Når er det game over for greit trente oldiser ?

[Mannen Faller Ikke]

Det en i hvert fall ikke må tenker er at: "Når jeg bare blir 67, da skal jeg virkelig begynne å leve og sykle". Det kan du ikke ta for gitt at du har mulighet til med all drit som finnes av sykdommer og skader osv .... bank i bordet ... touch wood .... spytt over skulderen... Så en må først og fremst prioritere å få gjort det en føler er viktig nå av sykling og turer osv....uten å glemme kone og barn....

Når kroppen begynner å gjøre det kjedelig så har en jo og mulighet å hjelpe på med moderne elsykler i 100-vis av varianter....noen som bare hjelper bitte litt, og noen som gjør alt....som kan forlenge hvor lenge en føler det er fint å drive med sykling.

Endret 20. februar av Mannen Faller Ikke

[saktetur]

Jeg er på treningssenter annen hver dag i vinterhalvåret, noe mer sporadisk gjennom sommeren. Dette er noe jeg begynte med når jeg sluttet å jobbe og helt avgjørende for å holde vondter på avstand.

Jeg syns stort sett det er ualminnelig kjedelig og min eneste motivator for å holde ut der i 6-8-9t i uka er som dere alle har vært inne på, nemlig å kunne ha helse nok til å drive med det friluftslivet jeg liker, så lenge som mulig. Så hvor lenge er det mulig å holde på?  

Forutsatt helseutviklingen de neste 10 år er slik de 10 foregående forløp, håper jeg det vil være mulig å holde på til 80 og da tror jeg at jeg skal si meg godt fornøyd. 

Kanskje litt ulikt de fleste her inne på forumet er jeg ikke spesielt interessert i sykkel som sådan, men det er mer hvilke opplevelser sykkelen kan hjelpe meg å få. Selvfølgelig syns jeg det er kjempedeilig å f.eks. sykle Høland-Ørje t/r, men den turen er jammen like digg i en 2 seters cab med manuell kasse også. 

Om jeg bruker sykkel, ski, eller rett og slett bare bruker beina blir ikke turopplevelsen helt optimal om den ikke også inneholder kaffe, bacon, telt og sovepose og en god dose hyggelige menneskemøter underveis. 

Så det er ikke bare det at jeg må greie å holde meg på sykkelen til jeg blir 80, jeg må også greie å komme meg ut av posen på natta for å late vannet. 

[Eirikur]

Har et utvidet familiemedlem på drøyt 70 som sykler mastercup, VM osv. Landevei og tempo. Snitter på 500 km i uka i høysesong. De er bra spreke den gjengen der.

Det er fullt mulig å holde et høyt nivå når man er godt voksen.

Jeg nærmer meg midten av 40-åra, uten sammenligning for øvrig, så har jeg god progresjon på styrketrening, da jeg tok det opp igjen for 2 år siden, og ser at det er mulig å nå mitt all-time nivå fra da jeg var 30. Hadde nådd det allerede om det ikke var for alle virusene barna drar med seg hjem. Likevel, sterkere enn de fleste unggutter på studioet.

Med et godt grunnlag som jevnlig får påfyll tror jeg man kan holde koken lenge. 

[saktetur]

 

Et ikkepessimistisk innlegg som bør leses med positive øyne.

Jeg er ikke helt ferdig med tema kjenner jeg og vil dele noen tanker som rant meg i hu etter @johs78 startet tråden om "bucketlist" og @Gubben startet denne.

 

Litt bakgrunn:

Jeg har syklet mange steder gjennom mange år, helt siden den gang det bare het sykkeltur, og alltid med telt og sovepose. Med unntak av perioden som småbarnsforelder har jeg vært så heldig å hatt "fri" til å gjennomføre årlige en til to ukers turer alene. Jeg innser at jeg ikke har noe å klage på, men "problemet" er at jeg nå har dårlig tid, eller i hvertfall føler jeg det. Og problemet er at Bucketlista mi er lenger enn jeg vil få oppfylt, gitt at jeg kan holde på til jeg er 80.

 

Så hva forårsaket lengre liste:

Koronautbruddet i 2020 tvang oss til å tenke annerledes og årets planlagte sykkeltur ble satt på vent. Når ingen fikk reise ut av egen kommune ble planen endret og begrepet Bikepacking ble redningen for meg. Med innkjøpte vesker fra nederste hylle og støvtørring av 20 år gammel MTB hadde jeg fantastiske turer på grusveier og stier i egen kommune og det var som en frisk vind inn i mitt sykkelliv.

Og selv om to herrer (som frekventerer dette forumet 👍) gjennom sin podcast et par år senere, sender en kalddusj over en nyfrelst Podcasthørende bikepacker som ligger sliten og lykkelig i sitt lille telt ved Mjøsas bredd, sier jeg; jeg holder fortsatt på 😃

Og her i ligger problemet, altså bikepacking, med bikepacking er bucketlista blitt ennå lenger enn den var før og det er derfor jeg har dårlig tid.

 

For å sette det hele i perspektiv:

Med en tur i året betyr det at jeg har igjen 10-11 turer. Med en håndfull turer igjen blir det å velge rekkefølgen på turene viktig og kanskje bør de lengste og mest strabasiøse turene prioriteres først? Altså alder og antatt form tatt i betraktning.

Sjangsen for at jeg klarer å sykle opp hele Trollstigen i år er liten. At jeg skulle greie det om 9-10 år er ennå mindre sannsynlig. Om vekt ikke er utslagsgivende på flatmark er det definitivt det i klatringer. Ja, jeg er klar over Creditcard og ja, jeg har et sånt og jeg bruker det fra til til annen på tur, men det er nå telt og sovepose som er tur og som gir den friheten som bare telt og sovepose kan by på. 

Så konklusjonen må bli:

Jeg fortsetter som før med telt og sovepose så lenge jeg kan og satser på Creditcard senere, vist de ikke har tatt det fra meg. Og skulle de ta det er det ingen fare, jeg kan bare selge alle teltene mine og betale hotellet med cash, vist det fortsatt er lovlig om 10 år🤔

 

[johs78]

saktetur skrev (1 time siden):

 

Et ikkepessimistisk innlegg som bør leses med positive øyne.

Jeg er ikke helt ferdig med tema kjenner jeg og vil dele noen tanker som rant meg i hu etter @johs78 startet tråden om "bucketlist" og @Gubben startet denne.

 

Litt bakgrunn:

Jeg har syklet mange steder gjennom mange år, helt siden den gang det bare het sykkeltur, og alltid med telt og sovepose. Med unntak av perioden som småbarnsforelder har jeg vært så heldig å hatt "fri" til å gjennomføre årlige en til to ukers turer alene. Jeg innser at jeg ikke har noe å klage på, men "problemet" er at jeg nå har dårlig tid, eller i hvertfall føler jeg det. Og problemet er at Bucketlista mi er lenger enn jeg vil få oppfylt, gitt at jeg kan holde på til jeg er 80.

 

Så hva forårsaket lengre liste:

Koronautbruddet i 2020 tvang oss til å tenke annerledes og årets planlagte sykkeltur ble satt på vent. Når ingen fikk reise ut av egen kommune ble planen endret og begrepet Bikepacking ble redningen for meg. Med innkjøpte vesker fra nederste hylle og støvtørring av 20 år gammel MTB hadde jeg fantastiske turer på grusveier og stier i egen kommune og det var som en frisk vind inn i mitt sykkelliv.

Og selv om to herrer (som frekventerer dette forumet 👍) gjennom sin podcast et par år senere, sender en kalddusj over en nyfrelst Podcasthørende bikepacker som ligger sliten og lykkelig i sitt lille telt ved Mjøsas bredd, sier jeg; jeg holder fortsatt på 😃

Og her i ligger problemet, altså bikepacking, med bikepacking er bucketlista blitt ennå lenger enn den var før og det er derfor jeg har dårlig tid.

 

For å sette det hele i perspektiv:

Med en tur i året betyr det at jeg har igjen 10-11 turer. Med en håndfull turer igjen blir det å velge rekkefølgen på turene viktig og kanskje bør de lengste og mest strabasiøse turene prioriteres først? Altså alder og antatt form tatt i betraktning.

Sjangsen for at jeg klarer å sykle opp hele Trollstigen i år er liten. At jeg skulle greie det om 9-10 år er ennå mindre sannsynlig. Om vekt ikke er utslagsgivende på flatmark er det definitivt det i klatringer. Ja, jeg er klar over Creditcard og ja, jeg har et sånt og jeg bruker det fra til til annen på tur, men det er nå telt og sovepose som er tur og som gir den friheten som bare telt og sovepose kan by på. 

Så konklusjonen må bli:

Jeg fortsetter som før med telt og sovepose så lenge jeg kan og satser på Creditcard senere, vist de ikke har tatt det fra meg. Og skulle de ta det er det ingen fare, jeg kan bare selge alle teltene mine og betale hotellet med cash, vist det fortsatt er lovlig om 10 år🤔

 

Sånn umiddelbart, hvorfor begrense det til en tur i året?
Jeg kjenner meg igjen i at en ønsker å oppleve så mye som mulig og er utålmodig, samtidig så gjør jobb, familie, vær osv sitt til at en ikke kan dra på (lang) tur når en måtte ønske. Jeg liker også klatringer og fjelloverganger og der er sesongen kort og været skiftende. For meg er strategien for kommende vår,sommer,høst å utnytte helger der det er er meldt bra vær ved å ta fri torsdag/fredag/mandag (lage langhelger) og samtidig ta tog/buss/bil forbi "transportetapper" og dermed konsentrere syklingen/turen til "kremen"

Trollstigen og omkringliggende område er ett supert eksempel på en tur/område som er svært egnet for en slik langhelg, rask transport til Dombås/Åndalsnes etc, så kan en få veldig mye sykkelopplevelser/turopplevelser på en langhelg. Har f.eks planer om å gå opp Kløvstien kommende sommer, sykle på lørdagen og gå opp på søndagen el.l, er flust med muligheter 

Tror de fleste kan få til mye hvis en er åpen for å gripe mulighetene og kommer seg ut døren (utfordrende i hverdagen). 🙂

[Valentino]

Jeg kjenner i alle fall to på 80 pluss som sykler landevei fremdeles. Greia er å ikke gi seg, og samtidig ikke være uheldig med aldringen. Man vil gjerne ha balanse og reaksjonsevne intakt i denne sporten.

Bøttelista inneholder fremdeles de norske klassikerne Trollstigen, Dalsnibba, Ørnevegen og Gamle Strynefjellsvei. Jeg fikk heldigvis med meg ganske mange Alpepass før pandemien, og favoritten er og blir Galibier som skal sykles med Telegraphe først dersom du bare skal én vei over. Oppå der har jeg vært med på 22 grade og sol og 6 grader og regn. Det ble best bilde av sistnevnte.

Endret 26. februar av Valentino

[torbjornhb]

"Du er ikke gammel før du slutter å drømme".

[Trofast]

" Du slutter ikke å trene fordi du blir gammel, du blir gammel fordi du slutter å trene ". Kan gjerne bytte ut trene med sykle.

[Kjeksen]

Jeg trener for at min nyfødte sønn skal ha glede av å leke/trene/konkurrere med meg lengst mulig. Og så sant han ikke blir toppidrettsutøver er målet mitt å være best frem til jeg blir 70!

Endret 28. februar av Kjeksen

[tron]

Jeg tenker det først og fremst er sykdom eller skade som først og fremst setter stopp for mange.

Sykla Vätternrunden med fattern da han var 72. Det gikk over all forventning. Neste år blir han 80, og jeg tror han har ambisjoner om å ta runden en gang til.

[torinb]

En jeg kjenner sykler mye på Gran Canaria med en over 80, blant annet har de syklet rundt øya flere ganger i desember/januar. Man skal være ganske sprek for å sykle 200 kilometer med 3500 høydemeter i de timene med dagslys tilgjengelig på den tiden av året, så det gir håp for oss alle.

[Staroh69]

Ndreas skrev (På 20.2.2024 den 15.04):

Jeg ble forresten forbiklatra opp Presten i Lofoten for ti år siden av to skotter. Jeg kom så opp til deres standplass der sikreren (en ungfole i midten av 60-åra) sto med rullingspakken i henda og lederen ble jeg fortalt var en eldre herremann på snart 80, som hadde klatra alle 250 toppene i Skottland to ganger. Traff de igjen på toppen og eldste kunne bekrefte historien. Det var et artig møte oppe i fjellveggen. Setter ting litt i perspektiv. Jeg følte flere ganger jeg klatra helt på grensa ( ruta er vel 6 i vanskelighetsgrad), men de kosa og sigga seg oppover. 

En skal ikke kimse av eldre britiske herremenn, ei heller fruer. Vi var en noen menn i tredveårene som følte oss spreke som skulle sykle inn til Rondvassbu rett etter årtusenskiftet, og så gå opp til Storronden. På veien inn til Rondvassbu passerte vi to eldre mennesker i tweed som luktet engelsk overklasse. Vi gikk så opp til toppen av Storronden, og mens vi sitter der og er godt fornøyde med oss selv, kom det eldre ekteparet opp. Og de var nok godt over 70 år. 

Det er nok bare å håpe at trening og gode gener, ispedd litt flaks, muliggjør at også vi kan gå til toppen av Storronden, sykle Trans Østerdalen eller gå Birken når vi blir pensjonister. 

[Staroh69]

Kjeksen skrev (23 timer siden):

Jeg trener for at min nyfødte sønn skal ha glede av å leke/trene/konkurrere med meg lengst mulig. Og så sant han ikke blir toppidrettsutøver er målet mitt å være best frem til jeg blir 70!

Dream on. Sønnen passerer deg en gang mellom 14 og 20, avhengig av hvor mye han trener. Min aktive syklist passerte meg som 14-åring, og nå året etter er det total dominanse fra hans side. 

[Neistein]

Jeg merker nå som snart 61 at det helt klart går tyngre og at dagsformen varierer mye mer en for 5-6 år siden. Klarer ikke like mange timer med aktivitet og de lange stiturene blir det færre av. Tidligere tålte jeg lange stiturer med vekselvis veldig høy puls, men nå kommer jeg meg rett og slett ikke etter et par perioder med høy puls og resten av turen blir et slit. Holde trøkket oppe i lange stiklatringer alla hele E6 opp (ca 17-19 min drag) går også merkbart tyngre. Kortere stiturer med høy intensitet på rundt 1-1,5 timer går fortsatt greit. Føler vel egentlig at teknikke holder seg bedre en o2 opptaket. Nedovergassing er også fortsatt helt greit og jeg blir mer og mer glad i nedoversti, mens tidligere likte jeg bedre lange stiturer hvor kroppen bare gikk av seg selv og ting bare funket. Mao jeg begynner å lukte litt på el sykkel for å kunne fortsette med det jeg liker best. Når det gjelder grusturer og racer er det en helt annen historie. Det går fortsatt lett og greit og jeg kan fortsatt sette noen pr på Strava. Hode vil helt klart mer en kroppen nå. Sitter i sofaen og tenker konstant på den neste stituren, men må innse at noen ganger er det et slit å sykle sti og det ble ikke helt som forventet.

[Gubben]

Jeg er akkurat tilbake fra en guidet vandretur i det store utland sørpå.

Guiden var 68år og etter 20km så var det jogging inn til campen sammen med yngstemann på 25år. Eldstemann var 77år og utfordret nevnte spirrevipp på bakkedrag neste kveld. Skal sies at oldisen definitivt ikke sinket gruppen
Det er håp