Den store(?) stibyggertråden

[ulf martin]

Litt utveksling av tips, triks, verktøy oa i mørketiden for oss som liker å rote i jorda.

Mitt (hoved)prosjekt er på Eggemoen i Ringerike/Jevnaker Dette er et område som er gjort kjent gjennom Ringerike Enduro for mye naturlige flytstier oppe i åsene. Det som derimot ikke er like kjent er alle de HT vennlige XC stiene som finnes nede på selve moen og det er her jeg har satt meg fore å lage noen korte runder på et lite frimerke på 2 kvadratkm. Rundene er ca 2 til 3 km ment for bruk til de dagene man bare vil ut for litt uforpliktende moro på HTn eller når det er gjørmefest lengre oppe i lia og man heller vil sykle på naturlig godt drenerte stier. Disse stiene holder seg også godt langt ut på høsten/vinteren og passer perfekt når alt blir så lettilgjengelig og lite pes. 

Utfordringen er at det er flatt, men det er ett område av moen som har 30/40 m fall hvor jeg har laget noen linjer på 600 til 1000m som utgjør hovedingrediensen i rundene hvorav resten stort sett består av naturlige stier. 

Siden området er som det er med lite fall og teknisk enkelt så er flyt og mulighet til å ta med seg og bygge fart en ledetråd i alt jeg gjør i dette området.

Jeg må også søke kompromisser på linjene all den tid jeg stort sett gjør ting uten hjelp fra andre og alt gjøres uten maskiner. 

Ett av kompromissene består av å bruke gamle hjulspor fra hogstmaskiner. Det blir ikke alltid like spennende sykling, men det er lavthengende frukt og går relativt raskt å få ryddet med en jernrive som hovedverktøy. 

Nå som jeg over noen sesonger har fått etablert noen linjer (jeg måtte mer eller mindre begynne på nytt i år etter at hogstmaskiner hadde trasjet det meste jeg hadde gjort, men det er en annen historie) så er neste fase å bygge flere berms, pynte på de som er i form av å grave dypere/bygge høyere samt noen pumps og små hopp her og der. Med litt tålmodighet i form av bruk og at ting får satt seg og i tillegg intensiv bruk av jernriva for å dra av topplaget med barnål så blir det etterhvert raskt nok til å bli enkel og billig moro.

Legger med noen bilder med kort beskrivelse. Forslag til hva mer som kan gjøres i flatt terreng tas i mot med takk.

Har du noe du vil vise frem eller trenger innspill på, kom så med det som de sier på andre siden av Skagerak. 

Dårlige bilder, beklager det. 

Det er linjene i midten jeg jobber med. De andre er eksisterende stier samt litt traktorvei/doubletracks. 

 

Starten på den siste linjen jeg begynte på i høst. Rakk akkurat å få gjort grunnarbeidet så det får satt seg gjennom vinteren. 

Planen er å bygge en ganske stor dosering i høyresvingen i bunn. Ved kunne slippe på fra toppen og presse igjennom denne vil man få med seg god fart ut på flata som kommer. Jeg får god hjelp av terrenget her siden svingen går riktig vei ift helningen i terrenget. Går det som jeg håper vil det også bli et lite hopp inn på flata. Det er i tillegg noen mindre liknende prosjekt lengre nede som er påbegynt. Bla en dødsisgrop hvor man trenger fart for å komme opp og ut. Bilder av dette får bli evt senere. Tre bilder var det som gikk igjennom.

 

 

 

 

 

 

 

Endret 17. desember 2023 av ulf martin

[Staroh69]

Ingen tips, men et spørsmål i stedet. På Slettestrand utnytter Kronborg terrenget ved å lage stier som slynger seg oppover de lave åsene. Der er det bygget opp med langsgående stokker og grus, slik at slipper å grave seg inn i bakken i spesielt stor grad. Er dette noe du har gjort/skal gjøre i ditt prosjekt?

Endret 18. desember 2023 av Staroh69
Rettskriving

[ulf martin]

 

Staroh69 skrev (3 timer siden):

Ingen tips, men et spørsmål i stedet. På Slettestrand utnytter Kronborg terrenget ved å lage stier som slynger seg oppover de lave åsene. Der er det bygget opp med langsgående stokker og grus, slik at slipper å grave seg inn i bakken i spesielt stor grad. Er dette noe du har gjort/skal gjøre i ditt prosjekt?

Ja og nei 🙃

Det har allerede blitt brukt noen stokker som sikring for masse  her og der. Stokken på bildene feks lå der og dermed ble linjen valgt mye pga det. Ved å grave seg ned innerst og flytte massene ut mot stokken samt litt påfyll av masse som jeg tok ut litt nedenfor stien så blir det en "skjæring"/travers i det skrånende terrenget. Det er mye jobb og gjøres ikke på daglig basis. Jeg har heller ikke tillatelse til å kjøre inn masser utenifra. Vet ikke om jeg ville ha gjort det hvis jeg hadde hatt tillatelse og ressursene. Området har borsett fra et  abrupt fall på 10 hm i starten et relativt jevnt fall, med unntak for noen dødisgroper. Med slakt terreng ligger massene ofte av seg selv hvis man gir det tid til å sette seg. Å grave på høsten og bruke vinteren til dette er gull. Spesielt her hvor det er mye sand. Den blir som pulver på sommeren og bortimot umulig å gjøre noe med da. 

Å operere low key og i stealth modus med det man har i området og kun håndkraft gir en ekstra dimensjon for meg som er vanskelig å forklare. Tror de fleste turgåere ikke har fått med seg at det er sykkelstier i området. Avtalen med grunneier er også å gjøre så lite som mulig av seg og med denne innfallsvinkelen holder jeg min del av avtalen. Man vet heller aldri, før man vet ordet av det så har noen klagd og grunneier trekker tillatelsen. Ved å gjøre det på denne måten får jeg etablert noen linjer som vil kunne sykles uavhengig av om man får fortsette å grave eller ei. 

Low key masseuttak sponsored by IKEA 

 

Utstyret som brukes 

Rogue Hoe (Brannmann hakke/øks/)

Katana 500 Big Boi (Badass foldesag) 

Jernrive fra Biltema 

Kvistsaks fra Jula

Bilspade fra Fiskars

Har også en moddet krafse fra Biltema hvor vingene er kappet av og laget "tenner" på med vinkelsliper. 

Liten rosebuskklipper fra Gardena er alltid i lomma. 

 

 

Endret 18. desember 2023 av ulf martin

[andersar]

Staroh69 skrev (6 timer siden):

Ingen tips, men et spørsmål i stedet. På Slettestrand utnytter Kronborg terrenget ved å lage stier som slynger seg oppover de lave åsene. Der er det bygget opp med langsgående stokker og grus, slik at slipper å grave seg inn i bakken i spesielt stor grad. Er dette noe du har gjort/skal gjøre i ditt prosjekt?

Fort gjort at det blir litt mer "latskapsarbeid" - det du beskriver er nok nærmest det som heter "half bench cut" eller halv benk på dårlig oversatt norsk. Forskjellen er at du tar mindre masse og så bruker du de til å støtte opp "halvparten" av stien på ytterkant, supplert med stokker. Det som er utfordringen er at de massene du da har tatt, egentlig er veldig bra vekstlag, men ikke så bra for å komprimere og sykle på. Og stokkene råtner bort etterhvert. Når du tar det ett knepp videre, heter det "bench cut" eller "full bench cut" - eller bare benk på samme tvilsomme norske oversettelsen. Da tar du hele det tverrsnittet av sti du skal ha og graver deg inn i sideterrenget. Det er mye mer arbeid, men mye mer holdbart.

Det ulf martin gjør her er det som uansett er gullstandarden for å få bra stier; du må ha bort det øverste laget med organisk masse, altså vekstjorda og røttene, ellers blir det bare kluss så fort trafikken tar seg opp. For lite besøkte "skogsstier" så går det jo uansett greit, men om du skal lage noe sykkelspesifikt som skal vare og tåle "endeløst" med belastning, så må du ned på masser som drenerer bedre, fortrinnsvis den sandholdige/steinete jorda under. 

[ulf martin]

Det er hyggelig å bli nevnt som representant for ikke mindre enn selveste gullstandarden, men her gjøres det meste med utgpkt i å gjøre ting billigst mulig mtp tid og innsats hvor eksempelet i begynnelsen av tråden blir et unntak og har vært et prosjekt jeg tenkte lenge på før jeg fikk ut fingeren.

Jeg lager bla doseringer med mye innblandet topplag bestående av mose/lav, mold, og barnnål. Det er mye barnål på denne furumoen. Har funnet ut at å blande dette inn i sanden som dominerer under topplaget fungerer bra som binder. Det er litt soft til å begynne med, men blir bra over tid. En våt vinter og/eller vår gjør underverk for holdet i sanden som ellers bare ville gått i oppløsning når det blir varmere og tørrere i været. 

Når det gjelder slitasje så er problemstillingen egentlig helt motsatt. Vi er kanskje tre til sammen som bruker stiene som vil ha godt av mer bruk for å bli skikkelig harde og raske.

En GTG runde eller to så vil man kanskje med litt flaks klare å doble antallet fra tre til seks. Ikke mange som skjønner vitsen med old skool flowy XC med lite høydemeter om dagen 😉

#densistemohikaner

 

Endret 18. desember 2023 av ulf martin

[andersar]

For de av oss som kommer fra "klatre opp bombe ned" landskap så er flowy raske XC stier (gjerne med noen innlagte steinheller for hopping & popping) noe av det gjeveste for å få litt variasjon i kostholdet... Jeg har bare vært på Eggemoen og omegn et par ganger inkl RE og det var bare gøy & moro hele veien. Største probelmet er jo at det går så svinfort så konsekvensen ved tryning blir deretter.

[Staroh69]

andersar skrev (8 timer siden):

Fort gjort at det blir litt mer "latskapsarbeid" - det du beskriver er nok nærmest det som heter "half bench cut" eller halv benk på dårlig oversatt norsk. Forskjellen er at du tar mindre masse og så bruker du de til å støtte opp "halvparten" av stien på ytterkant, supplert med stokker. Det som er utfordringen er at de massene du da har tatt, egentlig er veldig bra vekstlag, men ikke så bra for å komprimere og sykle på. Og stokkene råtner bort etterhvert. Når du tar det ett knepp videre, heter det "bench cut" eller "full bench cut" - eller bare benk på samme tvilsomme norske oversettelsen. Da tar du hele det tverrsnittet av sti du skal ha og graver deg inn i sideterrenget. Det er mye mer arbeid, men mye mer holdbart.

Det ulf martin gjør her er det som uansett er gullstandarden for å få bra stier; du må ha bort det øverste laget med organisk masse, altså vekstjorda og røttene, ellers blir det bare kluss så fort trafikken tar seg opp. For lite besøkte "skogsstier" så går det jo uansett greit, men om du skal lage noe sykkelspesifikt som skal vare og tåle "endeløst" med belastning, så må du ned på masser som drenerer bedre, fortrinnsvis den sandholdige/steinete jorda under. 

Det skal sies at jeg ikke er en stibygger-guru, så det kan godt hende at de nede i Slettestrand gjør det etter gullstandarden du beskriver. Jeg bare sykler jeg ...

[ulf martin]

andersar skrev (13 timer siden):

For de av oss som kommer fra "klatre opp bombe ned" landskap så er flowy raske XC stier (gjerne med noen innlagte steinheller for hopping & popping) noe av det gjeveste for å få litt variasjon i kostholdet... Jeg har bare vært på Eggemoen og omegn et par ganger inkl RE og det var bare gøy & moro hele veien. Største probelmet er jo at det går så svinfort så konsekvensen ved tryning blir deretter.

Det er flusst av raske bombestier her med opp mot 400 hm kneppet lengre bort mot Randsfjorden. 

Det er vel fra den skolen jeg kommer, men superrask XC er sinnsykt moro det også. 

#jatakkbeggedeler

 

[ulf martin]

Tråden (og kanskje også forumet) har ikke blitt veldig traffikert, men det er kaldt og litt for lenge til sesongen starter så legger inn fortsettelsen av prosjektet. Altså det jeg nevnte i første post og som ligger lengre nede på stien.

For å få utnyttet høydeforskjellene maksimalt så går linjen etterhvert ned i en (av de mange) dødisgrop(ene) hvor jeg har ca 10 hm inn og 5 hm opp og ut.

I bunn møter jeg en av de andre linjene. (Tre av linjene møtes til slutt og har felles avslutning på  ca 200 m)

Målet her er å bygge nok flyt til at farten holdes oppe. Så for meg når jeg lagde den første linjen at man skulle kunne hoppe ut av gropen, men det skjer neppe selv med den nye linjen som kommer inn brattere og i tillegg hjelp av en berm som man kan trøkke igjennom. Det er greit, det blir likevel en kul greie hvor svingen inn som må avsluttes tidlig pga den store furua blir kul og farten inn i mot bunnen og overgangen blir en merkbar kompresjon som er nok til å holde flyten opp og ut. 

Siden retningen må være gjort unna tidlig ser jeg for meg en relativt stor berm rett før "kanten" som bygges opp ved hjelp av stokker jeg finner i nærheten. Disse sikres med ca 60 cm  2 tom 2 med spiss. 15/20 cm over bakken. Et nytt lag stokker over/innenfor der igjen som antakelig ikke trenger mer sikring enn det som allerede holder de første. Over der går løsmasser og toppmasser etterhvert som jeg graver meg ned.

Her lengre nede er det mer sand og jord enn oppe på starten så sjeldent er vel at et uttrykk som "fot i hose" passer bedre. Dette blir lett etter at stokkene er på plass. 

Sett ovenifra 

Jeg så når jeg testet at jeg må dra svingen mer ut mot der jeg står og tar bilde slik at mesteparten av retningen er unnagjort og det bare er å slippe på herfra. Foreløpig fornøyd at jeg har kommet såpass i gang at hvor kurvene skal gå er klart. Begynner jeg tidlig nok så det fremdeles er fuktig så rekker som sagt ting å sette seg ganske bra ila våren. 

 

Har snudd meg 180 grader. Med litt mer rydding av noen traktorspor som kommer inn ovenifra så vil farten bli høy. Det som er uklart er om jeg skal gjøre som jeg først tenkte, en krapp høyre før den store venstre svingen eller om jeg skal grave mer rett på venstresvingen. Mulig det blir det siste, men kun hvis det viser seg vanskelig å holde/bygge fart med to tette svinger/berms.

Vi får se

Fremdeles rævva bilder. Beklager det.

Endret 5. januar av ulf martin

[ulf martin]

 

 

Oppdatering for de veldig veldig spesielt interesserte!

Da har det gått en vinter, vår og sommer og prosjektet beskrevet over her fra i fjor har funket knall. 

Har lagt ved en link til en video som bla viser begge steder jeg snakket om i tråden fra i fjor.

 

https://gopro.com/v/NNP0k7pGG3VgQ

 

Nå venter nye prosjekt som skal få godgjøre seg under snøen. 

 

 

[Illenberg]

Dette ser jo knall ut, får teste en gang jeg er i området

Siden du gidder å lage en stibyggertråd så får jeg nesten melde meg på , ved at flere gidder å bygge stier får vi mer gøy å sykle ! 

Selv om det vi bygger er relativt ulikt så finnes det  mye som er overførbart .

Jeg bygger DH stier i tilknytting til min lokale sykkelpark 99% for hånd mye alene men har ett par som hjelper til mye og endel andre som bidrar litt innimellom. Jeg har ikke noe tidsaspekt med prosjektet så  finner jeg noe som jeg tror blir bra så gjør vi det uavhening av arbeidsmengde , viktigste er at det blir gøy å sykle , holdbart og ser bra ut .

Det er veldig ulikt hvordan teknikker  vi bruker,  det kommer ann på underlag og hvordan vi ønsker at seksjonen skal bli . Enkelte steder hvor vi ønsker en røff seksjon og underlaget tilater det så holder det med ryddesag , jernrive og en haug med gjennomkjøringer .En av stiene vi har laget er bygget slik effektivt og bra .

Den andre stien vi har  laget er stort sett gravd hele veien for hånd som innbærer helt tullete mengde jobb men resultatet er bra .

Noen prinsipper jeg følger pr dags dato (Dette endrer seg men årene pga erfaring)

- Alltid ha Godkjenning av grunneier

- Kvist alltid greiner helt inn til stammen , mye bedre hvis man kræsjer i ett tre

- Få bordt all organisk masse alltid!!!!!! (sort Jord, mose,gress osv ) langt vekk fra stien

- Få frem bra holdbar jord brun/ rød der det er mulig

- Prøver å få av Torv/ Gress i " tepper" der det er mulig og "planter" dette på siden av stien,  til å dekke over stein og dårlig masse . Legger også hauger med overskuddsmasse dekket med gress der jeg ikke ønsker at det skal bli shorcuts/strava spor. Jeg har også plantet små trær enkelte steder hvor vi ikke ønsker shortcuts .

- Alltid full benk kutt ved travers , det vil si at ytterpunktet av stien er fast grunn og har nesten aldri brukt stokker som støtte .

- Tenk fallsoner slik at store stein , stubber etc ikke ligger steder der man kan tryne

- Kutt alltid stubber i stien helt ned

- Tenk drenering , hvor kan vann komme ut

- Lage løypa slik at den styrer farten på syklisten slik at syklisten slipper å bremse minst mulig .

- Bruker mye tid på å gå i skogen før jeg graver

- Bruke mest mulig av terreng formasjoner for å få en gøy sti

- Prøver å ungå å bygge bruer men må jeg så legger jeg alltid plank helt intill hverandre , slik at man ikke kan få fingre imellom planken ved tryn , eller dyr sette seg fast .

Verktøy :

- Flat jernrive med plast rive i andre enden

- Fiskars kompositt hakke

- Fiskars ryddekniv

- Fiskars krafse

- Struktron flatspade

-Structron Spiss spade

- Fiskars Spett

- Fiskars slegge

- Fiskars grein saks

- Fiskars Øks

- Makita Bajonett sag

- Fiskars trillebårr

-Sthil Ryddesag

- Sthil Løvblåser

- Talje til store stein

- Fiskars sag på stang

-En god kompis med motorsag og vest

- Et par steder er god kompis med Grave maskin benyttet

 

Sikkert glemt noe .

Enklete dager kan jeg trenge nesten alt på en økt , så verktøyet bor i skogen hele sommeren. Til raskt vedlikehold  har jeg flat jernrive med plast rive i hånda,  Flatspade og bajonettsag i sekken . Noen ganger går jeg over bare med løvblåser .

Kunne skrevet mye mer , men kan fylle på senere

 

[Andreas]

Supre innspill @Illenberg

Illenberg skrev (2 timer siden):

- Kvist alltid greiner helt inn til stammen , mye bedre hvis man kræsjer i ett tre

- Kutt alltid stubber i stien helt ned

De to punktene håper jeg stiryddere, av alle slags stier, ser nytten av. Når jeg løper/går/packrafter(gåpartiene) er de sylskarpe stumpene som stikker ut alltid en risiko. Små snublefeller er også skummelt for løpere/gående/eldre/syklister.

Ikke er det vel så bra for treet at det står døde greiner stikkende ut heller. Som DNT engang sa til meg når jeg spurte om stirydding; La det se pent ut når du er ferdig.

[ulf martin]

Bra innlegg 

Vi har nok "litt" forskjellig ambisjonsnivå

Disse stiene er bare ment for å spice opp noen raske XC runder til bruk på høsten og når det er gjørmefest på nerroverstiene oppe i åsene. 

At de er lettilgjengelige og samtidig gir mulighet for litt annen type sykling kommer som en bonus.

Rask HT vennlig  XC/DC er jo ikke akkurat hverdagskost her på berget. 

Her hvor jeg ( og en kompis en sjelden gang) driver på er det ingen andre som skjønner hva som er greia så det blir ikke akkurat en  skjønnhetskonkurranse det vi gjør.

Slitasje er noe vi ønsker oss, men det er overraskende få som sykler sti her i regionen. Kanskje 10/15 til sammen(!?!) hvor de kan deles i tre grupper 

Idrett/rundbane og maraton

Enduro 

Oppovercruxere 

Ingen av disse skjønner bæret av det vi driver med og synes det er kjedelig vil jeg anta. Resultatet er uansett at vi to/tre får ha akkurat disse stiene "for oss selv"

Alt blir som nevnt tidligere gjort for hånd og med minst mulig innsats. 

Heldigvis så er jordsmonnet her slik at det som oftest holder med å få bort topplaget med mose/lav/blåbærlyng og ikke minst all kvisten fra hogsten og med litt bruk pluss en vinter blir det raskt(nok).

Her er det stubber som krever dynamitt over alt så løsningen for min del er å enten legge rundt eller bygge opp. Pumpen/kickeren tidlig i videoen er en slik.

Det ligger potensielt dødelig kvist og kvast etter hogst over alt så det får bare ligge. Ihvertfall inntil videre. 

Hel benk blir mye jobb. Er heller ikke så farlig her pga klima og helningsgrad. Det er nesten tørt her selv etter Hans i fjor og denne søkkblaute sommeren/høsten. Litt rufs her og der gjør heller ikke noe siden gjennomgangstonen er veldig lite teknisk. 

Mose/lav og annet organisk materiale er min venn fordi her er det nesten bare sand så da funker det brillefint som binder etter en vinter under snøen. 

Av prosjekt som vil kreve mer så har vi akkurat bygd en kicker med base av stein. Den er vi veldig fornøyde med. Større/dypere berms her og der står også høyt på listen før vinteren kommer. 

Jeg må bare få legge til at dette sideshowet har reddet to begredelige sesonger nå med full gjørmefest oppe i åsene.

Vi kan surre rundt på stiene i timesvis og ha to barnåler på krankhuset når man kommer hjem. Shortsen kan henges bort til bruk neste gang. 

 

[andersar]

Andreas skrev (20 timer siden):

Supre innspill @Illenberg

De to punktene håper jeg stiryddere, av alle slags stier, ser nytten av. Når jeg løper/går/packrafter(gåpartiene) er de sylskarpe stumpene som stikker ut alltid en risiko. Små snublefeller er også skummelt for løpere/gående/eldre/syklister.

Ikke er det vel så bra for treet at det står døde greiner stikkende ut heller. Som DNT engang sa til meg når jeg spurte om stirydding; La det se pent ut når du er ferdig.

Dette er en ganske viktig detalj når det kommer til rydding av greiner.

I "gamle dager" rydda vi ofte kvister med Fiskars sin machete. Det gikk veldig raskt, men det har jeg slutta helt med. Det gir spisse utstikkende pigger, og potensielt livsfarlige pigger som stikker opp av bakken om man bruker det på bakkenivå. Det er bare kvist/grensaks som gjelder. Det er kanskje greit for å komme seg gjennom et helt håpløst parti, og så må man gå over med grensaks etterpå.

Og kappingen må ikke gjøres for tett på stammen, jmfr grafikken over. Om du kapper for tett på, så kan du ende opp med at treet blør eller blir utsatt for råte. Da får du lett grunneiers vrede over deg, i tillegg til at treet dør raskere/lettere, og så ender du med at det som gjorde det til en helhetlig sti gjennom et skogsparti, ender opp med å bruke en fæl stubbe som rundingsbøye i stedet.

 

[Andreas]

andersar skrev (8 minutter siden):

I "gamle dager"

[andersar]

Deler et par bilder fra vårt lokale prosjekt. Den første stien blir vi kanskje 70-80% ferdig med nå før jul. Den er ikke lang, ca 500m totalt og kanskje 60 høydemeter. Så gradienten blir ikke så verst, målgruppen er ungdommen på denne.

Det er manuelt arbeid hele veien. Drittungt. For det meste er det jord og stein,  innblanda med røtter. Så da må vi steinsette. Vi følger prinsippet om at håndledds-tykkelse røtter forsøker vi å la være, så da bygger vi steinsettinger over. Slik som her, stort grantre til venstre og mye store røtter. Da blir det en fin-fin kul å rulle/hoppe over. Mettes ned med mineraljord til slutt. (En luksus vi har alt for lite av, dessverre...)

 

De vanskeligeste stedene er der det er stor stein som ligger dypt, null mineraljord, bare organisk. Da blir det massivt med steinsetting...

 

Her graver vi linja for noen doseringer for å krysse en gammel hoppbakke. Den er bygd på oppfylt stor sprengstein med organisk på toppen, og nesten ikke noe mineraljord. En helsikkes gravejobb. Veldig ukurrant terreng og massivt med røtter. I bunn av denne (høyre i bildet) bruker vi stokker i ytterkant og fyller med stor stein. Det er ikke drømmen, men jeg håper det blir det eneste stedet der vi ikke får til en skikkelig bra benk i terrenget. Det var et lønnetre som parkavdelingen ville bevare, men pga regnværet gjennom sommeren så ser det ut som det har fått minst 10-15 grader helning nedover, så vi får se hvor lenge vi klarer å beholde det. Nå har vi i hvertfall lagt på mye stein som ballast i rotsonen...

[Illenberg]

andersar skrev (10 timer siden):

Dette er en ganske viktig detalj når det kommer til rydding av greiner.

I "gamle dager" rydda vi ofte kvister med Fiskars sin machete. Det gikk veldig raskt, men det har jeg slutta helt med. Det gir spisse utstikkende pigger, og potensielt livsfarlige pigger som stikker opp av bakken om man bruker det på bakkenivå. Det er bare kvist/grensaks som gjelder. Det er kanskje greit for å komme seg gjennom et helt håpløst parti, og så må man gå over med grensaks etterpå.

Og kappingen må ikke gjøres for tett på stammen, jmfr grafikken over. Om du kapper for tett på, så kan du ende opp med at treet blør eller blir utsatt for råte. Da får du lett grunneiers vrede over deg, i tillegg til at treet dør raskere/lettere, og så ender du med at det som gjorde det til en helhetlig sti gjennom et skogsparti, ender opp med å bruke en fæl stubbe som rundingsbøye i stedet.

 

Hei 

Fiskars ryddekniv er også blitt mye benyttet av oss men ikke så ofte lenger . Skal man kviste helt intill stammen så må man være nøye for å ikke skade treet unødvendig. 

Jeg har brukt masse verktøy til kvisting og nå er soleklar favoritt Makita bajonettsag. Den er effektiv og presis så man ikke skader treet unødvendig. Det har også vært en game changer å benytte den til røtter . 

Vi kvister alltid helt intill treet på grunn av skade fare.  stien vi lager er laget på dugnad for hånd  men blitt en offisiell løype i vår lokale park og har noen 1000 gjennokjøringer pr sesong .så man må ta noen sikkerhets hensyn som man ellers kanskje ikke trenger . 

Første gang vi ble oppmerksom på kvisting intill stammen var første gang vi arrangererte WC, uci var meget nøye på dette. 

Trærne er forsatt like fine etter alle disse årene . 

[andersar]

Bajonettsag er gull for røtter ja, det bruker vi også mye. Spesielt på trær med pælerot så må man komme til på undersida, da er det deilig å slippe å bruke rå makt. Heller la saga gjøre jobben.

[frawo]

Er med og vedlikeholder gamle seterstier, disse er i utgangspunktet for fotfolket.

Men prøver å legge til rette for sykling uten at det blir for påtrengende.

De er dog ikke egnet for stor fart og er ofte i rød merkekategori (antar jeg). Og ei heller for store mengder syklister.

Tar med meg tipsene om korrekt grenkutting.

Har vært en del på Eggemoen, men ikke funnet de tørre stiene.

[andersar]

Illenberg skrev (13 timer siden):

Første gang vi ble oppmerksom på kvisting intill stammen var første gang vi arrangererte WC, uci var meget nøye på dette. 

Trærne er forsatt like fine etter alle disse årene . 

UCI krav og konkurranseløyper blir definitivt en showstopper for å la det stå igjen en stubb, ser den. For ordens skyld så er det som oftest ikke snakk om mer enn 1-2 cm, så det er stort sett så tett på man klarer å komme dersom man bruker grensaks uansett.

Det er også stor forskjell på trærne, om de er blødere eller ei, og hvor utsatt de er for å utvikle råte. Som hovedregel så er det egentlig bare våren som er verst mtp å skade alle typer trær, seinsommer er den beste tida - da er det nok varme og tørke til at såret etter greina får tid til å tørke og så gror det igjen over noe tid.

[andersar]

Her er et klassisk parti i vårt pågående prosjekt.

Store grantrær som egentlig nærmer seg enden av sitt liv, men som blir stående noen år til. Da må vi bygge oss rundt... Så her blir det  mye forsiktig graving rundt røttene, så store flate steiner på høykant rundt, og så fylle med mineraljord på toppen. Det blir dritbra løyper av det, men det tar sinnsykt mye tid pr meter. Men jeg gleder meg til det gror til rundt og man sykler gjennom en fuktig jungel med bregner og mose.

 

 

[espenta]

Graver dere ned til mineraljord, eller fyller dere på med dette utenfra? Har dere en kilde dere kan hente ut mineraljord fra?

[ulf martin]

frawo skrev (8 timer siden):

Har vært en del på Eggemoen, men ikke funnet de tørre stiene.

De er nede på det "kjedelige" paddeflate platået. Mellom flyplassen og utgangene til Ringerike Enduro stiene. Litt enkelt forklart.

Man må like XC og de groveste dekkene bør bli hjemme. Vi har eget utstyr til dette, men hender jeg er innom på Hightowern også. Det funker det, men er satt opp med "lette" stidekk uten DD, EXO+osv. 

Kommer man for å bombe på de raske nerroverstiene så er det neppe rask og flowy XC som trekker uansett.

Er dog i gang med å kartlegge på Trailforks. Foreløpig litt uferdig, men har planer om å gjøre meg ferdig med XC/DC ila høsten. Nerroverstiene til RE og de andre kneppet lengre øst skal gjøres ila vinteren. 

Det ligger mye ute på Mountainbike United appen, men de har lagt inn årene så da flytter jeg det over til TF og benytter samtidig muligheten til å kartlegge XC syklingen grundigere. 

Ligger vel også noen av nerroverstiene på TG tror jeg. 

 

[andersar]

I vårt tilfelle så er det begge deler. Mineraljorda ligger så langt ned, eller er ikke der i det hele tatt, så vi må få noe inntransportert uansett for å ha nok. Det går an å lage seg "lånegroper" men det blir mye gravearbeid, og så lager det store hull som man bør/må fylle igjen med noe annet til slutt.

Her et bilde som viser tydelig forskjell på mineraljorda, som vi har lånt fra et sted vi skal sette opp en gapahuk, og den mørke leireholdige organiske jorda som vi prøver å unngå.

 

[ulf martin]

andersar skrev (4 minutter siden):

I vårt tilfelle så er det begge deler. Mineraljorda ligger så langt ned, eller er ikke der i det hele tatt, så vi må få noe inntransportert uansett for å ha nok. Det går an å lage seg "lånegroper" men det blir mye gravearbeid, og så lager det store hull som man bør/må fylle igjen med noe annet til slutt.

Her et bilde som viser tydelig forskjell på mineraljorda, som vi har lånt fra et sted vi skal sette opp en gapahuk, og den mørke leireholdige organiske jorda som vi prøver å unngå.

 

Litt leire i massene er vel ikke så feil når ting får satt seg og tørket opp. Min erfaring er at det blir nesten som sement.