Endurance kontra ren landvei for en nybegynner

[Ndreas]

YOLO skrev (2 timer siden):

 Legger man 25k i en grussykkel, får man noe ræl som veier 10 kg, og er kjedelig as fuck på asfalt, selv med ekstra hjulsett til 10k  

Rimelig subjektivt og overgeneraliserende her vil jeg si.

Hvis du har fått noen timer på en toppnivå ritt-racer så kan jeg godt skjønne at masse sykler vil føles kjipe og slappe i forhold, men nøkkelen her er jo å bare _ikke_ teste sånt. Så er man lykkelig uvitende og surfer lenge på oppgraderingen fra hva enn ræl man hadde før 🙂

Jeg koser meg iaf masse på min gt grade carbon elite på både grus og landevei, og når jeg etter et år oppgraderte hjulsettet fikk jeg en nydelig opplevelse. Sykkel+hjulsett var totalt 20k (men da var sykkelen på halv pris på xxl, og hjulsettet kjøpt nå med 25% rabatt, så ikke veldig representativt kanskje). Jeg elsker også fleksibiliteten, og mulighetene til å ta lange skogsturer uten å se en eneste bil er mye verdt 🙂

[SykkelØyvind]

YOLO skrev (2 timer siden):

At grus er en naturlig del av hva en landeveissykkel bør takle, er hovedsakelig en østlandsgreie. I Bergen bærer jeg min Bianchi over grusstrekk.

Forskjellen på 8,0 og 7,0 kg betyr ikke mange minutter i en bakke, men følelsen av sykkelen er noe helt annet. 

Ønsker man ikke å har muligheten til å sykle grus, kan man med god samvittighet velge rittracer, ja. Men det grus ganske mange flere steder i Norge enn på det sentrale østlandet. 
Min erfaring er at forskjellen i følelse som man tilskriver rittsykkelens egenskaper, oftest i hovedsak skyldes dekkene. Noe kan skyldes kortere kjedestag og 0,5-1 grad brattere styrevinkel, samt kortere gaffel-fremløp. I tillegg har gravelsykler (noen ganger) noe lavere krank enn tilsvarende rittracere. Dette gir økt stabilitet i svinger og lavere tyngdepunkt. 

Ikke for 25 k, men for rett over 30 får man Canyons carbon-gravelsykler. Grail CF vil veie et stykke under 9 kg med landeveisdekk, mindre hvis etter hvert oppgrader til et lett landeveishjulsett også. 

 

[chimp]

For å dra videre på Canyon som eksempel. Jeg er en dårlig trent pendlersyklist som har hatt kanskje 20-30 sykler de siste ti år på jakt etter det perfekte våpenet. Canyon Ultimate og Endurace føltes like kvikke, for meg og mitt nivå. Canyon Grizl og Grail som er grussykler er ikke helt der på "kvikkhetsfølelse", det er noe med den umiddelbare responsen når du får grønt lys og hvordan en sykkel kan danse opp bakkene. Jeg kjører for tiden Grizl med karbonfelger og landeveisdekk 32c. Hadde jeg fortsatt syklet tour de finans daglig tror jeg at jeg ville gått tilbake til Endurace for å få den godfølelsen den gir på landeveien. Ultimate føler jeg ikke er nødvendig før man sykler ritt. 

 

Edit: jeg er selvfølgelig åpen for at alt sitter i hodet, og at jeg derfor FØLER at Grizl er tregere enn Endurace.

Og som oppsummering til trådstarter mener jeg han fint klarer seg med en Endurance-sykkel og så endre til en ritt-racer hvis det blir startnummer med høye ambisjoner en gang i fremtiden.

 

 

Endret 24. april av chimp

[Sepeda]

YOLO skrev (4 timer siden):

At grus er en naturlig del av hva en landeveissykkel bør takle, er hovedsakelig en østlandsgreie. I Bergen bærer jeg min Bianchi over grusstrekk.

Ren østlandsgreie. Og særlig italienske sykler må holdes langt unna 😀

(Men altså, jada, jeg forstår både ditt og Øyvinds poeng. Og så kan du si at Strade Bianche uansett ikke er så grov, og så kan jeg snakke om Island 😀)

Ndreas skrev (2 timer siden):

Jeg koser meg iaf masse på min gt grade carbon elite på både grus og landevei, og når jeg etter et år oppgraderte hjulsettet fikk jeg en nydelig opplevelse.

Kult å høre. Husker den runden på gamleforumet.

GT Grade er for blandeveissykling hva Giant TCR er for landeveissykling. 

YOLO skrev (4 timer siden):

Jeg nekter å ha skylden for å vekke Sepeda 😅

Det ansvaret hviler tungt på dine skuldre. Og den ny-ramme-tråden din er i faresonen.

Endret 24. april av Sepeda

[YOLO]

SykkelØyvind skrev (2 timer siden):

Min erfaring er at forskjellen i følelse som man tilskriver rittsykkelens egenskaper, oftest i hovedsak skyldes dekkene. Noe kan skyldes kortere kjedestag og 0,5-1 grad brattere styrevinkel, samt kortere gaffel-fremløp. I tillegg har gravelsykler (noen ganger) noe lavere krank enn tilsvarende rittracere. Dette gir økt stabilitet i svinger og lavere tyngdepunkt. 

Ja, enig at dekk er den største forskjellen. Du har prøvd flere sykler enn meg, så jeg skal ikke krangle på den. Jeg mener dog at de forskjellene du er inne på vedr. geometri ikke er uviktig for godfølelse på asfalt. Jeg har syklet min Aspéro med landeveishjul (25 mm), det er ikke i nærheten av Oltre/Magma/Tarmac. 

Spørs om trådstarter leser hit, men konklusjonen virker å være:

Er grus aktuelt underlag for treningsturene? 
Ja => Kjøp en aggressiv grusracer med ekstra hjulsett. 
Nei => Kjøp en renraset rittracer

Komfort eller spacere? Nei! 🤬 rule#5

Sepeda skrev (1 time siden):

Og den ny-ramme-tråden din er i faresonen.

Bring it on! 

[rosandholm]

Syklet med GP5000S TR 28mm på Nuroaden i fjor, det var kjedelig.

Jeg har gjort det jeg kan for å få dette litt raceraktig (slam that stem), men priser meg lykkelig for at alt jeg hadde tid til i fjor høst var 3x12min opp og ned den lokale bakken. 

Selvsagt liker noen dattera mens andre liker mora, men jeg foretrekker iallfall 2 sykler med separat bruksområde.

 

[olelovold]

Trådstarter sier han liker fart. Med det i mente, og budsjett på rundt 20-25k ville jeg kjøpt en pent brukt racer - CAAD12, 13 eller lignende - og brukt det som evt. var igjen på rask, fersk gummi, tettsittende tøy og noen gode sykkelsko. Det er ting som betyr mer enn hvorvidt sykkelen blir markedsført som en racer eller en endurance-sykkel.

Mange blir rådet til å kjøpe grussykkel når de skal ha sin første sykkel med bukkestyre, som en slags helgardering. Og ja, det funker sikkert for noen, men når TS spesifikt nevner fart, synes jeg han bør unne seg å gønne på med en fullblods racer. Han har jo dessuten allerede en terrengsykkel som kan brukes på grovere grus. Til lett grus ala. ring 4 (bare antar at TS er i Oslo her) så funker jo 28mm fint.

Endret 24. april av olelovold

[Sepeda]

YOLO skrev (3 timer siden):

Er grus aktuelt underlag for treningsturene? 
Ja => Kjøp en aggressiv grusracer med ekstra hjulsett. 
Nei => Kjøp en renraset rittracer

Det er en utmerket løsning, og vil åpenbart fungere godt.

Men samtidig er den veldig kategorisk og på et vis litt nedslående. 

Om man velger bort landeveissykkel bare fordi man skal innom grus, utnytter man ikke utviklingen som har funnet sted de siste årene, og trekker ikke fordel av den allsidigheten som moderne landeveissykler har. Jeg deler din kjærligher til deilige landeveissykler, og ville ikke ha avvist skjønnhetene like raskt.

***

Men uansett hvor kjekt det er å diskutere kategorier, tenker jeg at i realiteten må man se på tiltenkt bruk, behov, preferanser og budsjett hos brukeren opp mot konkrete modeller. 

Slik mange i tråden har vært inne på, sist olelovold med godt resonnement.

God natt, folkens!

Endret 25. april av Sepeda

[msteiro]

n+1 og sånn 🙂

Har en titan grussykkel som har vært brukt til landevei også, to hjulsett så har fungert fint egentlig, men så brukes den plutselig til grustur eller pendling, og er småskitten eller må drive bytte hjulsett, ikke minst mulighet for å ha en sykkel på rullen, som gjør at en ren "finværsykkel" i form av en endurance/rittsykkel med felgbrems fristet veldig. Angrer ikke et sekund egentlig. Litt mer fleksibilitet, og man får brukte Supersix til prisen av et middels+ hjulsett for skivebrems. 

Planen min fremover er å gjøre grussykkelen enda mer grusete, kanskje ha dropper og demper, og så ha en "eldgammel" supersykkel til fint vær og asfalttur. Men sørget bare for å finne en ramme som har plass til 28-30mm dekk, 23 går jeg ikke tilbake til 🙂

[Ndreas]

chimp skrev (13 timer siden):

Edit: jeg er selvfølgelig åpen for at alt sitter i hodet, og at jeg derfor FØLER at Grizl er tregere enn Endurace.

Veldig artig hendelse relatert her, jeg byttelånte sykkel med en kompis på en tur så han fikk min Gt Grade og jeg fikk hans Scott Addict. Vi syntes begge at den andres sykkel var raskere og mer effektiv enn egen sykkel 😄

[Sepeda]

Mens vi venter på at trådstarter vender tilbake 🙂

YOLO skrev (13 timer siden):

Komfort eller spacere? Nei! 🤬 rule#5

Mener ikke å hakke på deg, for jeg liker deg, og jeg liker syklene dine enda bedre 😀 men altså:

Regel #5 Harden The Fuck Up dreier seg ikke om sittestilling, vibrasjonsdemping eller aerodynamikk. Den dreier seg å overvinne seg selv og elementene, å presse seg lengre enn det en selv tror er mulig, å ikke la seg stoppe av uhell, dårlige veier og uforutsette omstendigheter. Regelen har sitt historiske opphav i de gamle heltene som på tynne dekk og tunge gir over dager og uker tråkket seg over våt brostein i dalene, grov grus i åsene, løs snø i fjellene, gjennom alt hva værgudene lot falle ned over dem - vind, storm, regn, hagl og snø, som fortsatte til tross for skader, som aldri ga opp.

Sitat

Perhaps the most genuine tale of The V is Fiorenzo Magni, in 1956. He famously broke his collarbone in stage 12 of the Giro. He refused to abandon the race, and instead wrapped his bars and shoulder in elastic bandages to approximate some degree of comfort. Riding a bicycle batshit fast does, however, require the use of the arms in order to create the leverage required to turn the pedals over. To compensate for his inability to pull on the bars, he tied a tubular tire to his handlebars and clenched it between his teeth. He finished second overall. 

Regel #5 er som kjent nært beslektet med #9: If you are out riding in bad weather, it means you are a badass. Period.

Det er ikke tilfeldig at Frank Starck i Velominati siterer Stijn Devolder:

Sitat

Stijn Devolder on Rule #5, in defense of staying in Belgium when his teammates went off to train in sunny Spain: “It is not so cold that you freeze on to your bike. You go from a temperature of zero (Celsius) to minus one and you’re not dead; It hardens your character.”

Jeg velger derfor å tro når en del av oss dødsforaktende forserer svingete grusbakker på landeveisdekk (can't stop, won't stop) eller cruiser over holke i mørket i minus 25 grader med motvind, ville både Fiorenzo Magni, Stijn Devolder og Velominatis Frank Star ha gitt oss kudos, selv om fronten er noen mm høyere enn slammet Aurum Magma eller setepinnen har vibrasjonsdemping 🙂

rosandholm skrev (12 timer siden):

Selvsagt liker noen dattera mens andre liker mora, men jeg foretrekker iallfall 2 sykler med separat bruksområde.

La meg forstår bildet ditt: Du sier at du vil ha både dattera og mora, men med separat bruksområde? Det klinger litt suspekt.

Ndreas skrev (2 timer siden):

Veldig artig hendelse relatert her, jeg byttelånte sykkel med en kompis på en tur så han fikk min Gt Grade og jeg fikk hans Scott Addict. Vi syntes begge at den andres sykkel var raskere og mer effektiv enn egen sykkel 😄

God illustrasjon på et poeng som ofte er vanskelig å få frem: Forskjellige sykler er ikke bedre eller dårligere, de er forskjellige med ulike styrker.

Ikoniske GT Grade var min første blandeveiskjærlighet, en sykkelkompis ruller fortsatt på den første generasjonen satt opp med Pro One 30 mm, og han tråkker fra de fleste både i Marka og på landeveien.

Grade er en sykkel som handler om å ha det gøy, ikke bry seg om grenser og ikke ta seg selv for alvorlig. Som Phil Kmetz 🙂

 

msteiro skrev (2 timer siden):

Planen min fremover er å gjøre grussykkelen enda mer grusete, kanskje ha dropper og demper, og så ha en "eldgammel" supersykkel til fint vær og asfalttur 🙂

Det der er egentlig en veldig moderne løsning. Å blande forskjellige epoker.

Endret 25. april av Sepeda

[rosandholm]

Sepeda skrev (8 minutter siden):

La meg forstår bildet ditt: Du sier at du vil ha både dattera og mora, men med separat bruksområde? Det klinger litt suspekt.

N+1 fungerer særs dårlig på det området dessverre

[msteiro]

Sepeda skrev (28 minutter siden):

Det der er egentlig en veldig moderne løsning. Å blande forskjellige epoker.

Syklingens svar på The Grey Album med andre ord

[zwift]

SykkelØyvind skrev (19 timer siden):

Som sykkelanmelder vil jeg si at sånn som det har blitt i sykkelmarkedet nå er det, satt litt på spissen, ingen som bør ha endurance-sykkel, i hvert fall ikke i Norge hvor vi har så mange fine grusveier uten biltrafikk. 

Ønsker man seg bukkestyresykkel bør man velge mellom reinspikka konkurranseracer, eller grussykkel, altså gravelsykkel, som også kan brukes som landeveissykkel og sågar konkurranseracer i de fleste tilfeller.

En gravelsykkel med to hjulsett, eller to dekkpar som man raskt bytter mellom kan i de fleste tilfeller fungere bedre både som landeveissykkel og som gravelsykkel enn en såkalt endurance-sykkel. 

En endurance-sykkel med høy front, noe slake vinkler og dekklaring mindre en 35 mm løser ingen oppgaver bedre enn en gravelsykkel som er tilsvarende høy i front, men med plass til 40-45 mm dekk. Forskjellene internt mellom gravelsykler hva gjelder geometri og styrerespons er større enn forskjellen er mellom en typisk gravelsykkel og en endurance-sykkel. Det er ikke noe som tilsier at en endurance-sykkel vil være kvikkere, mer leken i styringen enn en gravelsykkel.
Men noen gravelsykler er kvikkere enn andre. Andre er mer stabile. De fleste har lenger akselavstand enn rittracere, men ikke nødvendigvis lengre enn endurance-sykler. 

Det man må være obs på ved kjøp av gravelsykkel som landeveissykkel er at den har egnet utveksling for bruken. Enklest er dette å oppnå med dobbelkrank og 2x11/12-drivverk, men det kan også være mulig med terrenggir og -kassett og 1x-krank med ganske stort drev, typisk 10-50/51/52-kassett og 44-50 tenners krankdrev. 

Velger man reinspikka konkurranseracer gjør man det fordi man ønsker å hente ut det lille ekstra av ytelse hva gjelder luftmotstand og lav vekt. Du kan få en gravelsykkel ned i under 8 kilo med landeveishjul og dekk, men du vil slite med å finne lett nok ramme/gaffel til å komme deg ned under 7 kilo. Det kan du med en reindyrket rittracer. Du vil også slite med å finne en gravelsykkel med lavere Stack/reach-forhold enn 1,40 - du kan downsize Factor Ostro gravel eller BMC-kaius og bruke lang stem for å komme under 1,40 men det er ikke sikkert det er ønskelig. (Nå er det heller ikke mange rene rittracere med s/r-tall på under 1,4 så argumentet er ikke så gyldig uansett. ) 
Markedets mest populære endurance-sykkel de siste årene, Canyon Endurace er vesentlig høyere i front enn Canyons grussykkel Grail i tilsvarende størrelse. 
Det går fint å argumentere for at man kan kose seg på grusveiene i Oslo-marka med 30-35 mm store dekk også, noe mange rene rittracere sluker i disse dager, men det er også gode argumenter for at 38-45 mm dekk gjør det mer gøy og komfortabelt å sykle grus.

Du har mange veldig gode poenger her.
 

Anmelderne vi ser på YouTube - og som har begynt å omtale Endurance-syklene som syklene «de fleste bør kjøpe» - og som jeg siktet til, holder ofte til i land uten våre fantastiske grusveier. 
 

Har selv sykkel med to hjulsett (landevei og grus), og ser utelukkende fordeler med dette.
 

Det er således ikke mange årsaker til å velge reinspikka landevei-endurance når sykler med mer plass for dekk har de samme egenskapene. 

[SykkelØyvind]

YOLO skrev (13 timer siden):

Ja, enig at dekk er den største forskjellen. Du har prøvd flere sykler enn meg, så jeg skal ikke krangle på den. Jeg mener dog at de forskjellene du er inne på vedr. geometri ikke er uviktig for godfølelse på asfalt. Jeg har syklet min Aspéro med landeveishjul (25 mm), det er ikke i nærheten av Oltre/Magma/Tarmac. 

Det er nok slik at det er ganske store forskjeller innad i grussykkel-kategorien, samtidig som det også er forskjeller innad i rittracer-kategorien. 
Så er det jo også forskjellig hva man legger i godfølelse. Jeg synes ikke nødvendigvis det at en sykkel føles skarp og nervøs kan direkte oversettes til kvikk og morsom. 
Forskjellen fra lett/kvikk-rittracer til landeveis-gående gravelsykkel kan også sammenlignes litt med forskjellen mellom all-round/klatre-racer og aeroracer. 

Endret 25. april av SykkelØyvind

[Sepeda]

Premisset i diskusjonen hviler på noe så vanskelig definerbart som følelse og personlige preferanser i et hav av vidt forskjellige modeller hva gjelder geometri, egenskaper i materialet og komponenter.

Så jeg tillater med å være helt subjektiv:

Jeg har på ingen måte din erfaring, men opplevde merkbar forskjell på landevei med f.eks. Giant TCR Advanced, med sine klassisk aggressive landeveisegenskaper, Giant TCX Advanced, som man kan argumentere ligger nær siste generasjon ritt-orienterte gravel/cyclocross-modeller, en spenstig endurance-modell som Roadmachine, første generasjon GT Grade, som var i grenseland mellom komfort-racer og gravel-sykkel, og ikke minst gravel/tursykkelen Kinesis Tripster, som er lang og slakk, stabil som et godstog og spiser enhver hindring uten å mukke.

Og etter å ha cruiset i Marka på både landeveis-, cyclocross- og gravel-sykkel i mange år, på alt fra 28-32 mm landeveisdekk via 33 mm krossdekk til 44 mm gravel-dekk, skiller jeg mellom det som fungerer best og det jeg liker best. Jeg har rett og slett en forkjærlighet for å være en smule underbiked, slik at selv enkle turer innebærer en viss utfordring. Og jeg elsker å forsere bakkene i Marka på en rimelig lett og responsiv landeveissykkel, om enn sporvalg og balanse er krevende nedover. Hadde vært kjekt med plass til 32-33 mm krossdekk, men kanskje den dag kommer 🙂

Etter å ha balansert på snø og holke gjennom lange vintre i Marka på 38 mm piggdekk, føler jeg heller ikke behov for brede knastedekk for et såpass enkelt underlag som fast grus. Åpenbart vil lokale forhold være avgjørende i så måte.

Og med all respekt for din erfaring, er jeg skeptisk til at flertallet av gravel-sykler virkelig føles så lik landeveissykkel på landevei som du skriver. Det er ikke min erfaring, om enn den erfaringen er begrenset. Det finnes åpenbart unntak, som din eksepsjonelle Exploro, men som Yolo har vært inne på, spiller pris og tilgjengelighet også en rolle.

Dertil kommer hva man faktisk har bruk for i hverdagen. Vet at mange synes det er kjedelig, men noe så praktisk på våre kanter som festepunkter for skjermer, gjenfinnes ikke nødvendigvis på de ritt-rettede gravel/cyclocross-modellene. Derimot er gjerne endurance-syklene vel utstyrt med alt man kan ha behov for i hverdagen, og det på en plattform som skiller seg lite fra fullblods landeveissykler. Det samme gjelder heldigvis stadig flere av siste-generasjon racere som f.eks. CAAD 13 og Enve Melee 💗

Så...  ja, leve mangfoldet 🙂

Endret 25. april av Sepeda

[johs78]

En stor stemme til på ren racer. Ingen problem å ta turen med den på grus med 25, 28 mm dekk eller hva en ønsker. Til og med 23 mm går så det suser på grus, tro det eller ei 🙂
Forskjellen på en ren racer (med felgbremser) på 6.5-7 kg og en disc endurance/gravel etc på 8.5-9,5 kg er veldig merkbar på asfalt. Som to ulike ting.
Personlig bruker jeg en Endurance (28 mm dekk) på bikepacking turer og syns det fungerer bra og en CX (33 mm dekk) på rene/grovere grusturer, men på asfalt/blandeveisturer er det helt klart ren racer med 23 eller 25 mm dekk. Hadde også 28 mm på den ene en periode, men syns ikke det gir noe ekstra. Kjører 30 mm pigg på bikepacking sykkelen på vinteren og syns det er ok til vinterbruk.

Så hovedpoenget mitt er alt til sitt bruk, en vil ikke finne en sykkel som er like bra på alt. Spesielt ikke på følelsen som er hovedsaklig det jeg sykler for. Jeg takler ikke en "daff" sykkel. Kjøp en high-end Colnago, Pinarello el med felgbrems, så vil en skjønne poenget 😉

Endret 25. april av johs78

[SykkelØyvind]

Vi er nok egentlig ganske enig. Forhåpentligvis vil bransjen lage flere gravelsykler med racer-like egenskaper fremover. At gravel-racing vokser vil nok sørge for det. Og det er klart at man må velge sin gravelsykkel med omhu hvis man ønsker ritt-racer-egenskaper. At Mohoric syklet på en small-størrelse i VM viser at det også er nødvendig å se nøye på geometritabellen for å få de egenskapene man ønsker. 
Når det kommer til endurance-sykler må jeg si at flere av de jeg har testet har vært vesentlig kjedeligere på veien enn flere gode, lettkjørte gravelsykler. Forhåpentligvis slutter bransjen å lage slake, lange og høye endurance-sykler med begrenset dekkplass.

Når fronten allerede er høy og hekken lang er det ingenting å vinne på å begrense dekkplassen til 35 mm. Så kan vi heller få et et helt spektrum av sykler som kan brukes til asfalt og grus - både kvikke og racerlike gravelracere, togstabile bikepacking-doninger og flere i mellom. 

Selv om det er kult med mange sykler setter jeg personlig pris på å kunne klare meg med en bukkestyre-sykkel til alt av min bukkestyresykling. Da kan jeg unne meg en finere sykkel med finere hjul enn jeg kunne hvis jeg skulle hatt to. 
 

Endret 25. april av SykkelØyvind

[Teknor]

Mye gode diskusjoner her og jeg har lært mye. Med trådstarters budsjett på  18k -25k utgår reinspikka rittrace (selv brukt) med klaaar margin, og vedkommende får heller pense seg inn på en brukt, godt utstyrt gravel variant som er vedlikeholdt?

[OleF]

rosandholm skrev (13 timer siden):

Syklet med GP5000S TR 28mm på Nuroaden i fjor, det var kjedelig.

Jeg har gjort det jeg kan for å få dette litt raceraktig (slam that stem), men priser meg lykkelig for at alt jeg hadde tid til i fjor høst var 3x12min opp og ned den lokale bakken. 

Selvsagt liker noen dattera mens andre liker mora, men jeg foretrekker iallfall 2 sykler med separat bruksområde.

 

Hvilken sykkel nr.2 har du da når denne føles "kjedelig" med Zipp 303 på ?

Kan en grusracer føles tregere(kjedelig) ut bare man vet den i hovedsak var bygget for grus lurer jeg på

Endret 25. april av OleF

[kjerts]

rosandholm skrev (13 timer siden):

Syklet med GP5000S TR 28mm på Nuroaden i fjor, det var kjedelig.

[bilde]

Jeg har gjort det jeg kan for å få dette litt raceraktig (slam that stem), men priser meg lykkelig for at alt jeg hadde tid til i fjor høst var 3x12min opp og ned den lokale bakken. 

Selvsagt liker noen dattera mens andre liker mora, men jeg foretrekker iallfall 2 sykler med separat bruksområde.

 

Hva er det som gjør den kjedelig, da? Det finnes brattere stem om styret er for høyt.. 

Jeg har en Canyon Endurace med 32mm dekk og savner ikke noe mer ren racer enn den. 

[Sepeda]

SykkelØyvind skrev (1 time siden):

Forhåpentligvis slutter bransjen å lage slake, lange og høye endurance-sykler med begrenset dekkplass (...) Når fronten allerede er høy og hekken lang er det ingenting å vinne på å begrense dekkplassen til 35 mm.

Absolutt.

Heldigvis ser vi flere såkalte endurance-modeller som enten faktisk har rittgeometri, eller utnytter potensiell dekklaring maksimalt.

Et eksempel på det første er forrige generasjon Orbea Orca, der versjonen med rimeligere OMR-karbon ble markedsført som endurance, til tross for at geometrien var helt lik den lettere og mer kostbare OMX, en fullblods rittsykkel. Endurance-elementene i OMR ble gjenfunnet i noe bredere dekklaring (35 mm), muligheten til å velge styre med rise for reelt høyere grep, og noe annen utforming av rørene. Med imponerende kort hekk - kun 408 mm kjedestag - var dekklaringen utnyttet maksimalt. Det blir spennende å se om Orbea tar liknende grep i markedsføringen av siste generasjon lettvekts Orca, der vi også gjenfinner OMR og OMX.

Et eksempel på det siste er nylig lanserte siste-versjon Roadmachine som oppgir dekklaring til 40 mm med kjedestag på 415 mm, mot 410 mm i tidligere versjoner. Det er gode 5 mm bredere dekk enn hva som oppgis for liknende sykler med like lange kjedestag, som Endurace eller Synapse. Så kort hekk gjenfinnes i kun ytterst få gravel-sykler, som din Exploro. Og det blir færre av dem, etter hvert som gravel-rittsyklene underordner seg UCI-regelverket og gravel-tursyklene blir stadig lengre og slakkere.

SykkelØyvind skrev (1 time siden):

Selv om det er kult med mange sykler setter jeg personlig pris på å kunne klare meg med en bukkestyre-sykkel til alt av min bukkestyresykling. Da kan jeg unne meg en finere sykkel med finere hjul enn jeg kunne hvis jeg skulle hatt to. 

Igjen - absolutt.

Om man skal ha én bukkestyre-sykkel, stiller gravel sterkt. Og med fare for å gjenta meg selv - din Exploro stiller i særklasse sterkt om man vil ha landeveisegenskaper. 

Hadde selv lenge ambisjon om én sykkel, men siden jeg må tråkke meg gjennom salt og slaps vinterstid, overbeviste jeg meg selv at to må til. Da slapp jeg også å velge mellom landevei og gravel. Vi vet jo at du også har en Handmade in the USA CAAD9 i stallen 🙂

Endret 25. april av Sepeda

[Sepeda]

kjerts skrev (38 minutter siden):

Hva er det som gjør den kjedelig, da? Det finnes brattere stem om styret er for høyt..  Jeg har en Canyon Endurace med 32mm dekk og savner ikke noe mer ren racer enn den. 

Rosandholm svarer selvsagt best selv, men vil bare si at Nuroad og Endurace er markant forskjellige sykler.

Endurace er rimelig kort og krapp for sin klasse, mens Nuroad er lang og slakk.

Det gir forskjellige kjøreegenskaper og forskjellig følelse.

Så kategoriserer da også Canyon Endurace som endurance, mens Cube kategoriserer Nuroad som gravel.

Begge løsninger har sine styrker, men Endurace er betydelig nærmere ren landeveisgeometri.

Endret 25. april av Sepeda

[rosandholm]

@kjerts og @OleF

Sammenligner med en Focus Izalco Max 9.7 og en Cube Litening Air C:68 Race. Hva som gjorde at jeg synes det var kjedelig å sykle med den på asfalt har jeg jo ikke noe objektiv data på, det er jo ren subjektivisme. Den føltes ikke like kjapp i akselerasjonen for eksempel, dauere i styringa nedover. Veldig fornøyd med Nuroad'en på grus/traktorveier med 40mm Terra Speed, men noen milsluker på asfalt blir den nok aldri for meg iallefall. Ganske stor forskjell på geometri på sykkel 1 og 2 hos meg, i utgangspunktet:

https://bikeinsights.com/compare?geometries=5f4cfb00b63a9d00178eff87,6539766157a24f0022f7720f,&builds=,6620c1e0c9ea99002236241c,

[msteiro]

19:15 i denne beskriver "endurance" vs ritt sjangeren ganske godt etter min mening 🙂