som at dersom vi  får en norsk syklist som markerer seg kraftig i Tour de France, slik Hushovd gjorde, vil det ha enormt å si for interessen.  (Skal ikke se bort i fra at Abrahamsens prestasjoner i år kan få noen merkbare konsekvenser for hvor mange som havner på en landeveissykkel). 

[Gew88]

Enig. 
Jeg ønsker å sykle ritt og gjør det når jeg får det til. 
Syklet Terningenrittet, var på familiehelg den samme helgen som Finnskogkureren, Terrengsykkelrittet OG Hauernrittet gikk, samt på jobb da Trysilknutrittet gikk, så ikke alltid det går. Påmeldt Valdresrittet i helgen, samt førstereis i Trans Østerdalen (håper de ikke avlyser). 
Påmeldt Ultrabirken og skal sykle Hanekamp om ikke noe kommer i veien. 

[Olechr]

Enig @Rittivrig  

 

Det du skriver ang sykler er nok for mange ett tema. Ser for min del i år så skulle jeg sykle Vattern. Da ble landevei prioritert, men da har jeg ikke sykkel til vanlig Birken og Enduro. Andre år er enduro prioritet da utgår landevei osv 

[sls]

11 hours ago, Rittivrig said:

Jeg gleder meg over alle ritt som arrangeres, og forsøker å melde meg på så mange ritt som mulig, fortrinnsvis terrengsykkelritt. Jeg har ingen vinnerambisjoner, men slåss alltid (helt) bakerst i feltet, men synes likevel det er sabla gøy. Jeg håper virkelig at vi hvert år vil ha mange ritt å velge mellom, men jeg innser: 

Når det har kommet så mange ulike sykkeltyper, er det helt urealistisk med samme rekruttering og deltakelse som tidligere. Det er klare grunner til at det er så uforholdsmessig høy andel rittdeltakere i klassene 40/50+: Unge mennesker i 20-30-årene skal gjerne ha elsykkel til pendling/familiebruk. Hvis de skal trene på grusveier, er realiteten at over halvparten nå kjøper gravelsykkel fremfor MTB-sykkel (minst 3 av 5 syklister jeg møter i Oslo-marka kjører nå gravelsykler), og for de fleste av disse er det nok uinteressant å være blant de 1-5 rittdeltakerne som gjerne stiller med gravelsykler i terrengritt. Veldig få i 20-30-årene vil prioritere å supplere med landeveissykkel og MTB-sykkel: Hvor mange av dem er det nå som kjøper MTB-sykkel overhodet? 

Jeg tror (dessverre) at det er større håp om at man kan få en ny høykonjunktur når det gjelder landeveissykkelritt enn når det gjelder terrengsykling: Det er vel så enkelt som at dersom vi  får en norsk syklist som markerer seg kraftig i Tour de France, slik Hushovd gjorde, vil det ha enormt å si for interessen.  (Skal ikke se bort i fra at Abrahamsens prestasjoner i år kan få noen merkbare konsekvenser for hvor mange som havner på en landeveissykkel). 

Effekten av at norske sykler fort i TdF er nok minimal. Sånt interesseøkning skjer alltid når norske begynner å hevde seg på nye fronter. Nå er folk vant til at norske syklister er med i de største rittene, og det er vel færre som ser TdF i dag enn for 10 år siden. Var mye mer TdF i media når vi hadde kun Thor og Edvald på startstreken. Dersom vi får en som kjemper om den gule trøya kan det kanskje komme et løft. 

[Lucky]

Jeg har tre-fire stykker som jeg sykler sammen med og som det er greit å måle seg mot.

Deltagelse i ritt blir ofte tur for opplevelsens del og ikke for resultatet

[jokr]

Som fersking kan jeg ikke si hvorfor jeg ikke deltar i ritt, men hva som får meg til å delta, og litt om hva som ikke er fullt så morro.

I år blir det for min del 2 ritt, Valdrestittet, som gikk i helgen, og Birken. Begge ritt brukes som treningsmål, og målet er å ikke komme sist. Skulle dog ønske det var flere ferskinger på 50+. Valdresrittet ble en for meg god opplevelse, ble en dag for hele familien og målet ble neste nådd, traff mange hyggelige mennesker. Det som kanskje ikke er fullt så artig er at når vi treiginger kommer i mål er premieutdeling allerede ferdig og 2/3dje deler har dratt hjem, for de siste har man allerede begynt å pakke ned. Kunne vært fint om man ventet litt med det, men skjønner frivillige og de raskeste ikke vil vente.

For å få med flere må man nok legge mer til rette for oss nybegynnere, i alle aldere. Og kanskje i enkelte ritt der det er mulig gjøre det mer familievennlig. Valdresrittet er på god vei ser det ut til for meg, i mitt hjem er det nok 2 spirer som nok ønsker å sykle mer fremover etter at de hadde det veldig gøy på lørdag.

 

[Panda]

Blir lav terskel cup på banen til høsten, for alle aldre og nivåer.

De som har A1 oppfordres til å ta A2 kurs (ritt kurs) og melde seg på.

Baneritt er i all fall sosialt,, samt en god kvalitets treningsøkt.
Kortreist er det også, for de som bor i nærheten, og så kan jeg garanatere start og mål samme sted hver gang 😄

[Otoen]

Jeg er i utgangspunktet veldig positiv til å delta på ritt, syns det er veldig moro. Mitt problem de siste årene har nok vært barn og dermed ikke tid eller samvittighet. Nå har jeg barna 50/50, så slikt sett bedre tid annenhver helg. Samtidig har oppussing, salg av hus, flytting og livssituasjon rundt et samlivsbrudd tatt såpass med tid og energi at det ikke har blitt noe særlig deltakelse foreløpig. Håper å delta på noen ritt utover nå👍🏻. 
 

Men, har noen tanker rundt manglende deltakelse og nedleggelser av ritt lell. En ting er at jeg tror mange ritt har laget rittene for tøffe for mange. Da teknisk og varighet. Tror ritt som har en varighet på 1.5-3 timer er perfekt for de fleste, ritt over 5 timer blir for tøft for mange. Farrisrunden og Grenserittet var svært store før. Dette var nok også for at alle kunne sykle det og fullføre med mestring. Tror vi må tilbake til litt slike typer ritt, hvor det er innslag av lett teknisk terreng som de fleste klarer bra. I dag er mange av rittene slik at man bør ha en fulldemper, og med prisene på sykler nå så er det jo galskap. Så har vi selvsagt logistikk, start og mål samme sted, pris på ritt, må man ha overnatting osv. Når det gjelder det med overnatting så kan jo ikke arrangørene noe for at de vil ordne ritt for oss i sitt nærområde, så feks Trans Østerdalen som da blir langt unna for noen pluss at de fleste ønsker å ta alle tre etappene så må man selvsagt ha overnatting… men, TØ er jo noe annet… ta Furusjøen rundt feks, som ble avlyst. For mange så er det såpass langt unna at man da må ha overnatting. Totalt blir det selvsagt dyrt i dag. Tror mange tenker litt mer økonomi om dagen. Sjusørittet arrangeres nå til helgen. "Kort" vei for mange, men typ grusritt… tenker jo kanskje deltakelse selv her, kun pga at jeg trenger ritt samt støtte opp om ritt i nærheten. Nå er jeg litt forkjøla, så må se an noe men vi får se🤔. 
 

Så en liten konklusjon. Snillere ritt hvor ikke man er ute i fem timer eller at man må ha FS, prisene på sykler er komiske om dagen, samme med utstyr… ikke rart at folk velger løping i stedet. Dette ødelegger sporten vi er så glad i, så har vi logistikk og økonomi totalt. 
 

[MOB]

Olechr skrev (På 13.7.2024 den 7.08):

Birken har snudd helt synes jeg også. Nå er det knapt fokus på de som vinner i det hele tatt. (Noe eliteklassene også bærer preg av)

Synes egentlig Birken alltid har vært relativt flinke for alle, men det var litt synd at veldig mye av fokuset/pressemeldinger gikk på hvem som var først over fjellet og lignende.

Synes Vatternrundt har løst det på en fin måte. Der er hovedfokuset at det er ett turritt, men så har de klasser for de som sykler fort også. Men det er null fokus fra arrangør å pleie egoet vårt. 😀

 

Både Vättern og Birken har dukket opp i FB-feeden min i det siste.

Ganske slående hvor ulikt de velger å markedsføre seg: svenskene vinkler på at man kan ta et bad underveis, mens nordmennene viser langing av sportsdrikk så det spruter til svært travle mosjonister (skjermdump fra reklamesnutter med litt dårlig kvalitet):

[Panda]

Svenskene har skjønt det

[Nattmannen]

Har kjørt mye ritt gjennom mange år. På det meste så var det så man nesten kjørte ritt hver eneste helg om sommeren. Så ble mange ritt borte, da det tar mye tid for få ildsjeler å organisere ritt. Nye regler ang. løypevakter hjalp nok heller ikke på. Selv om med litt kreativitet, så kan man fint lage ritt hvor man kun trenger vanlige løypevakter, og ikke kursede løypevakter. 
kanskje man skulle fått tilbake noen av de korte rittene som var også. Korte ritt med enkel logistikk hadde nok dratt litt folk det også. Det kryr av skogsløyper og skogveier som er brukbare å arrangere ritt i. Må bare ha en medgjørlig grunneier. 
Så hvorfor kjørernikke jeg ritt lenger? Jo, jeg tyna og tyna kroppen alt for langt ifht. totalen, så kroppen den ville absolutt ingenting i fjor vår. Er man ræva, så hjelper det ikke å trene mer og enda hardere alltid. Kjenner nå at det er veldig godt å ikke ha noe stress med sykkel og ritt. Hvis jeg skal sykle ritt igjen, så blir det mer utfordringer enn vanlige grusritt. Ultraen, Offroad Valdres, og kanskje ett ritt nedover i Europa i fjellene. Mer lave skuldre ritt, hvor opplevelsen og mestringsfølelsen er større enn det å kun se bakhjulet til den foran deg, for deretter å komme i mål og være misfornøyd og dritsur. 

[Knutspeed]

Sykla gjennom Grenserittet - treningsløypa vel å merke - i dag, på gravel. Sist jeg deltok var i 2016. Tygde litt på hvorfor det ikke lenger napper i rittlysta.

For min del var det ganske brå utvikling. Har drevet med sykkel siden barndommen, med diverse pauser. Ikke noe utprega treningsmenneske, men når mitt første barn kom for drøyt 18 år siden skjønte jeg at jeg måtte finne på noe for å unngå totalt forfall. Begynte å løpe, hat ble avløst av glede ganske kjapt. Maraton etc, og formen var brukbar. Var med på Grenserittet et par ganger med jobb, da det var som størst. Etterhvert ble det skade pga løpinga, og det ble mer sykling for å kunne fortsette å trene. Fikk kontakt med den lokale sykleklubben, og vips - så ble det organisert trening, og massiv fremgang. Godt miljø, engasjerte meg i klubben på flere fronter, deltok på det jeg kunne av ritt i mange år.

Ble introdusert til stisykling, og falt pladask. TSR var innertier - skikkelig eventyr. Fulgte opp med UB, OV, mer TSR, og etterhvert enduro. Bygger sti, maser på kommune og grunneiere, bidrar til Trailguide og OSM, driver grupper på Face, har betalt penger til Strava og div andre siden starten, bruker alt for mye peng på sykler og stasj osv.

Jeg sykler fortsatt mye, veldig få ting som gjør meg så lykkelig. Helårspendler, og "trener" med stisykkel, rittsykkel, gravel eller fatbike 3-4 ganger i uka.

Men mangler rittlysta. Ser at det nevnes mangel på "enkle" ritt. Det eneste vanskelige med Grenserittet nå, er at det er langt (for noen) å sykle. Det finnes null spennende eller vanskelige partier - selv med bukkestyre. Folk kommer ikke allikevel. Og for å være ærlig - turen var fin, men det holder ikke lenger. For at det skal funke må det være en folkefest.

Jeg har ingenting å bevise for meg selv eller andre hva angår å konkurrere på sykkel, selv om det er gøy å knive litt. Men det smaker ikke like mye lenger, og derfor er jeg kanskje for lat til å styre med alt hva angår ritt sammenliknet med å bare ta turer for trening eller kos.

For min del - om det er kompiser som er like besatt/på passende nivå som ønsker å ha meg med på ritt, og bidrar til fellestrening/planlegging/drømming - så er jeg nok med. Men skal jeg avgårde alene er det egentlig helt ok å fortsette som nå, dvs formtopping i Januar.

Hm. Vet ikke om dette er noe flere kjenner på, eller om det er bare meg som er sær i kveld.

[eOpseth]

9 hours ago, Knutspeed said:

Jeg har ingenting å bevise for meg selv eller andre hva angår å konkurrere på sykkel, selv om det er gøy å knive litt. Men det smaker ikke like mye lenger, og derfor er jeg kanskje for lat til å styre med alt hva angår ritt sammenliknet med å bare ta turer for trening eller kos.

Her tror jeg du treffer på noe viktig, og som for mange har vært et tema lenge, men nå er det over. Been-there-done-that er et klart element for mange når det kommer til ulike ritt. Sykle Birken (1-5-10 ganger), kanskje klare merket, men da er det for mange gjort. Og det er ingen som  lenger ser det som en bragd. Vasan - checked! Grenserittet sub 3 timer - checked!

Sammenligne med løping blir også litt vanskelig, da løping klart er vesentlig mer målbart, samt at det å løpe maraton (for eksempel) fremdeles blir sett på som "en bragd", kanskje også hvis du klarer sub 4-timer, 3.5 eller den ultimate 3-timers grensa. 

Har vi noen sykkelritt lenger i Norge der bare det å fullføre anses som en solid prestasjon? Trondheim-Oslo hadde, og kanskje har, den statusen enda?

Jeg sitter litt i samme båt, men løper flere konkurranser nå enn før. Som halvgammal gubbe har jeg ingen andre enn mine egne tider å måle meg mot, men det er motivasjon i seg selv. Og når 90% av løpene jeg stiller opp i er < 30 minutt hjemmefra og logistikken er superenkel sammenlignet med sykkel, så er det lettere å velge dette for å stagge konkurranseiveren litt samt at familielogistikken fungerer fremdeles.

Flere tidligere poster har også vært innom temaet rekruttering, og her har jeg noen observasjoner jeg gjør meg siden jeg er direkte eller indirekte engasjert i sykkel, ski og løping. Med to satsene barn på ski og sykkel får jeg et godt innblikk i klubbene, rekruttering og ikke minst frafallet som skjer.

Tar jeg skiklubben har vi store grupper fra og med skiskolealder, men det faller litt fra etter hvert som de blir eldre av ulike grunner. Andre idretter, økonomi (ski er ikke særlig billigere enn sykkel, kanskje verre….) og ikke minst tid. I UHR-alder er det allerede mye trening og behov for flere skipar, og jeg tilbringer ikke lite tid i smøreboden og får min dose kjeft for feilsmurte ski – men det er helt greit. Hovedpoenget er at allerede fra en slik alder holder det ikke med en mamma eller pappa som kjører til/fra trening, det må involveres vesentlig mer. Siden jeg også har en HL-løper strammes skruen minst et hakk til, og ser jeg i egen klubb på de som er i NC-alder så er det ikke så mange igjen fra skiskolen lenger, og – relatert til denne posten – det er mange i klubben som trener bra men ikke lenger konkurrerer. Tid, penger, skole og – jeg mistenker – ambisjoner er kjerneelementer, samt behovet for et visst støtteapparat rundt som enten klubb eller egne foreldre må bidra på.

Men, sammenligner jeg med sykkelklubben er mye likt, men frafallet er av en helt annen kaliber. Av de på 14-15 år er min påstand at < 10% av de som startet som 6-7-8 åringer er igjen. Skiklubben på sin side holder nok på ~30% av sine i sammenlignbar alder, kanskje litt mer, og det er naturlig å spørre seg hvorfor? Det som i hvert fall er helt sikkert, er at antallet nye utøvere fra 10 år og oppover er forsvinnende liten for begge idretter, og det syntes jeg både er synd og litt av et faresignal.

Sykkelklubben har nær sagt ingen voksne som sykler, mulig spesifikt for oss, noen få profiler som gjør det bra på nasjonalt nivå, men disse sees aldri på en trening. Skiklubben kan beskrives helt lik. 

Sykkelklubben har aktivitet om sommeren kun, en lang sommerferie – mens skiklubben har noe gående hele året, og klarer å få engasjement også for barmarkstrening fra august av.

Sykkelklubben har få, om noen, sosiale samlinger eller treningssamlinger – mulig vi er for små, mens skiklubben får til dette da de er særlig opptatt av å bygge klubb. Å se hvordan selv lavterskel treningssamlinger binder ungdommen sammen og skaper en sosial arena, så er min påstand at dette holder ungdommen i klubbene vesentlig lenger enn uten.

Jeg skal ikke idolisere ski over sykkel, men jeg observerer egne klubber får til noe, og ser også det samme i sammenlignbare naboklubber.

Og da er det også et svar, for min egen del, hvorfor jeg sykler vesentlig mindre ritt i dag enn jeg gjorde før – svaret er tid tilgjengelig, samt at jeg legger den tiden jeg har til overs inn i klubbarbeid. Jeg mener bredde bygger topp, og ikke motsatt, og skulle gjerne sett mer av mulighetene for ungdom å være med på trening uten å måtte gå all-in. Noe av frafallet jeg ser skylles at det ikke er lov å være halvgod, eller bare være med å trene for det sosiale pluss litt til. Og når dette skjer allerede i ungdomskolealder er jeg redd at trenden vi ønsker å snu kan bli en tung fremtidig affære. I tillegg må vi ikke glemme at mange idretter i dag er blitt helårsidretter, noe som både reduserer allsidighet samt heller ikke bidrar til å holde på bredden lenge nok.

Jeg løper også en del ultraløp, og ultramiljøet har fått til noe over flere år. Løpene bli fremdeles fort utsolgt, i hvert fall mange av de, og det å fullføre blir sett på som en prestasjon snarere enn tiden en brukte der det er relevant. Og mulighetene for å skru til skruene her for noe enda mer ekstremt slutter egentlig aldri i tillegg til at det er så målbart for en selv. Svaret på hvordan de klarer dette sitter jeg ikke med, men jeg har til gode å bli spurt om tiden jeg brukte på et 50-miles løp - mulig svaret er så enkelt at Ola Nordmann ikke kan relatere seg til dette, og at bare det å løpe 80+ kilometer er så utopisk langt at de stopper der?

Skal vi få flere på ritt tror jeg bredden må engasjeres og holdes på, og ikke bare gjennom kortsiktige mål men heller med ritt som folk vil tilbake til. Det å løpe Birken er jo en logistisk drøm sammenlignet med rittet og rennet. Elgburgeren på Elgrittet er fin den, men det er ikke den som får meg tilbake til det rittet år etter år som et eksempel, og jeg kunne nevnt mange slike ritt. At økonomi er et tema for bredden tenker jeg er gitt, og det gjelder både sykkel og andre avgifter som må til. Samtidig skal klubbene sitte igjen med et overskudd, og jeg skal ikke beskylde klubbene for grådighet men at noen ritt er blitt dyre er det liten tvil om. En ny SRAM-kassett er ikke billig den heller, så bare det å holde sykkelen i drift er dyrt – men igjen, ski er ikke billig det heller, men bredden virker allikevel å være med lenger, og jeg har ingen tro på at dette er økonomi alene. Antallet folk som reiser halve jorda rundt for å løpe et maraton med et boks-fresh skopar til 4000,- er mange, så viljen må finnes der ute.

Isolert sett er kanskje de rittene jeg dropper helt OK da jeg forhåpentligvis bidrar til at flere sykler ritt om noen år, jeg liker i hvert fall å tro det. Men trenden snur vi neppe kjapt, og selv om gode TdF-prestasjoner etc kan bidra litt så forblir kjepphesten min at bredde bygger topp i mye større grad enn motsatt. Men rittene må bidra til å skape ønsket om å delta om og om igjen. 

Jeg bor ikke i en stor kommune, og nabokommunene er heller ikke så store, men de har alle 2-3 sykkelklubber som halter seg videre. Uforløst potensiale for samarbeid eller sammenslåing? Bare så det er nevnt også.

[Dan]

Min erfaring er at det er veldig mye drikking på ritt og det kan bli litt slitsomt etter hvert som man blir eldre.

[andersar]

eOpseth skrev (1 time siden):

Som halvgammal gubbe har jeg ingen andre enn mine egne tider å måle meg mot, men det er motivasjon i seg selv. Og når 90% av løpene jeg stiller opp i er < 30 minutt hjemmefra og logistikken er superenkel sammenlignet med sykkel, så er det lettere å velge dette for å stagge konkurranseiveren litt samt at familielogistikken fungerer fremdeles.

(...)

Skal vi få flere på ritt tror jeg bredden må engasjeres og holdes på, og ikke bare gjennom kortsiktige mål men heller med ritt som folk vil tilbake til. Det å løpe Birken er jo en logistisk drøm sammenlignet med rittet og rennet. Elgburgeren på Elgrittet er fin den, men det er ikke den som får meg tilbake til det rittet år etter år som et eksempel, og jeg kunne nevnt mange slike ritt. At økonomi er et tema for bredden tenker jeg er gitt, og det gjelder både sykkel og andre avgifter som må til.

 

Mye bra i dette innlegget, men jeg klipper ut et par ting jeg er enig i er veldig viktige dimensjoner. Jeg deltok mye på Sognsvann Rundt Medsols da jeg bodde i Oslo. Det var en fin ukentlig event med lavterskel konkurranse, og man traff på de samme menneskene som man fikk målt seg mot. (Nå kan man jo lure på hvordan disse arrangørene orket å holde det gående, de ble også truet med at de som stod utenfor idrettsforbundet osv osv...)

Jeg tror hele ritt-miljøet må være litt mer systematisk i analysene av hva som mangler og hva som skal til; Hva slags personas er det som drar på ritt, og hvilke er det man vil få med på ritt? Hvilke kvaliteter er det man er på jakt etter, som ikke innfris?

Det er mange dimensjoner rundt deltagelse i ritt som må adresseres. Et ritt klarer ikke alle. Men man MÅ klare noen av dem;

- Opplevelseskvalitet

- Mat/bevertning

- Sosialt

- Fysisk krevende "skryteverdig"

 

[anderfo]

Jeg savner alternativet "sykler mer ritt enn før" 😉 

Jeg syklet 2-3 terrengritt som ungdomsskoleelev (rundt 1994-1995), deretter hadde jeg en pause på rundt 25 år hvor jeg kun konkurrerte i andre idretter...

Så ble det Zwift, fra høsten 2020. Har syklet noen hundre Zwift-ritt fra cirka 2020 til nå. Motiverende treningsform som jeg kan gjøre unna på loftet mens samboeren er på jobb og jeg vokter tre sovende unger.

I fjor høst slengte jeg meg med på et par bedriftsritt i Trondheim. Lavterskel-ritt på landevei. I vår var jeg med på alle 5 bedriftsrittene som ble arrangert. Det blir nok noen slike også til høsten. Artig å få prøvd litt ekte sykling etter noen år med Zwift-ritt...

Hadde lyst til å prøve litt for 2-3 år siden også, men da var ungene for små til at jeg kunne "stikke av" en hel kveld på egenhånd, særlig såpass tidlig på kvelden (for å komme meg på bedriftsritt må jeg sykle hjemmefra rundt kl 17 og er hjemme igjen rundt kl 21, så det "kræsjer" med all form for middagsservering, barneaktiviteter og barnelegging). Det er mye lavere terskel for å slenge seg med på et Zwift-ritt med start kl 20:30 eller 21:00, det kan jeg få til selv om samboeren er på jobb og tre unger hyler etter mat/lesing/boklesing/nattasang/osv.

[circo]

23 hours ago, anderfo said:

Jeg savner alternativet "sykler mer ritt enn før" 😉 

 

Grunnen til at det ikke var et alternativ er vel at denne tråden er opprettet som et ekkokammer for gamle gubber som ikke egentlig er så interessert i å sykle ritt selv lenger. De foretrekker nå å sitte i kjellerleilighetene sine å gnåle i kor om at alt var bedre før.

[Sepeda]

circo skrev (1 time siden):

gamle gubber... i kjellerleilighetene sine

Tror du blander forumet med Karpe her 😆