Kronikk på NRK.no - før syklet vi sammen

[zwift]

Det er mulig jeg ikke vet bedre, men når jeg tenker sykkelklubb blir det temmelig seriøse greier. Jeg tenker trening mer enn jeg tenker sykkelglede. Forberedelser til ritt (om enn "bare" et turritt, av typen Røyken sykkelklubb nå vil ha med syklister til i Sverige), faste tider, dugnader og i det hele tatt.  Må vel til og med melde seg inn og betale avgifter.

Da synes jeg det er mye enklere å slenge meg på en av lavterskelgruppene i området. F.eks. ODP (som jo har "avdelinger" andre steder enn i Oslo), eller mindre grupper med utspring i dette miljøet, og som det reklameres for på Facebook-siden deres på kort varsel. I sommermånedene er det jo flere muligheter, i hvert fall rundt Oslo, helt uten at man trenger å melde seg inn i noen klubb. 

Kanskje er det nettopp dette som er framtiden for dem av oss (det store flertallet) som ikke sykler ritt, men kun for moro.

Det virker som om han fra Røyken synes sosiale medier ødelegger litt. Det er omvendt for meg. Jeg har ikke andre landeveissyklister i omgangskretsen, men har blitt med på flere gruppeturer via nettopp sosiale medier, fått nye sykkelbekjentskaper via sosiale medier, og dette funker utmerket for meg og min sykling, uten å melde meg inn i en klubb. 

 

Endret 27. november 2023 av zwift

[ulf martin]

LarsB skrev (4 timer siden):

Dette er definitivt det rareste jeg har lest i dag. 
Hva er det du mener her egentlig? At folk fra "byen" ikke er velkommen til å sykle "på landet" at vi ikke tør på grunn av frykt for picknik med døden tilstander eller at folk som ikke bor i byen ikke sykler av frykt for hva som skjer om de har på sykkeltøy. 

Her trenger jeg å få vite hva dette egentlig betyr. 

 

 

LarsB

Det er viktig å ta et magadrag og huske på at ting aldri vil  være veldig seriøst når Erling Fossen blir nevnt i samme setning. Hvis han overhode er kjent for noe så må det isf være spissformuleringer. 

Men at det skulle være kontroversielt at innflyttere og hyttefolk og lokalbefolkning egentlig ikke går så godt sammen det skjønner jeg ikke. For oss som har bodd i slike miljø er/var det noe man veldig raskt ble klar over. Det er i stor grad innflytterne som bruker fjellet til å stå på ski, sykle mm. De innfødte er på stølen om sommeren og på Gran Kanaria om vinteren. Pepsi max drikker de begge stedene. 

Så er det alltid greit å huske på at kommentarer som dette alltid vil være generelle og at unntak alltid forekommer. Bildet er mao ikke svart/hvitt. 

 

 

[stosu]

NjuK skrev (58 minutter siden):

Jo, men er det mitt ansvar å holde en klubb i live? Nei. 

Det er ingen enkeltpersons ansvar å holde en klubb i live. Det er et kollektivt ansvar alle ideelt sett blir med å ta

[Staroh69]

stosu skrev (6 timer siden):

Er det ikke en slags ansvarsfraskrivelse å gå ut av klubben? Hadde det ikke vært kult om du og gutta du sykler sammen med klarte å mobilisere en enda større gjeng som dro på ukentlige fellesturer kun med mål om å ha det hyggelig på sykkelen?

Det må da være tillatt å prioritere egen kosesykling uten at det skal oppfattes negativt. Og det sier jeg, som har mine timer i mosjonistgruppa og de siste årene i ungdomsavdelingen i den lokale klubben. Aller helst skulle jeg sett at dem som ikke prioriterer/vil delta på organiserte klubbtreninger med mosjonistavdelingen, i alle fall kunne stilt opp som vakter og dugnadshjelp ett eller flere arrangement. Heldigvis er det noen av dem, selv om det ofte er de samme ansiktene som går igjen. 

Jeg tror ikke manglende interesse for trening i den lokale klubben er noe folk ikke vil, men heller noe man ikke får til eller vil prioritere i en travel hverdag. Og så har du dem som vil sykle i sitt eget tempo, eller når det passer dem, eller føler at det går for fort i fellestreningene. Det er mang en tur hvor jeg har sett debutanter blitt regelrett kjørt ihjel, selv om vi skulle ta det rolig...

For min egen del brukes mesteparten av tiden sammen med den aktive guttungen i huset, men nå som han blir mer selvstendig, er det langt i fra sikkert at jeg kommer til å bruke tirsdagskveldene fra kl. 18, torsdagskveldene fra kl. 18 og søndag formiddag og litt til på klubbtreninger. 

[Valentino]

Dugnader er noe dritt altså. Uten dugnad intet Tour of Norway, Artic Race of Norway, Tour of Scandinavia, Uno-X Development Weekend, Ringerike GP, Tyrifjorden Rundt, Enebakk Rundt, Spikkestadkross, eller Kermis Vestbygda eller hva det nå blir at vi skal kalle det som en gang var Hamarrittet for den del. Dugnader er noe dritt som nevnt.

I OIL har vi gamlingene filosofert ganske mye over hva som har skjedd, og kronikken treffer en solid nier. Jeg håper pendelen svinger litt tilbake, at det å sykle sammen også smitter over på å lage noe for andre sammen.

[JoeT]

Valentino skrev (1 time siden):

Dugnader er noe dritt altså. Uten dugnad intet Tour of Norway, Artic Race of Norway, Tour of Scandinavia, Uno-X Development Weekend, Ringerike GP, Tyrifjorden Rundt, Enebakk Rundt, Spikkestadkross, eller Kermis Vestbygda eller hva det nå blir at vi skal kalle det som en gang var Hamarrittet for den del. Dugnader er noe dritt som nevnt.

I OIL har vi gamlingene filosofert ganske mye over hva som har skjedd, og kronikken treffer en solid nier. Jeg håper pendelen svinger litt tilbake, at det å sykle sammen også smitter over på å lage noe for andre sammen

Det viktigste er kanskje å ikke gå i MDG-fella. Dvs. være belærende og nedsettende om de som ikke ønsker å bidra. Kanskje man bør sette seg ned og tenkte litt på grunnene til at folk ikke gidder å bidra. Nå har ikke jeg barn i sykkelklubbalder enda, men det er jo ikke akkurat ekstremt oppmøte på dugnader i det lokale idrettslaget her. Det er sikkert mange grunner til det. Jeg personlig er med fordi det er flaut å skulke. Når det er sagt synes jo jeg en av fordelene med sykling er at man kan kose seg maks uten å være med på noe organisert, men nå er jo ikke jeg den typen som får en energiboost av å henge med en skokk med folk.

Det er jo veldig mange med 8-16 jobb og 3 barn som klager så sinnsykt over tidsklemma av en eller annen grunn. Da blir vel ikke frivillighetsarbeid prioritert.

[zwift]

Dugnader er ikke nødvendigvis noe «dritt», men det forplikter. Det samme gjør treninger og faste tider.
 

Noen av oss (ganske mange, får jeg inntrykk av når jeg snakker med andre syklister i den typen grupper jeg har vært med i) tiltrekkes av nettopp friheten sykling gir. Du kan gjøre det når du vil, du kan sykle hvor du vil, hvor langt du vil, alene eller sammen med andre, og nettopp denne friheten, er det i hvert fall min opplevelse at mange syklister trakter etter. 
 

Klubber er sikkert fint for dem som har andre mål enn meg, eller hvis de bor på mindre steder, men jeg skjønner ikke hvorfor middelaldrende menn som bare elsker å sykle nærmest skal føle seg forpliktet til å melde oss inn i den lokale klubben (for min del ville jeg kunne valgt mellom flere aktuelle, f.eks. Asker eller Røyken, som ligger i samme kommune, noe som heller ikke henger på greip), som om det er vårt ansvar å opprettholde gamle (og kanskje ikke lenger aktuelle, i en tid med sosiale medier og møteplassene som oppstår der, dersom man ser bortfra det som har med konkurranse å gjøre) tradisjoner.

 

Endret 28. november 2023 av zwift

[Panda]

NjuK skrev (12 timer siden):

Jo, men er det mitt ansvar å holde en klubb i live? Nei. 

Øh, jo kollektivt. Hvem sitt ansvar er det ellers syns du?

Endret 28. november 2023 av Panda

[andersar]

zwift skrev (15 timer siden):

Da synes jeg det er mye enklere å slenge meg på en av lavterskelgruppene i området. F.eks. ODP (som jo har "avdelinger" andre steder enn i Oslo), eller mindre grupper med utspring i dette miljøet, og som det reklameres for på Facebook-siden deres på kort varsel. I sommermånedene er det jo flere muligheter, i hvert fall rundt Oslo, helt uten at man trenger å melde seg inn i noen klubb. 
 

Men om vi dykker litt dypere, så ER ODP en klubb - den bare har ikke medlemslister, betaling eller dugnader. Men den har ganske mange andre fellesnevnere med en klubb.

Det den mangler, og som gjør dette veldig mye mer sårbart, er det sterke kollektive ansvaret for at felles sykling gjennomføres på faste tidspunkter, og all logistikken rundt innkalling, oppmøte, fordeling av deltagere og ruteplanlegging. ODP og alle andre slike fenomener blir fort veldig personavhengig, og når primus motor brenner ut, så kollapser det. Eller tidens tann, avhengig av hva som kommer først. Om det kollektive er sterkt nok, så kommer nye krefter inn.

Tirsdagsklubben i Østmarka og Tirsdagsforeningen i Nordmarka samlet 40 syklister i all slags vær på tidlig 2010-tallet. Mens i våre dager er det i all hovedsak @DesmoSkier og et par til som holder liv i det. Det samme gjør vi på vestkanten av byen. Men det kollektive ansvaret for å holde det gående er mye svakere; da jeg fikk nye treningstider/oppmannroller på tirsdager måtte jeg velge, og da hadde det jo vært fint om noen tok det ansvaret selv om jeg var forhindret. I praksis skjer ikke det.

Det jeg prøver å si, er egentlig at jeg skulle ønske alle med interesse for at flest mulig sykler og har et kult miljø å høre hjemme i, prioriterte å bygge miljø, delta i miljøet og bidra der de kan. Du trenger ikke være oppmann eller trener, men du kan fremsnakke klubben, dele sosiale medier, sende tips til avisa, rekruttere venner og bekjente til treninger, prate med politikere, naboer, sportsbutikker. Du kan tilby en nabo å fikse sykkelen hans, du kan fortelle om en fantastisk lavterskel runde på grus, anbefale bollene på en markastue osv. Det er summen av alle slike ting som teller.

[JoeT]

andersar skrev (7 minutter siden):

Men om vi dykker litt dypere, så ER ODP en klubb - den bare har ikke medlemslister, betaling eller dugnader. Men den har ganske mange andre fellesnevnere med en klubb.

Det den mangler, og som gjør dette veldig mye mer sårbart, er det sterke kollektive ansvaret for at felles sykling gjennomføres på faste tidspunkter, og all logistikken rundt innkalling, oppmøte, fordeling av deltagere og ruteplanlegging. ODP og alle andre slike fenomener blir fort veldig personavhengig, og når primus motor brenner ut, så kollapser det. Eller tidens tann, avhengig av hva som kommer først. Om det kollektive er sterkt nok, så kommer nye krefter inn.

Tirsdagsklubben i Østmarka og Tirsdagsforeningen i Nordmarka samlet 40 syklister i all slags vær på tidlig 2010-tallet. Mens i våre dager er det i all hovedsak @DesmoSkier og et par til som holder liv i det. Det samme gjør vi på vestkanten av byen. Men det kollektive ansvaret for å holde det gående er mye svakere; da jeg fikk nye treningstider/oppmannroller på tirsdager måtte jeg velge, og da hadde det jo vært fint om noen tok det ansvaret selv om jeg var forhindret. I praksis skjer ikke det.

Det jeg prøver å si, er egentlig at jeg skulle ønske alle med interesse for at flest mulig sykler og har et kult miljø å høre hjemme i, prioriterte å bygge miljø, delta i miljøet og bidra der de kan. Du trenger ikke være oppmann eller trener, men du kan fremsnakke klubben, dele sosiale medier, sende tips til avisa, rekruttere venner og bekjente til treninger, prate med politikere, naboer, sportsbutikker. Du kan tilby en nabo å fikse sykkelen hans, du kan fortelle om en fantastisk lavterskel runde på grus, anbefale bollene på en markastue osv. Det er summen av alle slike ting som teller.

Dette er jo voksenaktiviteter. Der gjør det jo ikke noe at mange dropper ut. Jeg har full forståelse for at voksne folk liker å sykle alene eller med et par venner.

"Problemet" er vel barn, og deres muligheter for å ha det kult på sykkel. Jeg tror at flere pumptracker og tilrettelagte sykkelområder er veien å gå. Samt gratis utlån av brukbare sykler fra kommune (for ja, sykling er en middelklasse+ sport). Det er i allefall godt med barn på de pumptracker og skateparker jeg har vært de siste sommerene. Når jeg startet å sykle aktivt for en 25 år siden, så var vi en stor gjeng (kanskje 20 stk på det meste) som samlet oss i en liten skog i en by på østlandet der vi bygde og syklet store hopp, dropper og doseringer. Perfekt aktivitet for barna. 

Jeg har også flere venner med barn som sykler MASSE sti, og så vidt jeg vet er ingen av de medlem av klubb. Det ligger jo litt i ryggmargen til stisyklistene (på samme måte som frikjøring på ski og brett) at man ikke er med i noe klubb med faste tider og autoriteter.

[Andreas]

andersar skrev (1 time siden):

Men om vi dykker litt dypere, så ER ODP en klubb - den bare har ikke medlemslister, betaling eller dugnader. Men den har ganske mange andre fellesnevnere med en klubb.

Det den mangler, og som gjør dette veldig mye mer sårbart, er det sterke kollektive ansvaret for at felles sykling gjennomføres på faste tidspunkter, og all logistikken rundt innkalling, oppmøte, fordeling av deltagere og ruteplanlegging. ODP og alle andre slike fenomener blir fort veldig personavhengig, og når primus motor brenner ut, så kollapser det. Eller tidens tann, avhengig av hva som kommer først. Om det kollektive er sterkt nok, så kommer nye krefter inn.

Tirsdagsklubben i Østmarka og Tirsdagsforeningen i Nordmarka samlet 40 syklister i all slags vær på tidlig 2010-tallet. Mens i våre dager er det i all hovedsak @DesmoSkier og et par til som holder liv i det. Det samme gjør vi på vestkanten av byen. Men det kollektive ansvaret for å holde det gående er mye svakere; da jeg fikk nye treningstider/oppmannroller på tirsdager måtte jeg velge, og da hadde det jo vært fint om noen tok det ansvaret selv om jeg var forhindret. I praksis skjer ikke det.

Det jeg prøver å si, er egentlig at jeg skulle ønske alle med interesse for at flest mulig sykler og har et kult miljø å høre hjemme i, prioriterte å bygge miljø, delta i miljøet og bidra der de kan. Du trenger ikke være oppmann eller trener, men du kan fremsnakke klubben, dele sosiale medier, sende tips til avisa, rekruttere venner og bekjente til treninger, prate med politikere, naboer, sportsbutikker. Du kan tilby en nabo å fikse sykkelen hans, du kan fortelle om en fantastisk lavterskel runde på grus, anbefale bollene på en markastue osv. Det er summen av alle slike ting som teller.

Ildsjeler legger til rette for muligheter og sosiale møteplasser. En tilhørighet. Personlig tror jeg det blir viktigere og viktigere i fremtiden. Kanskje spesielt i Norge, hvor folkesjela nesten er litt introvert. Den forebyggende effekten av gode trygge sosiale inkluderende møteplasser er enorm, og enkelte av utfordringene i samfunnet kan knyttes til mangel på slike møteplasser.

Maslows behovspyramide (Maslow's hierarchy of needs):

[York]

Høres jo trist ut at interessen for å delta forsvinner. Men er det så galt om dugnadsånden forsvinner? Alternativet  er jo at folk jobber gratis for et tilbud som tydeligvis ikke ønskes? Det må jo være definisjonen på sløseri. Så jeg er usikker på om problemet egentlig er et problem.

Men ok, la oss si at den døende frivilligheten er et problem. Jeg fikk ikke med meg at det foreslås en løsning i debattinlegget. Hva trengs isåfall for å løse det? Bedre markedsføring?

[zwift]

andersar skrev (4 timer siden):

 

Det jeg prøver å si, er egentlig at jeg skulle ønske alle med interesse for at flest mulig sykler og har et kult miljø å høre hjemme i, prioriterte å bygge miljø, delta i miljøet og bidra der de kan. Du trenger ikke være oppmann eller trener, men du kan fremsnakke klubben, dele sosiale medier, sende tips til avisa, rekruttere venner og bekjente til treninger, prate med politikere, naboer, sportsbutikker. Du kan tilby en nabo å fikse sykkelen hans, du kan fortelle om en fantastisk lavterskel runde på grus, anbefale bollene på en markastue osv. Det er summen av alle slike ting som teller.

Enig i alt dette, men gjør man ikke nettopp det i dag? Ta ODP som utgangspunkt: De er svært synlige i sosiale medier. Fra hver eneste tur de har, legges det ut masse bilder på Instagram. Både fra deres offisielle konto, men også fra en lang rekke syklister. Dette synes igjen langt utenfor sykkelmiljøet. Der var sånn jeg ble oppmerksom på ODP. Samme med Strava, som brukes flittig, og ulike sykkelgrupper på Facebook. Flere av de mer fremtredende i dette miljøet, har også vært høyt og lavt i media, og for ikke mange uker siden fikk miljøet spalteplass fordi Richard Branson ville sykle med ODP da han var på norgesbesøk. 

 

I sommer hadde de på det meste mer enn 200 deltakere, noe som må sies å være voldsomme tall klokka 05.40. Selv i dag, i 12 kuldegrader, ser de av bildene på Instagram ut til å ha vært godt over dusinet. 
 

Klubbene, derimot, ser jeg lite til noe sted. Jeg ble anbefalt av en annen syklist å joine Asker Sykkelklubb, men han som spurte bruker ikke moderne sosiale medier - der alt skjer i dag, i det hele tatt. 
 

Og kanskje er det greia: Mens gruppene du ikke trenger å melde deg inn i møtes via moderne Facebook-grupper, sprer bildene på Instagram og sosialiserer på kafeer/restauranter, tviholder gamlekara fortsatt på klubblokalene.
 

Alt gjøres bare på andre måter enn for 20 år siden, men i arenaer som når ut til betydelig flere mennesker enn noen gang før. Det går helt sikkert ut over medlemstallene i klubbene, men det er ikke nødvendigvis negativt, så lenge folk sykler - og har det noen gang vært flere syklister på landeveien i Norge enn i dag?

 

Det ser heller ikke ut som om proffmiljøet sliter med rekrutteringen.

 

Kanskje har klubbene blitt for spesielt interesserte. De som konkurrerer. De som synes faste klubblokaler trumfer Facebook, Instagram og Strava, og som synes ukentlige treninger til faste tider passer dem. Og det er jo flott at de har alternativet, men jeg forstår ikke hvorfor de av oss som ikke ser nytten av en klubb nesten (i hvert fall indirekte) kritiseres for ikke å melde oss inn i den lokale klubben. 
 

Syklistene er til de grader der i dag også, men de som tidligere meldte seg inn i klubber for å bli med i et sykkelfellesskap, finner i dag dette fellesskapet andre steder. 
 

Dette er i hvert fall noe jeg setter pris på. Aldri i verden om jeg hadde turt å delta i en fellestrening i en klubb. Det blir for mye konkurranse for meg. Gruppeturer med andre som slenger seg på en lørdagstur det reklameres for på Facebook, med andre som heller ikke bryr seg om konkurransen, er derimot perfekt, og tatt i betraktning antallet som har deltatt på de turene jeg har vært på, er det ganske mange som tenker som meg. 

[Knutspeed]

25 minutes ago, zwift said:

Dette er i hvert fall noe jeg setter pris på. Aldri i verden om jeg hadde turt å delta i en fellestrening i en klubb. Det blir for mye konkurranse for meg. Gruppeturer med andre som slenger seg på en lørdagstur det reklameres for på Facebook, med andre som heller ikke bryr seg om konkurransen, er derimot perfekt, og tatt i betraktning antallet som har deltatt på de turene jeg har vært på, er det ganske mange som tenker som meg. 

Dette er jeg enig i for landevei. Her i byen er det brutalt, og har hørt for mange historier. Nå er det ikke mange igjen. Men når det gjelder MTB har vi virkelig prøvd. Selv med stusselig oppmøte kjørte vi etter tempoet til sistemann, og tok virkelig godt vare på alle så langt det var mulig. To til fire grupper (stilek, tradisjonell MTB/grus, jentegruppe, breddegruppe). Noen ble misfornøyde fordi det gikk for smått eller det var ikke teknisk nok, noen syntes det var for mye sti, andre mente det var feil sted osv. Vi prøvde virkelig, men de første som forsvant var faktisk de som ville trene hardt. Og av alle sammen er det vel bare de som fortsatt holder på.

Når det gjelder dugnad, så har selv stientusiastene behov for vedlikehold av stiene de bruker. Må ikke bygge, men i det minste gidde å fikse et vindfall eller sparke bort en kvist?

Klubben gjorde også tidlig det valget å kjøre all info på Facebook - med det resultatet at veldig få fikk det med seg.

Jeg aner også at det å pushe bilder på SoMe ikke er så stas lenger - heller det motsatte?

[Valentino]

Det vi i OIL Sykkel har mest suksess med nå er:

1) Det nevnte lavterskel-landeveisrittet første  søndag i mai. 

2) Sykkeltur i Gylne Guteuer-traseen dagen før dagen.

3) Gylne Gutuer, fordi Stange kommune ser verdien i et arrangement som har så sterk lokal tilknytning som det har.

Det vi ikke har (hatt) suksess med de senere årene er:

1) Fellestreninger på landevei for voksne

2) Rekruttering av barn. Det er voksne som har barn som gjerne vil sykle organisert, men uten foreldre som tar den dugnadsjobben det er å lede slikt skjer det ikke. 
 

Yt før du krever. Det er ut det!

[ulf martin]

York skrev (1 time siden):

Høres jo trist ut at interessen for å delta forsvinner. Men er det så galt om dugnadsånden forsvinner? Alternativet  er jo at folk jobber gratis for et tilbud som tydeligvis ikke ønskes? Det må jo være definisjonen på sløseri. Så jeg er usikker på om problemet egentlig er et problem.

Men ok, la oss si at den døende frivilligheten er et problem. Jeg fikk ikke med meg at det foreslås en løsning i debattinlegget. Hva trengs isåfall for å løse det? Bedre markedsføring?

Hvis man flytter fokuset fra en ren (idretts)klubb til det å samle nok folk til å ta i et tak nå og da for å holde stinettverket oppe og evt møtes for fellesturer en gang i blant, så har jeg landet på at GTG opplegget til NOTS er det som kan tenkes å funke her jeg holder til.

Tenkte en stund på å gjøre det med utgpkt i å prøve å hanke inn de fra 14 år til 70 som kunne tenke seg å teste ut stisykling, de under 14 og de som satser videre har sykkelklubben et tilbud til.  Opplegget måtte ha vært lagt opp slik at man kan komme med Hardrocksen man har i garasjen og bli introdusert for snille blå stier (IMBA blå. ikke Trailguide/MTBmap blå) og evt få noen tips og veiledning om dekktrykk mm før oppstart og tips underveis som kanskje gjør at de ivrigste har byttet ut styre, stem og dekk på slutten av sesongen.  Å gjøre dette litt halvorganisert et par tre ganger ila året under en organisasjonsparaply, men utenfor den tradisjonelle måten ved å invitere på syrefest i den lokale klubben har jeg trua på og som interesseorganisasjon for terrengsykling vil NOTS, ihvertfall her, være den naturlige paraplyen å gjøre det under. 

Det har (foreløpig) blitt med tanken siden vi er så få at NOTS sentralt mente det ville være vanskelig å få opp et lokallag. Jeg ble i tillegg henvist til lokallaget i Gjøvik/Toten som er en månereise unna. At jeg prøvde å hinte om at Sandvika var 20 min unna og at Bærumsmafiaen krysser inn i våre områder når de legger utpå dype skogsekspedisjoner hjalp lite. Jeg får se om jeg gidder å ta en runde til med NOTS og høre om de virkelig har tenkt at et lokallag for Ringeriksregionen ikke er interessant eller om de bare har hatt en dårlig dag. Jeg tenker jo at et eller annet sted må man jo starte, det finnes flere som meg som sykler sti der ute og de vil dukke opp etterhvert som toget får rørt litt på seg.  I tillegg så kommer evt nye tilskudd av folk som ikke visste at de kom til å digge å sykle sti. Man kommer ihvertfall ingen vei med rekrutteringen ved å ikke prøve og legge til rette for å si det slik. 

[stosu]

Valentino skrev (3 timer siden):

Det vi i OIL Sykkel har mest suksess med nå er:

1) Det nevnte lavterskel-landeveisrittet første  søndag i mai. 

2) Sykkeltur i Gylne Guteuer-traseen dagen før dagen.

3) Gylne Gutuer, fordi Stange kommune ser verdien i et arrangement som har så sterk lokal tilknytning som det har.

Det vi ikke har (hatt) suksess med de senere årene er:

1) Fellestreninger på landevei for voksne

2) Rekruttering av barn. Det er voksne som har barn som gjerne vil sykle organisert, men uten foreldre som tar den dugnadsjobben det er å lede slikt skjer det ikke. 
 

Yt før du krever. Det er ut det!

Dere skal ha masse skryt for den jobben dere gjør for sykling. Spesielt rundt Gylne Gutuer helgen. Jeg har ikke fått vært på GG på selve rittdagen, men rammen rundt sykkelturen i traseen og Tour of Norway for kids er fantastisk. Jeg har vært der med barna de siste årene, og både jeg og barna storkoser oss. Det er alltid massevis av barn som møter opp på Tour of Norway for kids, og alle koser seg mens de får positive opplevelser på sykkel 🥳

Vi klarte å mobilisere en liten gjeng fra Løten, og alle koste seg 😍

[stosu]

NjuK skrev (12 timer siden):

Jeg har en jobb som krever mye av meg, og hvor jeg omgås mennesker hele dagen lang. På fritiden har jeg faktisk lyst til å omgås så få mennesker som mulig. Er litt mettet av mennesker når arbeidsdagen er over. Og, dugnader har jeg ingen problemer med å delta på selv om jeg ikke mer medlem av en klubb. Klubber jeg er/var medlem av, har kun en eller to  dugnader i året, og deltar på de som arrangeres. 

Full forståelse for argumentasjonen din 

[sls]

Aktiviteter for barn og unge er helt avhengig av ansvarsbevisste voksne, også som rollemodeller. Slikt er det veldig viktig å opprettholde. Kanskje viktig i et større sosialt perspektiv også for de som synes en hobby kun er en hobby. 

Akkurat hvordan halvgamle mosjonister foretrekker å trene er mindre viktig. Noen liker å trene alene, andre sammen med andre. Tviler på at demokratiet står for fall. Løpeklubber gjør det bra om dagen, så det henger nok mye sammen med trendbildet.

[andersar]

ulf martin skrev (18 timer siden):

Det har (foreløpig) blitt med tanken siden vi er så få at NOTS sentralt mente det ville være vanskelig å få opp et lokallag. Jeg ble i tillegg henvist til lokallaget i Gjøvik/Toten som er en månereise unna. At jeg prøvde å hinte om at Sandvika var 20 min unna og at Bærumsmafiaen krysser inn i våre områder når de legger utpå dype skogsekspedisjoner hjalp lite. Jeg får se om jeg gidder å ta en runde til med NOTS og høre om de virkelig har tenkt at et lokallag for Ringeriksregionen ikke er interessant eller om de bare har hatt en dårlig dag.

Jeg kan ikke annet enn å anbefale den fremgangsmåten. Da vi startet her ute så var det bare for å gjøre det samme som i Østmarka fordi jeg syns det var hyggelig, og fordi det skaper en masse positive relasjoner mellom alle involverte. 

Om det hjelper på logistikken så tror jeg ikke Bærums-laget eller Asker-laget har store problemer med å utvide aksjonsområdet sitt litt om det trengs for å lette logistikken rundt å arrangere GTG eller søknader om penger for å gjennomføre ting.

Bærumslaget ble oppretta på våren 2020 på plattingen min, med tvilsom bevertning og covid-avstand til alle involverte. Det krever ikke stort å få på beina så man har et org nr å relatere alt til, det er etterpå all jobben kommer 🙂

 

[Panda]

" Rekruttering av barn. Det er voksne som har barn som gjerne vil sykle organisert, men uten foreldre som tar den dugnadsjobben det er å lede slikt skjer det ikke. "

Om ikke dette tas takk i så sliter plutselig Proff miljøet med rekruttering også, det kan jeg garantere. Det trengs MASSEVIS av unger for at bare 1 skal bli proff. senere.

[ulf martin]

andersar skrev (6 timer siden):

Jeg kan ikke annet enn å anbefale den fremgangsmåten. Da vi startet her ute så var det bare for å gjøre det samme som i Østmarka fordi jeg syns det var hyggelig, og fordi det skaper en masse positive relasjoner mellom alle involverte. 

Om det hjelper på logistikken så tror jeg ikke Bærums-laget eller Asker-laget har store problemer med å utvide aksjonsområdet sitt litt om det trengs for å lette logistikken rundt å arrangere GTG eller søknader om penger for å gjennomføre ting.

Bærumslaget ble oppretta på våren 2020 på plattingen min, med tvilsom bevertning og covid-avstand til alle involverte. Det krever ikke stort å få på beina så man har et org nr å relatere alt til, det er etterpå all jobben kommer 🙂

 

Ja jeg tror som sagt tidligere at et slikt opplegg kan fungere. En målsetting om i første omg å kjøre GTG 3 ganger ila sesongen anser jeg som relativt greit og ikke noe som kommer til å stjele veldig mye tid, men takk for tilbudet. Det heg/vi derimot trenger hjelp til er hvordan vi oppretter et lokallag og var noe jeg trodde jeg skulle få hjelp til sentralt og for å være ærlig ble noe overrsket over ikke ble fulgt opp annet enn med at det blir nok vanskelig, men lykke til og et tlfnr til noen i en by 10 -12 mil unna. Men nok om det nå er du her og kan svare. 

Bare for å understreke en ting med en gang. Gjøvik er en ålreit by, men den ligger for langt unna for et lokallag med base i Ringerike. Jeg stopper alltid hvis jeg er forbi og tar en kaffe på senteret hos en av Norges kanskje topp 3 baristaer. 

Hvor mange må til for å starte et lag? 

Hvis vi er for få kan da noen fra hovedkontoret eller andre lokallag stille opp som støttestyremedlemmer inntil man evt får hanket inn flere lokale?   Et eller annet sted må man jo starte. 

Hele strategien er lagt på at det må finnes flere der ute (jeg vet de finnes, men kjenner dem ikke)  hvis man har regionen som utgpkt og ikke enkeltkommuner. Hvis man ser bort fra idretten (som driver med sitt) så er det flere små initiativ over hele regionen, men de er preget av kanskje 2-3 personer og de forskjellige aktørene vet knapt om hverandre. Å få disse til kroke opp under en kjent paraply som NOTS etterhvert som man hører om at det er opprettet et lokallag tenker jeg vil være en naturlig utvikling. I tillegg må man jo tro at det dukker opp andre som pr i dag ikke visste at de kom til å sykle sti.

Initiativet mitt kommer primært fordi området er kjempesvært og gror igjen. Bare det at flere vil bruke stiene vil hjelpe på. Jeg trives i skogen og ser ikke på litt rydding og evt litt graving som en belastning så dugnad oa får evt komme av seg selv. Gidder folk så er det tiptop. Erfaringsmessig så er det alltid noen, spes hvis man får litt hjelp på sine nærstier ved en annen anledning. 

Kan hende at dette ikke funker, men etter en del tanker rundt hva som skal kunne gjøres er dette det jeg tror på. 

Ta gjerne kontakt på PM. Vi er ganske selvgående så det er bare noen basics om opprettelse av laget og litt generelt om styrearbeide som trengs så er vi good to go. 

 

[Terrengsykkelpodden]

I episode # 150 av Terrengsykkelpodden tar vi i Terrengsykkelpodden en prat med Geir som skrev kronikken: Du kan høre episoden overalt der du lytter til podcaster Linken under er til open Spotify.