Noen her som skal på Mother North?

[Folebjor]

Omsider kom ultra-debuten, og jaggu blir det ikke forum-debut også! 

Det var jeg som endte opp med å stikke av med restplassen til Mother North som ble lagt ut på instagram ei snau uke før rittstart. Har hatt en drøm om å kjøre ultraritt lenge, men har i utgangspunktet tenkt at det passer seg bedre når jeg er litt mer avdanket og slipper å ha konsekvenser for form og skaderisiko gnagende i bakhodet. Har tidligere i sommer kjørt grusritt i Gravel Earth Series, og hadde i utgangspunktet et tett rittprogram i August. Et lite treningsavbrekk og litt mangel på vo2-trening gjorde det lettere å rettferdiggjøre å sløyfe Cykelvasan og slippe 24 timer bilkjøring til Sør-Sverige neste helg. Nydelig værmelding de 3 første dagene ble selvsagt avgjørende for at det til slutt ble MN. 

Når det kommer til forberedelser, så kan jeg melde om at de uteble. Var støtteapparat for kjæreste Heidi på 1814-rittet på lørdag. Hadde pakket en svær bag med alt mulig rart, og måtte bruke kvelden før start til å finne ut hva som skulle med. Det viktigste var å komme seg til startstreken og komme i gang. Det finnes jo alltids ei løsning på det som måtte oppstå. For å illustrere begivenhetene kvelden før kan jeg beskrive montering av tempobøyler: Bøylene ble raskt montert, men rakk ikke teste før middag. Når jeg kom ut igjen innså jeg at jeg ikke hadde bakbrems. Bøylene var montert over bremseslangen. Fikk flyttet om og skulle til å teste, men hadde syklet sånn ca 4 meter i det jeg innså at gir-batteriene sto på lading. Mer ble det ikke syklet den kvelden. 

Bodde hjemme hos Øystein sine foreldre natten før rittet. Fantastisk sted å lade opp, og kun 3 minutters sykling ned til Håkonshall og start. Kom fram 10 minutter før start, og fikk akkurat fyret opp trackeren til starten gikk. Fikk hilst på rittsjef Bruno, før jeg trillet etter feltet oppover mot hoppbakken. Kjørte på watt fra start og hadde en plan om å ikke la meg påvirke av hva de andre gjorde. Ble en fin gjeng med kjentfolk fra Trønderekspressen som syklet sammen oppover Sjøsetervegen og opp mot Sjusjøen. Plukket plasser jevnt og trutt, og på toppen av Sjusjøen var det bare 5 mann foran. Aslak, som hadde fyrt av et realt skremmeskudd (muligens rett i egen legg) med 9 minutters forsprang ifølge Heidis sekundering, 3 mann som enten var noe alvorstynget eller ikke følte for å snakke engelsk, og Henrik Mordal, som stakk avgårde rett før toppen. Mitt estimat er at samtlige tråkket over 300w i bakkene, men slo av betydelig på flatene. Jeg økte også noe i bakkene, men hadde mindre variasjon mellom opp og bort. 

Kjørte fra TXP-vennene mine opp Storåsen, og det var kun Øystein som kom opp. Vi hadde en tanke om å kjøre første del av turen sammen. Fortsatte i samme tempo og passerte 2.-5. plass i den lange nedkjøringen mot Imsroa. Siden så vi ikke mer til dem, og det ser ut til at kun Henrik var i stand til å mobilisere og ta seg til mål. Kanskje ble starten litt hard, men var også mikroskopisk oppakning på de 3 andre. Usikker på om de hadde varme nok klær til nattsykling. Jeg og Øystein hadde tidligere diskutert snittfart. 20km/t burde jo gå som en lek tenkte vi. Går det an å sykle så sakte liksom? Så feil kunne vi ta, for med lange seige motbakker som trekker ned farten og stupbratte tekniske nedkjøringer som ikke kompenserer nevneverdig så blir snittfarten lav. Vi kjørte jevnt og trutt og vekslet mellom å ligge side om side på de bredere veiene og å kjøre hver for oss der det var mer teknisk krevende. Grimsdalen ble forsert i klink motvind. Fikk sekundering av Viggo om at luka frem til Aslak krympet. Økte farta, og tettet luka ei snau mil før toppen. Fikk en hyggelig prat med Aslak om alt sykkelrelatert mellom himmel og jord. Han ga også allerede her uttrykk for at han angret cola-styrtinga på Atna. Selv startet jeg med 12 barer, 600 gram smågodt, ei pakke seigmenn, ei pakke tørka mango, 15 gels x 40g carbs og 5 doble brødskiver og sikkert noe mer som jeg nå har glemt. Har trent opp magen de siste årene og tåler greit 120g carbs i timen på grusritt. Nå siktet jeg mot 60-80, uten at jeg kontrollerte det på noen måte. 

Stoppet i bunn av siste kneika og tok på jakke og fylte flaskene. Fikk også kontakt med Øystein som hadde blitt droppa med et par minutter. Hadde en tanke om å kjøre sammen mot Vinstra, men når Øystein måtte stoppe på toppen for å skifte og det var 2 varmegrader og vind måtte jeg bare kjøre for å holde varmen. Aslak hadde startet nedkjøringen, men stoppet for å ta på klær, så passerte han rett før det virkelig stupte nedover. Ned mot Dovre ble det så kaldt at sykkelcomputeren skrudde seg av (det er iallefall min teori), men fikk liv i den igjen uten å ha tapt for mye tid. I en bakke på baksida mot Vinstra stod Heidi og svigerfar Jens og heiet. De meldte om at Aslak og Øystein hadde funnet sammen, og at resten var en time bak. Nå var kortene spilt, og "rittet"  @Sveinung1  virkelig i gang. Diskuterte såvidt dette med å "sykle sammen" med Aslak. Reglene snakker kun om drafting, som opplagt er ugreit og gir en fordel. Samtidig ser jeg helt klart at starten sammen med Øystein var svært gunstig. Jeg passet på watten, mens vi begge passet på å spise godt og gjøre fornuftige avgjørelser mtp. bekledning, stopp osv. Når jeg ser tilbake på rittet, så kostet ikke de første 200 med Øystein noe som helst, iallefall ikke hva angår det mentale. 

Stoppet på Cirkle K Vinstra. Bestilte 2 pølser, sprang på do og fylte flasker og drikkesekk og tok med meg pølsene ut. Rasket også med meg noe potetgull og haribo, da jeg lå an til å være for tidlig ute på Beito, og dermed måtte helt til Hemsedal før neste mulighet. Økte tempo opp bakkene fra Vinstra og pushet det jeg mente var forsvarlig nedover. Brukte gps-kartet for å vurdere om det var nødvendig å bremse i kommende sving. Angående spørsmål om lys så var det (bek)mørkt ca mellom 22.30 og 04.00. Ikke mulig å sykle grus uten lykt her. I bakken ble jeg både svett og klam og temperaturen sank til under 0. Jeg måtte stoppe å ta på meg ull og primaloft-jakke (eller annen loft/tech), men denne tok ikke tilstrekkelig unna for vinden i utforbakkene. Stoppet derfor og tok på meg vind/regnjakke utenpå der igjen. Dette førte til kondens og at det under ble vått. Ble gradvis kaldere, og innså at jeg måtte inn i varmen, da det enda var 3 timer til soloppgang og 6 timer til jeg var under 1000moh. Kom til Bygdin Høyfjellshotell og fikk vekt nattevakta. 2 minutter sener ble jeg sluppet inn. Spiste litt, før jeg fikk surret meg inn i 3 svære ullpledd i en sofa. Lå og skalv i ca 10 minutter før jeg fikk en viss varme i kroppen. Et tankekors er valget å kjøre med drikkesekk. En ting er at vannet har smakt grønn te på grunn av tidligere bruk til sportsdrikk. En annen er at vannet alltid er lunket, og på natta betyr det at kroppen bruker energi på å varme opp vannet i sekken. 

Dro videre 04.50, i lys som var helt greit for asfaltsykling. Visste jeg kom til å få morgensola opp Slettefjell ca kl6, så slo et slag for det jeg velger å kalle kontrollert hypotermi. Teorien om sola stemte, og jeg fikk kanskje turens fineste opplevelse over fjellet. Dette varte helt til nedkjøringa, som var en vederstyggelig bratt sak på grus ned i ei skyggeside. Ble igjen iskald, og fikk et par tanker om konsekvens av et eventuelt fall. Går det an å svime av fordi man er kald? Huff. 
Kom omsider ned og innså at de 1000 høydemetrene jeg nettopp hadde mistet skulle jeg straks få tilbake. 8km/8% på grus. La sammen 2+2 og innså at jeg må bli kvitt fukten fra klærne. Kledde derfor av meg alt bortsett fra ull i bunn av bakken, så denne skulle få tørke på vei opp. Var nå ca 10 grader og sola begynte å varme. Bakken var brutal. Kristin trakk også fram denne bakken som kanskje den tyngste i de få ordene vi fikk utvekslet etter hun kom i mål. Heldigvis var en brutal bakke i solsteiken akkurat det jeg trengte. Fikk opp varmen-ish, og kom meg etter hvert også inn i mer normalt sykkeltøy. 

Videre ble kilometerne noe monotone. Husker det var grus, og at det på et tidspunkt var et "singletrack/hike a bike", som var 90% hike a bike for dem som ikke har el-enduro. Ikke engang Ole Einar Brækken klarer å ha det moro her, tenkte jeg for meg selv. Hadde ikke sett kjentfolk på ei stund, og lengtet etter kjente fjes. På et tidspunkt stod det en diger elg midt i veien. Jeg var sikker på at det var en fra kamera-crewet, helt til elgen 20 meter foran meg snudde seg sidelengs og spratt til skogs. Jeg har vinket både til steiner, piper på hus og påhengsmotorer på båt, så det skjer noe oppi skallen når man er ute og grafser i kjelleren. "Ikke rart det finnes eventyr" som Øystein umiddelbart ytret så fint da han kom i mål. 

Lengtet til Borgund, Lærdal og Rallarvegen, et område jeg og Heidi var på roadtrip i bare et par uker tidligere. Tok en rask stopp i Hemsedal, hvor jeg kjøpte noe morrpølse og nøtter for å spe på alt det søte jeg hadde med fra før. Det hadde nå begynt å svi på tunga og i halsen. Jeg fryktet det var tidligere sjukdom som blusset opp (hadde litt hovne mandler tett på rittstart), men skjønte etter hvert at store mengder søtt og surt hadde tukla med miljøet i svelget. Var kanskje på mitt mest signe på dette strekket, men forsøkte å jobbe med meg selv så godt jeg kunne. Kom ned til Borgund etter ei monster-nedkjøring på asfalt. Tror ikke jeg tråkket på 15 kilometer. Kirka stod der den, og fikk konstatert at Vindhellavegen er nesten like seig opp baksida. Kom meg ned i en bit og trillet rolig ned til Lærdal, vel vitende om at det gjenstod ei lita fjelletappe om det skulle være håp om å komme til Finse. Det ble 2 nye pølser i brød i Lærdal, og unnet meg faktis 5 minutters pause. Så startet jeg med ny energi turen mot Aurlandsvegen. Kjørte hele bakken på watt. Tanken var å aldri trø under 200w. Tenkte jeg hadde brukt ei uke opp der hvis ikke. Synes bakken var ganske så tøff, men virkelig spektakulær med geiter og kyr om hverandre ved den idylliske setra på toppen. Var opp på toppen 17.20. Supert, Flåm kl 18 og Finse 21 tenkte jeg. Den gang ei, for kl 18 hadde jeg enda ikke begynt å kjøre nedover mot Aurland. Topplatået var en 9 kilometers berg og dalbane av knekkere, og jeg var sigen. Frøs også i 17 grader og sol.

Kom omsider ned til Aurland. Hadde det virkelig gøy i nedkjøringene. Hvis mor spør, så passerte jeg på ingen måte verken biler, motorsykler eller turbusser på vei nedover, bare så det er klart. Kjøpte 2 berlinerboller og 3 wienerbrød. Var ganske matlei på dette tidspunktet. Dette ble nesten et lite vendepunkt. Hvem skulle trodd at bakverk kunne gi superkrefter. Ikke nok med det, men det fristet faktisk å ha det i seg også. Stappet innpå før jeg satte kursen mot Finse. Var omtrent på dette tidspunkt jeg kom på at jeg hadde pakket med meg nyinnkjøpte Airpods. Skikkelige hardinger gjør vel som Håland og "raw-dogger" ultraritt, men følte det var på tide med litt distraksjon. Fikk hørt litt på musikk og snakket 5 minutter med far før jeg forsvant inn i dekningsløysa. På grunn av dårlige forberedelser hadde jeg ikke klart å laste ned annet enn Coldplay live in Buenos Aires og "This is Adele", som jeg brukte som bakgrunnsstøy i eksamensperioden. Ble så lei av sørr at det bare var å skru av. Syklet 70% av Myrdalssvingene, delvis ved å dra meg opp etter rekkverket, men valgte å gå resten. Tungt med 1:1 utveksling med oppakning, og tror det var greit å spare knærne. Resten av Rallarvegen gikk greit, men den er fryktelig hullete og stygg til å være "Norges fineste sykkeltur". Mørkt ble det og, så traff nok på et hull eller to i veien som kunne vært unngåt ved dagslys. 

Kom til Finse kl 23.15. Resepsjonen var stengt, men så det var liv bak lukkede gardiner, så spurte om det var noen hjemme. Fikk god hjelp og service, og eget rom for natten (advarte om at jeg kunne finne på å ha på en noe upopulær alarm. Fikk meg og en yoghurt og 4 brødskiver til dagen etter. Hadde tenkt lenge på en dusj, og må si jeg ble noe skuffet når denne i beste fall hadde lunket vann. Skalv igjen ukontrollerbart mens jeg vasket meg fra topp til tå. Kom meg omsider under dyna. Satt på alarm kl 5, men lot gardinene stå åpne. Våknet 04.50 og følte meg opplagt. Unnet meg 10 minutter prokrastinering før jeg rasket med meg mitt og lesset på sykkelen. Kjørte rolig forbi Geilo og Ål i retning Gol, og passet på å få i orden væskebalansen. Mye veier som var artige med fin variasjon mellom traktorveier, turstier og større grusveier. Arbeidsoppgave nr 1 for siste dag var å stoppe minst mulig. Visste jeg hadde ca 13 timer med sykling igjen, og da hjelper det ikke sitte i Gol og glo. Fikk kjøpt meg ny dose bakverk på Gol Bakeri. Spiste noe med en gang, mens resten ble brystkassa under stroppene til drikkesekken. Tror forøvrig det er dette triathletene kaller for aero-muffins. (Huff jeg begynte bli lei av meg selv). Iallefall snudde fokuset til at jeg ikke bare skulle komme meg til mål, men at jeg også skulle prøve å sykle fortest mulig. Trøkket på i alle bakkene, og jaget fart der det gikk an. Hadde gunstige vindforhold mesteparten av turen fra Gol, og med unntak av kneika før Fagenes med 4km på 8% var bakkene slakere og snillere og åpnet for bedre flyt. 

Fagernes, ja.. Kanskje mitt raskeste stopp. Parkerte sykkelen utenfor Coop Extra. Gikk inn og innså at brød-avdelinga var en 100meters vanding innover reolene. Hadde ganske vondt under beina, så det orket jeg ikke. Rasket med meg en wrap og en is-te som stod rett ved kassa og var ute på under minuttet. På vei til sykkelen var det skiltet til toalett. Tenkte på å fylle flaska før jeg skulle opp lia i solsteiken. Åpnet døra, men da jeg såg man måtte ta heis 1 etasje opp, så snudde jeg momentant. Det får holde med is-teen.. Det gjorde det også. Fikk spist wrap-en før bakken ble bratt og styret innpå. Styrting ble forøvrig en ny strategi. Fremfor å stoppe å fylle drikkesekk, som gjerne tok litt tid, medførte at jeg måtte bære med meg masse vann med smak av te, i tillegg til at tuten som oftest havnet på gulvet på et offentlig toalett, så.. innså jeg at å styrte en drøy liter friskt norsk fjellvann, for så å fylle flaska var både mer effektivt og mer appetittlig. Resten gikk i skjema: Styrting - 45 min - tissestopp - 45 min - styrting - osv..osv.. Fikk også fisket fram mengder med gels fra rammeveska, og hadde disse lett tilgjengelig. Da var det bare å telle ned kilometer, høydemeter, "climb-pro" stigninger og tråkke til det jeg hadde. 

Huff.. ja, mistet høyre nyinnkjøpte Airpod i høy fart nedover. Traff skoa og spratt ut i høyt gress i grøfta. Leita i 10 min før jeg fant den. Kunne mista førsteplassen der gitt. 

Kom til Forset med 3 mil til mål etter helt spinnvill nedkjøring der igjen computeren syntes synd på seg selv. Endelig jevn og fin asfalt, og et parti der det gikk an å trø uten skarpe svinger, knekkere, løsgrus osv. Mobiliserte på nytt, mest for å teste hvordan det sto til med kroppen, og å tyne meg selv litt (sikkert). Lappa computeren og kjørte opp dalen i tempostilling på 240 watt i 21 minutt før jeg avsluttet med 340 watt i 16 opp siste kneika. Skremmer vel ingen av mine treningskamerater i Trondheim med de tallene, men hadde forberedt meg på å komme i mål som halvt zombie. Følte meg faktisk bedre dag 3 enn 2. Danset meg ned svingene mot Lillehammer, i det det begynte å dure på baklomma. Det var Bruno og co, som kjørte som tullinger for å rekke målgang. Tok en stopp oppe i bakken, og en stopp før Vingnesbrua hvor jeg snakket med et par lokale, før jeg fikk klarsignal til å komme i mål 😄Heidi kom meg også i møte, og vi syklet sammen opp siste bakken til mål. Kjekt å bli tatt imot av familie, far til Øystein og Aslak med flere av deltakerne som av ulike grunner ikke kom i mål. 

Var det gøy med ultra? Jo, jo.. etterpå er det jo det, og i de fasene av rittet hvor alt føles som et dataspill med små dotter som flytter seg rundt på en skjerm. Samtidig er det store deler av rittet en overveiende følelse av at det er langt til mål. Jeg vet jo at jeg kommer fram, men jeg vet også at det krever at man tar harde valg gang på gang.. Gitt at det faktisk er et ritt da. 

[Oddefa]

Fantastisk deling av turen din Folebjor og grattis med prestasjonen og seieren (ritt eller ikke ritt). Kunne du skrevet noe om utstyr, feks dekk, hvilken gps du brukte og evt lading underveis ? Også for min del som vurderer denne neste år hvis det blir nye utgave (sa Bruno noe om det ?) så var det interessant hvordan kulden påvirket opplevelsen. På Bright Midnight var det jo mer at det var vått som gjorde en kald en tempraturen som var ok også sent/tidlig. Men ca 1 mnd senere betyr jo oftest kaldere netter og selvsagt mer mørke. 

Ellers syklet jeg nok sammen med din bedre halvdel på 1814, var iallefall en Moldedame jeg syklet litt med før jeg fikk en punktering. 

 

[Sun Flyer]

Gratulerer med imponerende gjennomført event! For oss som så på virket det som du hadde et driv hele veien, og det så egentligut som du hadde en plan og virkelig har tenkt gjennom hvordan du skulle gjøre dette. Det var noe annet enn kompisene dine selv om de har vært påmeldt lenge. Eneste som hadde en lignende jevnhet var Kristin. Selv om hun mistet noe av drivet en stund etter Finse. Øystein virker som en veldig sterk syklist men på trackingen så det ut som det gikk mer i rykk og napp uten den samme flyten. Din tilnærming så veldig gjennomtenkt ut 🙂 Håper du vil prøve flere ultradistanser, for du passer bra til det.

[anderfo]

To til straks i mål.

De ser ut til å cruise forbi en finsk deltaker…

[Folebjor]

@Oddefa: Takk så masse! Utstyret var i stor grad ting vi hadde liggende etter Island rundt i 2019 og et forsøk på parklassen i TransAtlanticWay i 22. Kjørte eksakt samme sykkel-setup som på The Rift, 3 uker tidligere. En Trek Checkpoint SLR 7 med 2x force 48/35 og 10/36 kassett. Ellers oppgradert med fete hjul og tilpasset gjennom project one, f.eks med smalere styre. Utvekslingen var for tung, rett og slett. Ville nok gått for 40 eller 42 foran med full 10-52 bak eventuelt en mer kompakt 2x. Når det kommer til dekk kjørte jeg 2,1 (53mm) Thunder Burt foran, mens jeg hadde 47mm Pathfinder pro bak. 47 er absolutt max bak da breiere tar borti fremgiret. Med mindre man utelukkende skal kjøre strøken oljegrus mener jeg det bare er å sette på TB og glemme alle bekymringer. Brukte Garmin Edge 530 computer, med ruta delt inn i 4 deler mest for mental tilfredsstillelse ved å starte ny rute. Startet f.eks ny rute i Borgund på punktet der jeg var på kjente trakter. Ladet computer med 1x5000mah powerbank og hadde en 1x20 000 til resten. Denne holdt også til å lade mobil et drøyt døgn etter rittet. Hørtes ut som at planen var ny utgave neste år! Fyr løs om det er mer du lurer på! 

@Sun Flyer: Takk igjen! Har jo sett det som er på youtube og tar bevisst valg i trening hvor jeg må stå i ubehagelige situasjoner over tid. En ting er timene jeg har på randoski i mørket i alt slags vær, men har også mer sadistiske varianter: F.eks at en 5-timers økt på rulla i jula kan deles opp slik at jeg de første 3 timene utelukkende hører på Alf Prøysen, for å få de siste 2 til å gå kjempefort! Drømmen er å en dag bli kalt en "Harding" av Thor Gotaas 😄
Det blir nok flere ultra på meg, men tenker i første omgang av de kortere distansene. Først blir det litt "korte" ritt PÅ 15-20 mil. 

[Oddefa]

Veldig informativt Folebjorn. Byttet du bib underveis ? Hadde bare med en ekstra bib på BM, og når det ble 2 våte dager på slutten så hadde en (3) ekstra bib reddet skinka mi fra noen grove gnagsår. For vanskelig å få tørket når først våt og ikke lange nok pauser. Sånn i ettertid, er det noen klesvalg du er veldig fornøyd med og evt noe du ville gjort anderledes/tatt med deg ? og holdt srambatteriene hele turen uten lading/bytte ? 

[Folebjor]

Byttet bib på Finse, men var mange som ikke hadde det da det ikke var meldt regn de første 3 dagene. Vanskelig å si med klær. Kanskje en vest kunne vært et fornuftig tilskudd, som kunne holdt meg varm nok men tørr litt ut på natta. Sekken gjorde nok også at klærne fikk litt mindre luft. Vanskelig å si. Var egentlig ikke helt forberedt på minusgrader første natta. Andre natta hadde gått fint å sykle. Bakbatteriet døde på km 750, så måtte bruke ekstrabatteriet. Fremdeles grønt lys på framskifteren. 

[anderfo]

Der er sistemann(kvinne) June Alm i mål etter sju og et halvt døgn! Dvs. 35. plass av de 59 påmeldte i soloklassen – det var 8 som ikke startet og 16 som brøt. Hun tok noen avstikkere, slik at distansen hennes ble nesten 1200km selv om ruta var 1011,47 km. Det har sikkert vært en opplevelsesrik tur uansett om man brukte kort eller lang tid...

 

I parklassen var det 4 par som kom til mål og 3 par som brøt.

[KES]

Jeg hadde lyst på nye utfordringer. Og jeg hadde blitt inspirert/utfordret av Viggo til å prøve ultrasykling. Et ritt i Norge føltes mest trygt. Her kommer min fortelling fra Mother North, mitt aller første ultraritt. (Med en ultralang tekst…).

Tenk å være så heldig å få starte et sykkelritt i Norge i kort-kort?! Det var faktisk vi. Kl. 9 tok vi av fra Olympiaparken i Lillehammer, rett opp en bratt bakke. Jeg startet kontrollert og fikk snakket kort med Ole Bjørn. Han sa at det første målet hans var Finse, jeg sa at mitt mål var Lærdal. Så stakk han. Jeg fikk slått av flere hyggelige prater med folk oppover, men allerede da merket vi motvinden. Jeg måtte stoppe i en relativt tidlig nedoverbakke for å ta på meg vindvest fordi det var ganske kaldt, på tross av sol og klar himmel. Jeg syklet forbi den siste åpne bensinstasjonen etter 87 km og så flere sykler stående utfor. Tenkte at det var koselig at det nå var jeg som var ute på en slik tur hvor jeg skulle få treffe på syklister på veien som delte samme (smertefulle) skjebne som meg. Men jeg trengte ingenting, og fortsatte. (Jeg startet med: Brødskiver, smågodt, kjeks, boller, Pringles, nøtter, Snickers og noen få gels.) Mediateamet var veldig gira da jeg traff på dem på ca 150 km og sa at jeg syklet veldig bra, og det ble jeg glad for. Jeg visste ikke hvordan jeg lå an, men syntes selv at det ikke akkurat gikk for fort. Motvinden bidro nok til det. Og det gikk sakte i bakkene, det som jeg liker best (utenom nedkjøringer) til vanlig. Jeg passerte Joker Atnbrua kl 1708, den stengte 1700. Der sto Bruno (rittsjef) og bilen deres med punktering. Det eneste målet for dagen var å få tak i kaffe og cola før natta. Jeg sjekket lista mi med butikker, kafeer, sovesteder, åpningstider og telefonnummer, fant ut at Atnasjø kafé var åpen til 1800. Jeg kom ca. 1750, stormet inn og spurte om de hadde kaffe og cola. Jepp! Jeg kjøpte to bokser med cola og helte den første på flaska. Kaffien helte jeg også på, men det eksploderte. Den andre boksen la jeg i sekken (men den tror jeg at jeg glemte på Vinstra litt senere). En kjapp dopause + litt preventiv sink måtte til. Det sto en sykkel foran det andre toalettet, som forsvant kjapt. Jeg syklet forbi eieren Henrik litt borti veien, hvor han kledde på seg (tror jeg). Han tok meg kjapt igjen. Det viste seg å være akkurat det jeg trengte. Jeg fikk brøle av latter da han fortalte at han bare hadde tatt med Maurton-ernæring. Og ikke smakt på det før. Han var negativ på en utrolig morsom måte. Jeg er ganske sikker på at jeg koste meg mye mer enn han på dette tidspunktet. Vi fikk se det kjente Rondane-motivet i kveldssol og begge ble litt høye av det. Vi tok av veien, opp en skikkelig bratt knekker, før vi kom inn på en av de fineste stiene jeg har syklet (totalinntrykket, altså). Nydelig kveldssol, kaffe og cola på flaska, passe varm, følte meg bra og stien var syklbar og kos. Nå var jeg her! Vi syklet sammen, mens jeg uttrykte min ekstase, var Henrik passe avmålt. 

Da vi begynte på Grimsdalen, måtte han stoppe og tøye. Jeg syklet videre. Det ble bare finere og finere. Men det var en heftig motvind! Litt oppover, traff jeg på en italiener, godt innpakket, men litt kald(?). Jeg måtte etterhvert stoppe og ta på meg bein, votter og en ekstra buff. (Hadde totalt 4 buffer, 3 ble faktisk brukt på samme tid!). Det hjalp. Det var helt nydelig, det gikk sakte. Tenkte på Sandra Schubert (Gegenwind!). Plutselig passerte jeg Grimsdalshytta. Tenkte at jeg var glad for at jeg hadde nok mat. Og at jeg ikke var klar for en pause ennå. Litt lengre inn i dalen, måtte jeg kle på meg enda mer klær. Sola hadde nesten gått. Det ble ullsokker, tåtrekk, ekstra trøye, lue og vest. Henrik syklet forbi meg, og jeg tok han igjen etterhvert. Vi syklet sammen til toppen før nedkjøringen til Dovre. Jeg fikk på meg regn-/vindjakken og refleksvest, satte på lykta og satte utfor. Jeg vet ikke hvor han ble av, men jeg så ham ikke igjen. Jeg elsker en god nedoverbakke, frøs ikke for masse og nøt! I en av hårnålssvingene mine var det på tide å bytte til neste GPX-fil (og jeg må huske å ikke måtte bytte fil i nedoverbakke neste (?) gang). Nå begynte det å bli natt. 

Syklet en fin sti i Kristin Lavransdatter-land. Jeg tok igjen og snakket kort med en nederlender som sa han var trøtt. Jeg hadde det egentlig ganske bra, hadde mat og følte meg ganske våken. Og jeg kjente meg igjen fra Google maps-researchen. Da jeg kom til Vinstra, var det jo slik jeg hadde sett! Bare at det var natt. Inne i den døgnåpne bensinstasjonen i Vinstra, lå/satt Øystein og sov på benken. Jeg hadde på ny mål om kaffe og cola og en dotur. Bestemt på å ikke bruke tid på unødvendige ting, kom jeg meg kjapt ut igjen og rakk å si hei og vinke til Øystein da han våknet. Jeg vet ikke når han passerte meg i løpet av natta, men det må ha vært da jeg (etter en stund) måtte finne hvile.

Var sykt glad for at jeg ikke var forberedt på bakken etter Vinstra. Den var lang. Og veldig bratt. Tenkte på at jeg var glad for at jeg kunne bli ferdig med den på natten. Nattskiftet føltes som bonusarbeid, og derfor var jeg snill med meg selv. Jeg gikk hvis jeg følte for det. Etterhvert ble det rullende grusveier og til slutt en nedkjøring. Jeg hadde godt lys, men måtte stoppe og ta på meg alle klærne mine, fordi det var kaldt! Var takknemlig for tubelessoppsettet, det er jo umulig å unngå alle hull i veien. Men himmelen var full av nordlys! Det sprang en rev over veien. Kult. Da jeg kom til en fin sti/traktorvei langs et vann, husket jeg på at jeg hadde en Pringles i sekken, og tenkte at jeg fortjente å kose meg litt her midt på natta. Det gjorde jeg og nå begynte morgenen å gry.

Sola avslørte et vakkert fjellandskap. Det var helt klart, men utrolig kaldt. Jeg ble trøttere og trøttere. Og trøtt og kald er en dårlig kombinasjon. Jeg ville inn en plass og hvile. Alt som kunne minne om ei bu, ble ei bu. Til slutt fant jeg (halleluja) en slags pen utedo/rom (ser jeg syner??). Det var god plass der inne, også til sykkelen. Jeg hadde ikke med meg liggeunderlag (hadde ikke plass og skulle bare sove inne), men lakenpose, og det var kaldt å ligge nesten rett på betonggulvet. Fikk i alle fall lukket øynene i noen minutter. Jeg tok av det innerste tekniske laget og fikk på meg ulltrøye. Det var nødvendig. For da jeg kom ut, viste computeren 0 grader (i sola). Nydelig soloppgang. Jeg så en elg (?) (den hadde jaffal gevir…). Men jeg var fremdeles så trøtt! Egentlig ganske desperat. Når jeg gjespet, spiste jeg litt snop. Hadde faktisk evnen til å glede meg over at det kom en Haribo-fersken opp av posen («Mmm!»). Jeg satte min peil på Haugseter fjellstue. Jeg kom meg inn i bygget, men ikke inn i stua. I gangen hang det mange flytevester og jeg kom meg inn på et lager/do/gang. Jeg følte meg som en ekte ultrasyklist da jeg tok tre flytevester og la dem ut som en madrass. Jeg konkluderte med at det er slitsomt å holde øynene åpne og hodet så fokusert i 24 timer. Hadde ikke tenkt på det før… Selvfølgelig var det et barn som nettopp hadde våknet i naborommet, så jeg fikk ikke sove. Jeg pakket sakene, fylte vann og kom meg videre.

Det er masse kyr i Bygdin! Noen sto litt i veien. Sola begynte å varme, og igjen måtte klær av. Jeg syntes det gikk grusomt treigt opp fra Bygdin til hovedveien. Men så visste jeg at det kom en lang nedoverbakke (har syklet intervaller der). Jeg husket Viggo sine ord om burger på Joker på Beitostølen, men jeg hadde fortsatt masse mat og trillet videre. Ringte Filip, min ektemann. I bunnen av bakken før Slettafjell, spurte han meg om jeg ville høre status. Jeg trodde ikke på ham da han sa at jeg lå på 3. plass. Men da kjente jeg plutselig litt på konkurransen. Jeg stoppet, skiftet raskt til tynnere klær, spiste litt, drakk cola, og satte avgårde oppover Slettafjell i nydelig sol, nydelig utsikt med ganske gode bein. Jeg måtte gå litt, men hørte på musikk og koste meg. Jeg tok på litt mer klær på toppen. Nedkjøringen var magisk. 10/10. Men det var mye lengre ned til Ryfoss enn jeg trodde. Og lufta var skikkelig kald, selv om det var så mye sol. (Litt) seigt.

Jeg snakket igjen med Filip, som sa at hike-a-bike-seksjonen lå like oppi neste bakke. Så jeg startet med friskt mot på det jeg nå kaller «dødens bakke». Det var ikke bare «rett oppi der». Bakken tok jo ALDRI slutt. Og det begynte å bli varmt. Og jeg var trøtt. Jeg satte meg faktisk ned og tok en liten pause (tror det var første gangen utenom når jeg måtte lukke øynene) ved en bomstasjon. Syklet fram og tilbake for å gi bakken variasjon. Det var en evig, kjedelig, lang, bratt, rett grusvei uten utsikt. Ringte og gråt til Filip. Det var faktisk ikke greit at han hadde sagt at det var «rett oppi der». Han forsto jo ingenting. Og jeg innså jo at alle kilometrene, alle metrene, alle høydemetrene, de skulle sykles. Jeg gav klar beskjed om at jeg ikke ville ha noen form for synsing om hva som skulle komme. Jeg la meg på gresset i solsteiken og følte meg hoven og rød i ansiktet og ganske matt. Og hike-a-bike-seksjonen var laaangt nedi der. Da var jeg litt sur. Hadde også begynt å få betennelse i hælene, skikkelig hevelse og det var vondt å tråkke. Det hjalp ikke lenger å stramme skoene. Jeg tok ut en av to såler, og det hjalp veldig. Knærne hadde begynt å blåse seg opp for en stund siden, som ventet.

Hike-a-bike-seksjonen var en klassisk norsk knotesti. Syklet lite. Og det var mygg. Prøvde å være effektiv og hovedmålet var at sykkelen ikke skulle få skader. Inn mot Hemsedal husker jeg ikke mer enn at det gikk opp og ned hele tiden. Dagen var preget av veldig lite lett terreng, man måtte jobbe hele tiden. Var sykt klart for litt varm mat og en pause. På Cirkle K Hemsedal traff jeg på Øystein. Det var så godt å få lettet litt på trykket. Jeg spiste en pølse og et pizzastykke, kjøpte litt ekstra snop. Han satte avgårde før meg. Jeg måtte stoppe flere ganger i bakken opp fra Hemsedal. Det var varmt og jeg måtte justere på en skokloss. Hadde slitt med å klikke inn. Det gikk tregt. Veien over Hemsedal er ikke så gøy. Mye tungtrafikk. Men deilig med en lang nedoverbakke og endelig noen raske kilometer! Gikk nesten hele gressbakken opp til Vindhellavegen. Knærne og beina begynte virkelig å kjenne det. Nedover var det stupbratt og en grind midt i. Var takknemlig for gode bremser. Traff igjen på Øystein på bunnen av Vindhellavegen, hvor han hadde satt seg for å spise. Vi syklet sammen ned til Lærdal (langt!). Dette ble veldig effektivt, tida går raskere i godt lag. Sprang inn på Extra med mediateamet i ryggen. Jeg kjøpte en pakke med kyllingpåleng (har lest «protein before sleep» på et instragraminnlegg) og en stor pose med gresk yoghurt, to bananer, en lefse, en croissant, to cola, en iskaffe og en chipspose. Det viste seg senere at jeg skulle kjøpt mye mer magefyll. Sjekket inn, tok meg en dusj, ladet dingser og gjorde alt klart til en rask avgang. Jeg skulle sove i 4 timer, men min trøtte hjerne klarte ikke å koble at halv 2 er 01:30. Så jeg satte alarmen på 02:30. 

Jeg følte meg litt på etterskudd da jeg la ut på nytt etter 5 timers søvn. I ettertid var nok 5 timers søvn veldig lurt. Jeg sjekket trackeren (for en gangs skyld) og så at Øystein og Ivan lå samlet 5 km opp bakken. Sakte, men sikkert, var mottoet opp Aurlandsfjellet. Dette er en klatring eg kjenner ganske godt. Jeg vet at toppen ikke er toppen, så det hjalp. Jeg satte på turens første podcast fra NRK - «Svindlerpresten». Vurderte å skru det av fordi jeg ble så matt over hvor naive folk kan være. Ved parkeringsplassen oppe på fjellet, syklet jeg forbi Ivan. Han så ekstremt trøtt ut. Han hadde sovet på et offentlig toalett i Aurland, men det var noen som ville inn. Han hadde også på seg dunjakka allerede nå (mye klatring gjensto). Han tok meg igjen når jeg bestemte meg for å kle på meg alle klærne, men jeg syklet fra ham igjen. Nedover Aurlandsfjellet koste jeg meg! Ganske mild luft, ingen motgående trafikk (virkelig en fordel med sykling om natta), nydelig utsikt og fart. Her inntraff turens første tekniske som kunne gått skikkelig galt! Reima som holder setebagen bak på plass, løsnet i 70 km/t og kilte seg fast i hjulet. Fikk først med meg det som skjedde da bagen datt ut. Jeg mista også baklykta. Syntes jeg tenkte raskt når jeg fikk laget ny reim med strips og trillet videre.

Verden begynte å våkne og jeg fikk snakket med FIlip og hørte datteren vår, Åsne, i bakgrunnen («Heia mamma»). Ble ved bedre mot. Men var litt stressa over Ivan som lå 5 km bak. Hadde passelig driv opp Flåmsdalen. Tenkte at jeg burde ha syklet her før (fint!), Kom til Myrdalssvingene, og jeg vurderte dem som «ikke syklbare». Leste noen meldinger fra Viggo, men ringte ham like godt og fikk bablet litt. Ringte også pappa. Det var fint. 

Har aldri syklet Rallarveien. Ble skikkelig overrasket over hvor grov grus og store steiner det var. For å spare vekt, kom jeg på at jeg kunne kvitte meg med resten av de nå 2-3 dager gamle skivene og bollene. Litt oppi veien kom turens første regn. Turen til Finse ble seig. Selv da jeg syklet 6 km/t oppover, var sidevinden (og hovedsaklig motvinden) så sterk at den blåste meg til andre siden av stien. Beskjeder om at jeg tok innpå Øystein, sekunderinger om hvor langt bak Ivan lå. Det stresset meg. Jeg var også desperat etter vanlig mat. Kom på at jeg hadde nøtter, det hjalp litt. Jeg ble igjen fortvilet. Syntes det bare gikk så uendelig tregt. Jeg ville bare komme fra til Geilo!

På Finse hev jeg i meg nesten en hel pose med Smash, orket ikke lete etter mat inne på hotellet. Satset deretter på Rallarkafeen noen km fra Finse og stoppet der. Men jeg fant ikke inngangen, som ifølge et skilt var på baksiden av huset. Irritert kom jeg meg på sykkelen igjen, kjedelig tidstap. Innså etterhvert at jeg snakket engelsk med meg selv når jeg beskrev situasjonen min i hodet til meg selv. 

Kom meg endelig til Gol. Hadde ringt Intersport på forhånd, som hadde lagt frem noen baklykter til meg. Inngangen lå selvfølgelig knotete til og ting tar tid. Men det ordnet seg. Øystein syklet ut fra Gol før jeg kom meg til bensinstasjonen. Her kjøpte jeg to pølser, brus, to pizzastykker, boller og snop. 

Jeg har lest at noen synes jeg mistet litt driv etter Finse. Det stemmer nok at drivet ble dårligere etter Gol. Fordi jeg ble så kvalm etter å ha spist pølser litt for fort og ha fortet meg med å kjøpe ny lykt og komme meg avgårde. Jeg brakk meg flere ganger, kastet opp én gang. Hadde heldigvis sportsdrikk på flaska. Men halsbrannen hadde meldt sin ankomst og matlysten ble ikke bra før etter flere dager etter målgang. Angret på at jeg hadde tatt ut Gaviscon-tablettene jeg alltid hadde i sekken da jeg var gravid. Jeg ble så utrolig trøtt av å høre på musikk fra øreproppene under hjelm og regnjakke. Jeg satte på høytalermodus på telefonen og fant en gammel spilleliste som inkluderte Spice Girls og «Get thru this» av Daniel Bedingfield. Kvalitet…! Og å synge høyt hjalp til med å holde meg våken.

Stiene fra Gol var gøy, ganske grov grus til tider. Traff på mange på bikepacking i mer eller mindre godt humør. Men jeg ble mer og mer trøtt. Da jeg trodde klatringen opp til Golsfjellet hadde begynt, tok vi heller en avstikker på grus. Jeg ble litt irritert. Tok meg en tissepause. Da jeg akkurat hadde dratt opp buksa, kom en kjent bil kjørende. Svogeren, svigerinna og nevøen min! Det var godt med en klem! Jeg fikk litt skyldfølelse da jeg ganske kort tid etterpå syklet videre for å unngå å tape tid. Jeg følte meg jaget. Og jeg var så lei av å tenke på plasseringer. Det ble for mye mas om det. Dette var mitt løp. Og det var jeg som var der og måtte sykle alt. (Det fikk Filip tydelig beskjed om på telefon…). I tillegg begynte trøttheten å bli uutholdelig. Her var jeg nok på mitt trøtteste på hele turen. Jeg la meg først ned i ei grøft og lukket øynene. Syklet litt videre, fant en liten avstikker hvor jeg faktisk tok ut lakenposen og håpet på å få sove (men jeg får ikke sove sånn…). Målstreken virket uendelig langt unna og natta umenneskelig lang uten søvn. Det gikk bare ikke. Jeg måtte sove og måtte ha et mål. Jeg ringte fjellstuene på Golsfjellet. Fikk positivt svar på 3. forsøk på Oset høyfjellshotell. Etter dette var «Oset» det eneste ordet jeg kunne si til meg selv. Det var det eneste fokuset, for jeg var så lei av alt det andre. Det ble skikkelig kaldt oppå fjellet, men jeg kom meg fram uten altfor mange stopp. Var kald og trøtt og fikk ikke varmen i dusjen. La meg i senga med to dyner, men skalv noe voldsomt. Følte aldri jeg sovnet skikkelig. Drømte at alle i organisasjonen, inkl. Bruno, kom inn på rommet mitt. Våknet før alarmen, som jeg hadde satt på 2 timer, og var ufattelig varm. Følte jeg hadde feber (og det hadde jeg sikkert). Knakk meg opp (nå begynte kroppen å kjenne det…!). Smurte meg inn med et solid lag med sink og xylocain, pusset tennene, tok på alle klærne og kom meg ut. Rakk å si hadet til nattevakten. Da var klokka 23:50. Nå var det siste støt. 

Det var bekmørkt. Masse sauer. Og jeg syklet ikke fort… Men det gikk framover. Et av mottoene mine var «making prosess», noe helten Sherry pleier å si. Timene gikk. Jeg nøt en kjempelang nedkjøring som jeg har syklet opp i Tour te fjells før Fagernes. Her begynte nedtellingen av antall bakker og antall høydemeter på computeren. På vei opp neste bakke (ville vanligvis kalt det en omvei), så jeg på nytt Ivan. Jeg hadde bedre driv oppover og da jeg passerte ham spurte jeg om at hadde sovet. Han så ut som en zombie og jeg hadde blitt skremt hvis jeg ikke visste at han var med i løpet, he-he. (Han hadde ikke sovet siden sist…). Da jeg stoppet for å fylle vann i en bekk, tok han litt innpå igjen, men etter det så jeg han ikke igjen. Det blinket på himmelen i det fjerne, uten at jeg tenkte nevneverdig over det. I Fagernes sentrum ble det litt knot med ruta og så åpnet himmelen seg. For første gang på turen tok jeg på meg alt regntøyet (manglet egentlig bare regnshortsen, neoprenhanskene og oppvaskhanskene). Ja, jeg hadde gått til anskaffelse av oppvaskhansker, gule sådan (og ikke rosa, som Sandra Schubert). Men det funka! Jeg var varm og hadde det fint. Det tordna og lynte godt, men da jeg sjekka yr (for første gang på turen), sto det at regnet skulle gi seg. Kasta pizzastykkene fra Gol som gjorde meg direkte kvalm av tanken på at de skulle spises. Så putla jeg videre oppover. Passerte en bensinstasjon hvor det viste seg at Øystein lå og sov. Gikk opp noen bakker hvor jeg nesten velta bakover (bratt!). Hardpakka grus, men lite framdrift (føltes det som) og rillete grus er sykt slitsomt. Så tok Øystein meg igjen. Det var en god klem! Og jeg fikk ledd litt - Øystein SOV på Aurlandsfjellet! Stakkars mann! Vi ble enige om å sykle sammen. Det hjalp ekstremt på humøret og ikke minst på framdriften. Plutselig var det som at kroppen husket at den kunne tråkke igjen. Vi sjekka trackeren og så at vi tok tid på Ivan. Da var det bare om å gjøre å komme seg til mål. Jeg gikk tom for batteri og måtte finne fram laderen, så det ordna seg. Etter en fantastisk kul nedkjøring til Glåmdal, var Øystein kald og spurte om han kunne tråkke litt på. Det var helt greit for meg, jeg syntes jeg hadde fått så mye ut av å sykle sammen med ham og tok det hele i mitt tempo. Jeg ble skuffa da det var flatt og ikke bakke vi skulle tråkke oss gjennom. Ville bare bli ferdig med høydemetrene. Ringte sur til mannen min når det jeg trodde skulle være en bakke var så slak, så slak. Det verste jeg vet - det går tregt og man tar ikke høydemetre. Men snart ble det brattere, humøret steg og plutselig var jeg på toppen! Innså at de siste høydemetrene var rett ved mål, og jeg tok meg tid til å se meg litt rundt. Det var fantastisk deilig å sykle inn i parken og i mål.

Jeg har konkludert med at jeg hadde forberedt meg godt. Jeg gikk aldri tom for mat. Jeg klarte å forutse de fleste fysiske utfordringene. Og viktigst av alt - jeg var bestemt på at jeg skulle komme meg fram. Totalt sett en veldig god opplevelse (etter å ha sovet og hvilt noen dager). Det føles som en opplevelse som ikke kan forstås hvis man ikke har gjort det selv. Alle kilometerne, uansett hvor knotete eller bratte de var, skulle sykles (eller gås). Løypa var veldig øde, og spesielt med norske åpningstider. Hadde ikke mål om å kjøre konkurranse - jeg gjorde dette for meg selv. Derfor var det jo stas å faktisk ende på pallen! I siste innspurt virket det som at det var en spurt om 2. plassen. Spurt er et overvurdert begrep når man har syklet over 1000 km. Og Øystein, som kom på 2. plass, syklet fortere enn meg og tok meg alltid igjen. Satte så stor pris på timene vi syklet sammen! Jeg er fornøyd med både forberedelsene og gjennomføringen. Nå restitueres det fremdeles.

[Ndreas]

Utrolig godt skrevet og enda bedre gjennomført!

[Sveinung1]

Jeg leste halvparten før jeg forstod hvem det var, så da måtte jeg begynne på ny😀 Om du ikke konkurrerte bevisst, så ligger det hvertfall i DNA 'et ditt😎  . Bevis nr 1; når en forter seg på do på et ultraritt 😀😀

Fantastisk kjørt og skrevet, nå er det å finne neste utfordring. 

[KES]

@NdreasTusen takk!

@Sveinung1Jeg har aldri konkurrert over flere sammenhengende dager med så mange x-faktorer som søvn, mat, tekniske ting og fysiske plager, så jeg måtte jo finne ut a) om jeg likte det, b) om kroppen tålte det og c) konseptet ultra. Tusen takk! Dette åpner jo en hel verden med muligheter!

[Sun Flyer]

Fantastisk rapport!

Kjenner igjen mye her. Spesielt at det er noen situasjoner man husker helt ekstremt detaljert mens det kan være flere mil som bare føles fjernt.

Humørsvingingene er veldig typiske 🙂

At avstandene og høydeforskjellene ser mindre ut på kartet enn i virkeligheten er noe man kjenner ekstra godt i de tilfellene der man må lage ruten selv. Det er fullt forståelig at man av og til blir irritert på de som følger med, for de ser virkelig ikke hvordan dette er.

Utrolig sterkt kjørt!!

[Oddefa]

Må støtte de over her som gir prestasjonen og rapporten til KES full skår. Makan til god beskrivelse av 3 døgn i den norske fjellheimen skal man lete lenge etter, selv her på forumet. Liker måten du beskriver oppturer/nedturer og som deg synes jeg også for mye egen fokus på plassering, resultat etc ødelegger turflyten og nesten bedre å ikke tenke på det. At andre som følger med syntes det er morsomt å se på "dotten" skjønner jeg godt. Men samtidig tror jeg mange som ikke har syklet slike ritt/utfordringer overvurderer oss og undervurdere løypa/trasen. Min erfaring iallefall. Jeg har lyst å sykle MN neste år og dere som har syklet og skrevet her på forumet har både motivert meg til å vurdere dette neste år, samtidig gitt god informasjon om hva som kreves av  plan/opplegg, utstyr (med den værmeldingen hadde jeg fort kunne undervurdert tempen på natten/morgen og vært litt underkledd). Skal bli spennende å se både om MN arrangeres neste år (virker sånn slik dere skrev) og om løypa blir lik, evt nesten lik. Det gjelder forsåvidt BM også, hva blir løypa neste år mon tror. Den som var opprinnelig i år kanskje ? 

[KES]

Tusen takk, @Sun Flyer! Bra at det er gjenkjennelig, for det betyr at jeg virkelig fikk prøvd meg på ultra! Som du sa - til slutt bryr man seg ikke om hva andre sier. Min foreløpige konklusjon er at ultra er aller mest en kamp med og mot seg selv. Og det er egentlig ganske fint, slik er det ikke i vanlige sykkelritt. 

Og tusen takk for det, @Oddefa! Det er stas at andre følger med, men mot slutten føles det i alle fall som at det eneste man kan gjøre er å gjøre sitt beste. Og så får det stå til! MN anbefales! Jeg valgte å ta med så mye klær at jeg visste at jeg hadde nok. Det var i alle fall noe jeg kunne planlegge og gjøre noe med. Skulle hatt med løse knær og noen helt tynne hansker (hadde bare med meg votter (som fungerer til alt) og neoprenhansker). Ellers var jeg veldig fornøyd med oppakningen. Hvis det hadde vært meldt masse regn, tror jeg at jeg hadde tatt med to regnjakker. Fjellet i Norge er tross alt alltid litt uforutsigbart. Bruno har skrevet at påmeldingen for neste års MN åpner mot slutten av september, så kjør på! På Q/A om løypa på Instagram sto det følgende: Rallarvegen, tusenmeteren, Sognefjellet, Valdresflyvegen? - 2/4 i år, 2/4 neste år. Det blir nok nydelig neste år også!