Ultrabirken er tilbake i 2024 :)

[Sveinung1]

Gew88 skrev (10 minutter siden):

Skjønner ikke helt greia med å slenge ut det der. 

Se på det som god kunst; det vil kunne gi følelser på hele spekteret, fra smil i barten til sinne og frustrasjon , jeg håpet mest på det første😎

 

[Gew88]

Vel gjennomført til alle som syklet. Hvordan var løypa, føret og slikt? Været var strålende.
Selv valgte jeg å sykle Birken, som var det riktige for min del(selv om det føltes litt feil /feigt da jeg tok valget).

[Gew88]

Sveinung1 skrev (29 minutter siden):

Se på det som god kunst; det vil kunne gi følelser på hele spekteret, fra smil i barten til sinne og frustrasjon , jeg håpet mest på det første😎

 

Hah.. 😄 

[LarsB]

Sveinung er en som ikke sykler i timesvis men i dagesvis. 

Likevel vil jeg si at jeg føler at jeg virkelig har fått syklet en stund i dag altså. 

 

LarsB

[AtleR]

Gew88 skrev (5 timer siden):

Vel gjennomført til alle som syklet. Hvordan var løypa, føret og slikt? Været var strålende.
Selv valgte jeg å sykle Birken, som var det riktige for min del(selv om det føltes litt feil /feigt da jeg tok valget).

Synes løypa var veldig bra. Bløtt og grisete en del steder så klart, men sånn må det jo bli etter mye nedbør. Hadde nok sikkert hatt et ganske annet inntrykk hvis været var dårlig.  
 

I mål på 5:52 og p7 blant de feite 50+ åringene. Fornøyd med det 🙂

[runermm]

Hele fem år siden siste UB så en rittrapport må være riktig.

Stemningen på Pellestova var som i gamle dager selv om noe færrre deltagere og unormalt flott vær gjorde at det var god plass inne på hotellet. Heldig var det for alle som måtte inn på et lite rom før start og som bonus kunne de hilse på Pølsa Pettersen som satt i lobbyen og gruet seg til våte stier i samtale med sykkelyoutube-fenomenet Brynjar Nervik. Tipper seansen dukker opp snarlig i feeden til Nervik.

For egen del gjorde jeg mitt, gikk ut og stilte meg i sola og i le for en lett lei og kald vind. Uten vinden ble det raskt veldig varmt, så jeg tok av meg vesten og det ganske riktig raskt varmt.

Bra trøkk i Pulje 2 ut fra start og heftig puls første halvtimen. Kommer litt bak i gruppa på første terrengparti, så jeg bestemmer for å avansere når vi er ute på grusen igjen slik at jeg er med de første rytterne inn på dagens lengste stiparti. Det ender med at jeg havner i front og vi er 5-6 ryttere som stikker av fra resten av gruppa. Topp, tenker jeg, da har jeg en fin gjeng å sykle med etter Pellestova og det lange gruspartiet til Hornsjø.

Første motbakken på sti er en mellomting mellom en bekk og elv. Den er likevel syklbar, men ender ei lei myr som går over en sølete og ukjekk sti. Dette viser seg å være dagens melodi for mye av stisyklinga.  Jeg erkjenner gradvis  at mine stievner på grisete stier er svært mye svakere enn evnen til å ha trøkk på grus, så jeg mister kontakten med mine kjære medsyklister, som skulle ta meg trygt og behagelig til Hornsjø.

Kriksfjell og Hitfjell går likevel ganske bra og flere partier med ordentlig stisykling, men jeg er ikke venn med fjellet denne dagen. Svært vanskelig å finne noe flyt og rytme, men jeg holder meg i hvert fall på beina. Runden om Hafjelltoppen gjør heller ingen underverker for selvtilliten og avslutter for sikkerhets skyld det partiet med å kjøre litt feil slik at det blir enda litt lenger og grisete før jeg kan ta Malmtjønnrunden. Den kjenner jeg veldig godt og den er ganske tørr, så her sniker det seg inn litt stilykke før grusbankinga er i gang for alvor.

Innover fjellheimen har jeg følge av bare en rytter og han ligger kun på hjul. Jeg lar han være og dundrer på med Maurten og det fungerer riktig så bra. Neste utfordring er Sjøsæterfjellet. Den siste kneika opp her går ulidelig sakte, men kjemper meg opp, pulsen gjør at jeg roter på nedkjøringa og må litt ut i lyngen, men kommer meg ned. Jeg får et bra driv på grus- og kjerreveien inn mot Gullbringen og Brennlia, som ønsker meg velkommen med en deilig og ukomplisert sti. Til daglig ville jeg kanskje kalt halvkjedelig, men i dag var en det perfekt utfordring og avveksling fra grå grus og gjørmete stier. 

Bølgende terreng ned til veikrysset ved Korsen og så er det 3-4 drøye trappetrinn opp til Hornsjø. Drivverket protesterer vilt og bråker infernalsk, mens låra begynner å få nok. Blodtåka siver inn, men innser til slutt at jeg både har igjen masse Maurten og vann, som jeg kan vaske drivverket med. Livet blir raskt lettere å leve, men jeg begynner så  å fantasere om Snultra og Mellsjøhøgda i motsatt retning. Opplevelsen fra tidligere på dagen frister ikke veldig. 

Roter det til på Snultra-steinen (igjen!), men kommer meg videre og det går ganske greit, men det lugger rimelig godt i beina opp til Høgda. Redningen er at det er så bratt at jeg må gå og får løst opp beina litt. På andre siden av toppen avsluttes UB-sti 2024 med å forsere stielva som jeg sykla opp for noen timer siden. Vannstanden har forunderlig nok økt i løpet av dagen.

Noen minutter senere er det glemt og jeg sykler i en elv av syklister. Her det ryttere i alle varianter, sykt tynne tenåringsjenter som dyttes fram av superambisiøse fedre, elsyklister i sin beste alder,  gravelister som knuser myter om at gravel er det beste våpenet og ikke minst oseaner av ryttere som risikerer livet for å spare noen sekunder ned mot Lillehammer. Alt sammen blir for øvrig behørig bejublet fra et stort antall tilskuere. Birken på sitt beste!

Jeg tar det pent i nedkjøringene og gleder meg til å komme inn på Ungdomsbirk-sløyfa hvor jeg kan finne tilbake  den mer sindige UB-stemningen. Her tar jeg faktisk igjen et par UBere og beina kjennes plutselig som diamanter. Jeg super i mer Maurten og har fin flyt helt ned til Håkons hall.

Jeg kommer i mål på 6.22, et stykke bak ambisjonen om sub 6 timer, men jeg har fått ut det jeg hadde. 

Øystein Pettersen kom i mål på litt over 5 timer og Brynjar Nervik snek seg som en av få under 5 timer, antagelig mens han filma og intervjuet ryttere og mannskap gjennom hele rittet!

[AtleR]

runermm skrev (13 timer siden):

Hele fem år siden siste UB så en rittrapport må være riktig.

Stemningen på Pellestova var som i gamle dager selv om noe færrre deltagere og unormalt flott vær gjorde at det var god plass inne på hotellet. Heldig var det for alle som måtte inn på et lite rom før start og som bonus kunne de hilse på Pølsa Pettersen som satt i lobbyen og gruet seg til våte stier i samtale med sykkelyoutube-fenomenet Brynjar Nervik. Tipper seansen dukker opp snarlig i feeden til Nervik.

For egen del gjorde jeg mitt, gikk ut og stilte meg i sola og i le for en lett lei og kald vind. Uten vinden ble det raskt veldig varmt, så jeg tok av meg vesten og det ganske riktig raskt varmt.

Bra trøkk i Pulje 2 ut fra start og heftig puls første halvtimen. Kommer litt bak i gruppa på første terrengparti, så jeg bestemmer for å avansere når vi er ute på grusen igjen slik at jeg er med de første rytterne inn på dagens lengste stiparti. Det ender med at jeg havner i front og vi er 5-6 ryttere som stikker av fra resten av gruppa. Topp, tenker jeg, da har jeg en fin gjeng å sykle med etter Pellestova og det lange gruspartiet til Hornsjø.

Første motbakken på sti er en mellomting mellom en bekk og elv. Den er likevel syklbar, men ender ei lei myr som går over en sølete og ukjekk sti. Dette viser seg å være dagens melodi for mye av stisyklinga.  Jeg erkjenner gradvis  at mine stievner på grisete stier er svært mye svakere enn evnen til å ha trøkk på grus, så jeg mister kontakten med mine kjære medsyklister, som skulle ta meg trygt og behagelig til Hornsjø.

Kriksfjell og Hitfjell går likevel ganske bra og flere partier med ordentlig stisykling, men jeg er ikke venn med fjellet denne dagen. Svært vanskelig å finne noe flyt og rytme, men jeg holder meg i hvert fall på beina. Runden om Hafjelltoppen gjør heller ingen underverker for selvtilliten og avslutter for sikkerhets skyld det partiet med å kjøre litt feil slik at det blir enda litt lenger og grisete før jeg kan ta Malmtjønnrunden. Den kjenner jeg veldig godt og den er ganske tørr, så her sniker det seg inn litt stilykke før grusbankinga er i gang for alvor.

Innover fjellheimen har jeg følge av bare en rytter og han ligger kun på hjul. Jeg lar han være og dundrer på med Maurten og det fungerer riktig så bra. Neste utfordring er Sjøsæterfjellet. Den siste kneika opp her går ulidelig sakte, men kjemper meg opp, pulsen gjør at jeg roter på nedkjøringa og må litt ut i lyngen, men kommer meg ned. Jeg får et bra driv på grus- og kjerreveien inn mot Gullbringen og Brennlia, som ønsker meg velkommen med en deilig og ukomplisert sti. Til daglig ville jeg kanskje kalt halvkjedelig, men i dag var en det perfekt utfordring og avveksling fra grå grus og gjørmete stier. 

Bølgende terreng ned til veikrysset ved Korsen og så er det 3-4 drøye trappetrinn opp til Hornsjø. Drivverket protesterer vilt og bråker infernalsk, mens låra begynner å få nok. Blodtåka siver inn, men innser til slutt at jeg både har igjen masse Maurten og vann, som jeg kan vaske drivverket med. Livet blir raskt lettere å leve, men jeg begynner så  å fantasere om Snultra og Mellsjøhøgda i motsatt retning. Opplevelsen fra tidligere på dagen frister ikke veldig. 

Roter det til på Snultra-steinen (igjen!), men kommer meg videre og det går ganske greit, men det lugger rimelig godt i beina opp til Høgda. Redningen er at det er så bratt at jeg må gå og får løst opp beina litt. På andre siden av toppen avsluttes UB-sti 2024 med å forsere stielva som jeg sykla opp for noen timer siden. Vannstanden har forunderlig nok økt i løpet av dagen.

Noen minutter senere er det glemt og jeg sykler i en elv av syklister. Her det ryttere i alle varianter, sykt tynne tenåringsjenter som dyttes fram av superambisiøse fedre, elsyklister i sin beste alder,  gravelister som knuser myter om at gravel er det beste våpenet og ikke minst oseaner av ryttere som risikerer livet for å spare noen sekunder ned mot Lillehammer. Alt sammen blir for øvrig behørig bejublet fra et stort antall tilskuere. Birken på sitt beste!

Jeg tar det pent i nedkjøringene og gleder meg til å komme inn på Ungdomsbirk-sløyfa hvor jeg kan finne tilbake  den mer sindige UB-stemningen. Her tar jeg faktisk igjen et par UBere og beina kjennes plutselig som diamanter. Jeg super i mer Maurten og har fin flyt helt ned til Håkons hall.

Jeg kommer i mål på 6.22, et stykke bak ambisjonen om sub 6 timer, men jeg har fått ut det jeg hadde. 

Øystein Pettersen kom i mål på litt over 5 timer og Brynjar Nervik snek seg som en av få under 5 timer, antagelig mens han filma og intervjuet ryttere og mannskap gjennom hele rittet!

Kjenner meg igjen i mye her da jeg også startet i pulje 2 men opplevde starten som ganske kontrollert når Mikesbike la seg foran og «kontrollerte» som en pacecar. Kommenterte dette til @LarsB(tror jeg) der vi lå på to pene rekker:) Hadde gode bein lenge og fikk stadig litt forsprang på gruppa. Gikk på snørra på en klopp men heldigvis ingen vondter men garmin festet knakk og styret måtte rettes opp. Holdt greit hele veien men måtte betale litt på slutten til et par karer som hadde disponert klokere og hadde mere trykk på slutten. Skikkelig selvtillitboost å komme inn blant grusbirken rytterne å plutselig være mye sprekere enn alle i nærheten 😄

Fantastisk vær og en skikkelig god dag i fjellet 🙂

[torselle]

runermm skrev (14 timer siden):

 

Innover fjellheimen har jeg følge av bare en rytter og han ligger kun på hjul. Jeg lar han være og dundrer på med Maurten og det fungerer riktig så bra. Neste utfordring er Sjøsæterfjellet. Den siste kneika opp her går ulidelig sakte, men kjemper meg opp, pulsen gjør at jeg roter på nedkjøringa og må litt ut i lyngen, men kommer meg ned. Jeg får et bra driv på grus- og kjerreveien inn mot Gullbringen og Brennlia, som ønsker meg velkommen med en deilig og ukomplisert sti. Til daglig ville jeg kanskje kalt halvkjedelig, men i dag var en det perfekt utfordring og avveksling fra grå grus og gjørmete stier. 

 

Grusen var min kryptonitt i går. Tok deg igjen oppover Hafjell og Sjøsæter, kjørte fortere nedover, men på grusen hadde jeg ikke sjans. Selv halv- og helfete femtiåringer dro fra i birkenløypa. Fikk litt knekken da...

Må øve mer til neste år, da lover jeg å bidra 😁

[torselle]

Kjørte en runde med denne før start i går, og var veldig fornøyd hvordan drivverket tålte gjørma. Ideelt sett burde jeg tatt den med og kjørt en runde til halvveis, da det ble litt mer knirk etterhvert.

Noen som har gode/dårlige erfaringer med smøreprodukter mtp gjørmeforholdene som var?

[runermm]

Så det var deg, ja! Vi burde fusjonert, da hadde det blitt en kraftpakke både på sti og grus 😂

Jeg brukte Smoove som jeg har veldig god erfaring med, men i går ble det svært hørbart etter at kassetten tørket opp etter utallige gjørmebad.

[AtleR]

torselle skrev (38 minutter siden):

Kjørte en runde med denne før start i går, og var veldig fornøyd hvordan drivverket tålte gjørma. Ideelt sett burde jeg tatt den med og kjørt en runde til halvveis, da det ble litt mer knirk etterhvert.

Noen som har gode/dårlige erfaringer med smøreprodukter mtp gjørmeforholdene som var?

Nyvokset (Silca varmvoks) fra start som var strøkent hele veien og det tåler flere stiturer 🙂

[torselle]

runermm skrev (37 minutter siden):

Så det var deg, ja! Vi burde fusjonert, da hadde det blitt en kraftpakke både på sti og grus 😂

Jeg brukte Smoove som jeg har veldig god erfaring med, men i går ble det svært hørbart etter at kassetten tørket opp etter utallige gjørmebad.

Evt det verste av begge😂

Har kjørt smoove sjøl tidligere, men hatt bedre erfaring med xtreme-lube på gjørme over tid. Har ikke begitt meg inn på varmvoks though...

[T-dog]

Da ble første ultra gjennomført. Flott vær og god stemning! Var litt ivrig i starten så kreftene begynte avta etter halvveis. God motivasjon når vi kom inn på Birken løypa og nedoverbakkene begynte og inn til mål. Sleit litt med gjørme som gjorde gira kranglete og knakk en eike ellers alt bra. Til dere som har syklet tidligere. Hvordan var årets utgave i forhold til tidligere mtp. vått føre? Var jo til tider bekker og tjern man skulle sykle igjennom. 

 

[Oddefa]

Det første året var det flere som holdt på å drukne. Det var alltid verre før. Det var en kamp for overleve. Noen år etterpå var det både Bjørn og Ulv som vare ute etter oss. Som sagt. Det var verre før. Alltid.  Vi drømte om gjørme. Fikk snøvær. 

[Stefan77]

Oddefa skrev (42 minutter siden):

Noen år etterpå var det både Bjørn og Ulv som vare ute etter oss. Som sagt. Det var verre før. Alltid.  Vi drømte om gjørme. Fikk snøvær. 

Et år var det noen som måtte drepe en sau for å overleve i villmarka der oppe. 
Jeg har også et traumatisk minne om å bli holdt gissel av en einebærbusk. Alt var verre/bedre før!

[Oddefa]

Stefan77 skrev (8 timer siden):

Et år var det noen som måtte drepe en sau for å overleve i villmarka der oppe. 
Jeg har også et traumatisk minne om å bli holdt gissel av en einebærbusk. Alt var verre/bedre før!

Sant det. Vi hadde ikke gel på den tiden. Valget sto mellom spis en sau eller bonk. Jeg valgte bonk når jeg syklet forbi sauen. 

[knuthaug]

T-dog skrev (10 timer siden):

Da ble første ultra gjennomført. Flott vær og god stemning! Var litt ivrig i starten så kreftene begynte avta etter halvveis. God motivasjon når vi kom inn på Birken løypa og nedoverbakkene begynte og inn til mål. Sleit litt med gjørme som gjorde gira kranglete og knakk en eike ellers alt bra. Til dere som har syklet tidligere. Hvordan var årets utgave i forhold til tidligere mtp. vått føre? Var jo til tider bekker og tjern man skulle sykle igjennom. 

 

Nå har ikke jeg syklet mange utgaver, så skal ikke uttale meg så mye om hvordan det pleier å være på ultrabirken. De aller våteste partiene i år, som det kanskje var oppimot 10 stk av, med vann og dyp gjørme, var det flere hundre av i valdres i fjor. Dypere var de også, rene bekkekrysninger med vann til godt opp på leggen. Noen av stiene var jo helt tørre og grusveiene var faste og fine. Så oppsummert slett ikke så ille egentlig selv om det akkumulerer en del gjørme over 5-6-7 timer i terrenget. 

[runermm]

Årets utgave var jo en lek! Jeg har aldri vært i mål på så kort tid, knapt 6 timer, og i år var jo elvestiene syklebare. I førsteutgaven måtte jeg hente ut svømmeføttene av sekken for å komme fram. Samme år begynte selve stisyklinga rett ved Pellestova, dog med den forskjellen at vi hadde sykla fra Rena i en episk hard trase. Jeg måtte ta en ørliten timeout før jeg begynte å klarte opp Nevelfjell, da gitt! I 2016 var det ikke et eneste tørt parti og så tett tåke at du ikke så din egen gps. Verden går framover! 

[Gew88]

Tanke ang stiene der oppe..  Mulig jeg er aleine om dette, men jeg opplever flere av stiene som dypere enn før, noe som sikkert er naturlig mtp ekstreme værskyll, dyretråkk, vandrere og syklister.. Jeg fikk meg fulldemper i 16 og prøvde UB da, samt i 17 og 18 og 22. Jeg syns flere av de stiene jeg likte best før er mer tekniske, og kjipere enn de var. Steinene er mer fremtredende og det blir sågar mer teknisk, samt at i de dype stiene formet som en U slår jeg pedalene oftere i jordkanten. Ikke meninga å starte en klagetråd her, men jeg er mer ute etter hvordan andre opplever stier de har brukt over mange år. 

Ang Offroad Valdres i fjor var det jo mye våtere der, men der ikke heller ikke stiene så tekniske og steinete, så man får faktisk litt flyt her og der, sammenlignet med Ringsakerfjellet. Og når det er vått vått får man delvis vasket av gjørmen i drivverket og. Når det er gjørmete, men sol blir det jo seigt tjukk mørtel 😄 

[HJE]

Jeg har vært så heldig at dette var min 12 av 12 ultrabirken. Å synes som vanlig at dette var gøy. Jeg har syklet på kryss og tvers der oppe både i ultrabirken sammenheng og på tur. Å er enig i at enkelte partier har blitt "verre", å da hjelper ikke årets forhold noe på 😂😂 Jeg har også syklet Offroad Valdres flere ganger og er enig med Gew88. Jeg syklet OF300 i år, langt og mye steiner der også, men de er større i ultrabirken 🙈😂

Jeg har nok også blitt noe mer reservert under vanskelige forhold. (når man har vært i bakken noen ganger blir man nok det)

Men alt i alt så er dette en krevende og morsom tur. å summen av alt gir en annen opplevelse enn feks vanlig birken. Så håper ultrabirken består fremover. Er en fin atmosfære før, under og etter. Stoppet på alle matstasjonene å slo av en prat mens jeg fikk påfyll. å så synes jeg det er gøy med birken løypa på slutten. fint vær = mye folk ute. Var såpass sliten på slutten at jeg for første gang ønsket at løype fulgte birken helt inn. Normalt synes jeg avslutningen er morsom, men ikke i år 🥴 

Så lenge leve ultrabirken 🍺🤘🍺

 

[Vims]

HJE skrev (2 timer siden):

Stoppet på alle matstasjonene å slo av en prat mens jeg fikk påfyll. å så 

Den første matstasjonen også??

[LarsB]

Jeg kunne egentlig bare trykket +1 på @runermm sin oppsummering, men kan like godt knatte ned noen ord om min Ultrabirken 2024 også.

Forberedelsene i år var ikke de best mulige. Jeg hadde ordentlig god form en tid før Trans Østerdalen. Men et klønefall i Østmarka satte meg med beinet på en stol en ukes tid. Trans Østerdalen gikk likevel helt OK. Men etterpå kom det noen greier inn i familien så jeg måtte ta det med ro igjen. Etter en OK gjennomkjøring uka før UB slo det ut med heftig nattesvetting og generell uggenhet. Det bedret seg de siste dagene inn mot rittet, men jeg innså allerede før start at jeg måtte stole på grunnformen og at det å håpe på god dagsform ikke var et alternativ.

Det at starten ble framskyndet med en time, gjorde ikke logistikken så mye enklere. Jeg endte på Scandic Hotell Hafjell med klokka på 05:00 og en pose med råvarer til frokost fra hotellet som jeg spiste på bussen oppover.

Allerede når bussen kom til parkeringen viste fjellet seg fra sin peneste side med soloppgang, knallblå himmel og krisp høstluft. Fire grader og vind var litt surt, men synes ikke på bildene. Det er alltid hyggelig å støte på såpass mye kjentfolk som man gjør der oppe. Og hadde vi hatt forumnavn på styret hadde det blitt enda mer kjentfolk.



Når pulje en dro av gårde så det ordentlig pyntlig ut. Og vi i pulje to fikk også en kontrollert start siden det var noen som tok kontroll på «feltet», takk til jente fra Rye og skjeggekar fra Hero.  Dermed var i alle fall jeg både oppvarmet i kontroll når vi kom til første stipartiet. Det var litt av et kor av data-piping og varsler der. Men det tynnet seg fort ut, og i alle fall jeg fikk nok med å følge med på egne pip fra computeren.

Det viste seg at de som sa det var vått i terrenget hadde helt rett. Det var tidvis dypt også. Jeg må innrømme at jeg ble ganske glattredd på starten og det holdt seg en god stund. Selv der det var tørt og lett terreng dukket hølene opp bak en sving. Gjerne søleklin med kampestein i bunnen. Det å skulle safe der la en demper på fremdriften og en demper på humøret også. Det siste kom seg litt etter hvert. Men de først gangene vi svingte ut på grus må jeg innrømme en viss lettelse.

Gruspartier ble benyttet til å drikke og dytte nedpå gel. Apropos drikke. Manglet første matstasjon på Snultra etter ca 19,7 km? Jeg så en fargeglad henger, men ingen drikke. Det gikk greit likevel, men en med Uno-X drakt jeg lå sammen med var duglig tørst når vi kom til stasjonen på Lie Hornsjøveien etter 43 km. Og hvorfor lå det ute at det skulle være en drikkestasjon på Mesnasaga tre km før mål? Rart, men den var stengt inne i hengeren og ingen hadde vel stoppet der heller.

For min del gikk navigasjonen veldig greit. Jeg hadde to mindre bommer som GPSen fanget opp med hyl og skrik og røde blink. Den ene var at jeg var på vei opp til heisstasjonen i stedet for Hafjelltoppen, og den andre var en ikke-skiltet avkjørsel på sti etter den matstasjonen som ikke var der. Da drev jeg med en gel. I begge tilfellene var jeg maks 100 meter ute av kurs. Jeg trengte også å sjekke sporet i et par y-kyss. Men tapte ikke mer enn minuttet på det til sammen.  

For meg på lørdag var det var krevende med de tusenvis av glatte steinene i gjørma og den labre selvtilliten. Likevel var det som vanlig også strålende fine partier på toppene når man løftet blikket litt. Og noen nedkjøringer som gjør det verd hele greia. Men det er ikke å underslå at min styrke i år lå på gruspartiene. Når jeg fant marsjfart og bare durte på gikk milene unna i grei fart.

Bildet er tatt av Jan Aasgaard

Sykkelen fungerte strålende underveis. Varmvokset kjede med Molten Speed Wax holdt hele veien i møkk og sprut. Rekon Race med innlegg bak og lavtrykk på 17 og 19 psi satt så bra de kunne og rullet utmerket, men med en liten tendens til å floppe i krappe grussvinger, som det ikke er mange av. 160 mm dropperpinne gjør at jeg kan bli skikkelig ærodynamisk og dro nytte av det i mange av de slake utforbakkene på grusveiene der jeg rullet inn flere med en høyere sittestilling som tråkket.

Antrekket ble som beskrevet i en post lenger opp. Og det holdt bra. Ikke for kaldt og ikke for varmt på slutten. Jeg lurer litt på hvordan de som stilte i kort/kort hadde det de første timene.

I siste terrengparti før Elgåsen fikk jeg kramper. Det er noe jeg sjelden får, og lett får vekk igjen. Men derfra og inn fikk jeg beskjed om at jeg ikke skulle presse for optimistisk. Likevel holdt jeg telling for moro skyld. Og jeg kan rapportere at jeg ble passert av tre vanlig-birkere og en ultrabirker etter at vi kom til Storåsen og fløt med strømmen. Det er mulig at noen av de jeg passerte mente jeg burde holde plassen i køen. Særlig en noen-og-seksti-åring fra Halden var tydelig på at jeg ikke skulle passere sånn når vi tok runden rundt hoppbakken.

Sånn kort oppsummert:
Flott dag i fjellet
Fikk fortjent plassering
Ingen spesielle problemer
Sykkel fungerte strøkent
Navigering gikk greit
Har krysset ut 12 av 12 mulige deltagelser 
Takknemlig for at det ble arrangert Ultrabirk igjen.

[LarsB]

... og to ting til. 

Hvorfor tar Sportograf så elendige bilder. Alle av meg inneholder primært grå grus og er tatt på kjedelige steder. Vi sier til mobilfotografer og barn og andre. Gå tett på. Så hvorfor all denne grusen?

Ernæringsstrategi. Dette er veldig i vinden med tenking og spekulering på karbohydrater, miks av sukkerarter ogsåvidereogsåvidere. Min plan var enklere.

To flasker sportsdrikk på sykkelen fra start. Drikke sportsdrikk på matstasjoner, evt også litt vann. Fylle flasker når nødvendig. Det står at det er påfyll av vann, men de er ikke kjipe på stasjonene så litt Maxim gikk også greit. Til slutt dytte inn en gel på grusstrekker. I tillegg spise litt om jeg tror jeg orker. Men spising under ritt er ikke så lett (for meg) så det ville blitt en bonus. 

Når det gjelder ernæringsprodukter er jeg ikke kresen. (Eller særlig kunnskapsrik) Det går ned uansett. Så jeg drakk Fuel of Norway med blåbærsmak fra start, Maxim etter hvert. Jeg spiste en lefse og en banan av fast føde og Fuel, SIS og Purepower gel. Alt gikk ned, og jeg gikk ikke tom. Hvor mange kalorier jeg spiste vet jeg ikke, men Strava sier jeg brant av 3848 KJ. Noe som neppe stemmer siden dette er basert på watt i pedalene og ikke inkluderer dytting opp fjell. 


LarsB

 

[HJE]

Vims skrev (19 timer siden):

Den første matstasjonen også??

😂😂😂 Ja den første som var oppe. Stoppet på Snultra på vei tilbake. Spurte om hun hadde forsovet seg. fikk ikke noe godt svar 

[runermm]

Vil du ha bilde av deg sjøl i ordentlig stiterreng, se 
https://sportsphoto.aasgaardphoto.com/set/d20c10c2-6511-4ae9-a7b7-4a784f718678

Brynjar Nervik har oppsummert Ultra 2024: