Oppdrettsfisk; miljø og bærekraft

[ulf martin]

Hvor mye kan et produkt tåle av negative oppslag?

Fisken er ikke sunn å spise, produksjonen er miljøfiendtlig  og legger store områder øde. Stappfulle merder med syk fisk. Forproduksjonen er også en tikkende bombe. 

De siste ukene med negative nyheter i fokus og diverse opptredener av representanter for bransjen får meg til å tenke at dette eventyret raskt kan ta slutt eller er det slik at folk flest ikke bryr seg? 

Jeg sluttet ihvertfall å spise denne fisken etter at magasinet Harvest skrev om den for noen år tilbake. Det var Harvest, en liten publikasjon for de få. Nå er alt førstesidestoff, nesten daglig. 

En eller annen form for strengere regulering mtp miljø og dyrevelferd vil vel måtte komme uansett selv om bransjen utrolig nok ikke ser ut til å se behovet......eller? 

[Olechr]

For de fleste er vel fisken sunnere en mye annet man putter i seg. Tror heller ikke folk flest bryr seg. Hadde alle brydd seg om hva som er sundt/miljøvennlig hadde det vært ganske mange merker/produkter som hadde vært borte for lengst.

[Andreas]

Kan anbefale boken Den nye fisken.

Strengere regulering er vel på vei. Sakte, men sikkert. Det har vel vært litt slapt opp gjennom tiden siden næringen genererer store summer og skaper arbeidsplasser. Går en litt mer i detalj så er det kanskje ikke like positivt, selv om det helt klart bidrar med å holde liv i endel lokalsamfunn. Det har vel i de siste år blitt litt mer avkledd hvordan summene fordeles, miljøutfordringene og hvem som ansettes. Dog, kan ikke stikke under en stol at slike næringer er løsningen på etterspørselen etter fisk som de fleste spiser. Det er vel ikke nok frittsvømmende laks til å dekke etterspørselen lokalt i Norge, på en bærekraftig måte. Når det er sagt, mange har et pinlig begrenset liste med fiskearter de spiser.

Noe som sjokkerte meg engang i tiden, var at svært mange som jobbet med forskning/regulering på det feltet, satt med større aksjeposter relatert til næringen. Sett i lys av årets skandaler, var det kanskje mer normen enn unntaket. Bred inhabilitet. Dette var på en periode hvor jeg hadde fått streng beskjed under et jobbintervju at daytrading ikke var akseptabelt siden en fikk informasjonen et par uker før andre. Hvordan de skulle klare å kontrollere det var noe annet, men husker det var en avtale som måtte signeres om en fikk jobben. Et tema som har blitt mer og mer aktuelt.

Foretak vil gjøre det de kan for størst profit, men myndighetene og reguleringsorgan må håndheve lover, regler og krav på en korrekt måte, uten habilitetsutfordringer. En kan se at PR-appratet til næringen er ganske effektive når myndighetene snubler.

[SykkelØyvind]

Måtte avbryte gjennomhøringen av Den Nye Fisken på lydbok. Ble rett og slett for trist/sjokkert/sint osv

At en næring får holde på sånn, mens vi andre skal skamme oss over å kildesortere for dårlig og/eller dra til syden en gang i året. 
Du skal slite med å kjøpe laks igjen etter en runde med Østli og Sætres bok. 

[Sunnu]

Når det industrielle landbruket som dei har det i USA klarer seg bra vil fiskeoppdretten også kunne få det til.

Spørsmålet om kor sunn fisken er trur eg i stor grad er tøys.

Trur ellers folk har ei litt begrensa evne til empati med fisk. Vi i Norge har jo i alle fall dei fleste vokse opp med å fiske, og det er temmelig brutale greier om vi tenker oss om.

[erikskon]

Det er trist at vi har så mange uakseptable brudd på dyrevelferd i oppdrettsnæringen, men vi klarer oss ikke uten akvakultur om vi skal ha mat som folk vil ha innenfor akseptable klimagassutslipp. Mht miljø og dyrevelferd tar jeg det for gitt at alle som slutter å spise oppdrettsfisk har slutta med kjøtt fra landbruk for lenge siden. Alt annet vil være hyklersk og/eller uvitende. 

[ulf martin]

erikskon skrev (15 minutter siden):

Det er trist at vi har så mange uakseptable brudd på dyrevelferd i oppdrettsnæringen, men vi klarer oss ikke uten akvakultur om vi skal ha mat som folk vil ha innenfor akseptable klimagassutslipp. Mht miljø og dyrevelferd tar jeg det for gitt at alle som slutter å spise oppdrettsfisk har slutta med kjøtt fra landbruk for lenge siden. Alt annet vil være hyklersk og/eller uvitende. 

Det er ikke lett som forbruker. Den letteste måten er vel å bli vegetarianer eller gå full vegan.

Her i huset kjøper vi stykker av dyr som er holdt på gamlemåten, men det blir bortimot umulig å få til et animalsk kosthold 100% på den måten. 

I den industrialiserte landbrukssektoren så prøver de ihvertfall å se ut som om de gjør noe. Hvis det er bilder av en produksjonsenhet hvor det ligger døde individer i hopetall på gulvet og de som lever ser ut som de har fått byllepest så står de ikke på Debatten og hevder at alt er i sin skjønneste orden. Legg til at hvis det skulle gjelde alle fjøs fra Mandal til Trondheim så blir bransjens holdning ganske absurd og bærer preg av hybris slik jeg ser det.

Dette er jo en virksomhet vi fikk et innblikk i hvordan fungerer i forbindelse med Grunnrenteskatten. Det mange så var en bransje eid av multinasjonale selskap med store ressurser og allerede mange fordeler både når det bla gjaldt skatt, miljøkrav og hensynet til at de "er avhengige av utenlandsk arbeidskraft" på sesongkontrakter. Toppen av kaka ble vel nådd når de truet med å legge ned produksjonen og permittere den innflydde arbeidsstokken også viste det seg at Staten tar permitteringskost fra dag 1.

Da er man høy på seg selv og godt vant til ikke å bli sett i kortene.

Det er, slik jeg ser det, den samme holdningen vi ser nå. De opererer som gruvenæringen, men det er som kjent ingen som har jernmalm på middagsbordet. Ernæring og helse aspektet er jo også kun en del av et bilde av en bransje med mildt sagt problematiske forhold både mtp miljø, klima, dyrevelferd, fordelingspolitikk, eierskap mm. 

Greta Thunberg generasjonen er ikke død og spesielt mange unge er engasjert i disse spørsmålene og før man aner så er fokuset fra disse på Oppdrettsbransjen. Skjer det så er ikke veien lang for at politikere føler de må "ta grep" og ganske dyptgripende tiltak blir lansert. Sammen med dette kan man få et image som kan bli tungt å rette opp igjen.

Om et slikt uheldig fokus fra aktivistgrupper lokalt vil ha så mye å si for salget hvor markedet er globalt har mindre å si all den tid at marginene blir lavere ved at feks mengde i mærene blir regulert på et lavere nivå enn i dag og andre kostnadskrevende tiltak ift naturvern skulle bli vedtatt. For ikke å snakke om statens finansiering av kortidskontraktene til arbeidsstokken via gunstige permitteringsordninger. 

Ble langt, men for å si det enkelt. Det er for mye som er så problematisk at jeg ikke tror at det er mulig å ignorere veldig mye lengre til tross for store PR budsjett og lobbyvirksomhet på overdrive. 

 

 

 

[Sunnu]

erikskon skrev (7 timer siden):

Mht miljø og dyrevelferd tar jeg det for gitt at alle som slutter å spise oppdrettsfisk har slutta med kjøtt fra landbruk for lenge siden. Alt annet vil være hyklersk og/eller uvitende. 

Svin og høns kan eg lite om, men sau, geit og storfe har det ganske fint hos dei aller aller fleste bøndene i Norge.

[hrukin]

erikskon skrev (18 timer siden):

Det er trist at vi har så mange uakseptable brudd på dyrevelferd i oppdrettsnæringen, men vi klarer oss ikke uten akvakultur om vi skal ha mat som folk vil ha innenfor akseptable klimagassutslipp. Mht miljø og dyrevelferd tar jeg det for gitt at alle som slutter å spise oppdrettsfisk har slutta med kjøtt fra landbruk for lenge siden. Alt annet vil være hyklersk og/eller uvitende. 

Husk det er bedre med dobbeltmoral en ingen moral😀

[ulf martin]

hrukin skrev (1 time siden):

Husk det er bedre med dobbeltmoral en ingen moral😀

Et sted kan alle starte og noen spede tiltak er ikke dobbeltmoral. 

Fisk er relativt enkelt sted å starte. Hvit fisk feks utgjør kun en liten del av oppdrett.  Fiskerinæringen har også sine utfordringer, men er et åpenbart bedre alternativ i det store bildet og gjør tiltak, akkurat som landbruksindustrien, for å komme opinionen i møte. 

Hovedpoenget mitt er ikke at fisken ikke er fri, men at bransjen fremstår som superarrogant og bare feier bort helt åpenbare problematiske forhold på omtrent alle nivå som innebefatter bærekraftig virksomhetsdrift. At produktet deres er relativt lett å erstatte gjør de også mer utsatt og burde uroe dem mer. 

Politisk vil det også bli vanskeligere å la en hel bransje få åpenbare fordeler som går på tvers av majoritetens oppfatning av hva man kan tillate. Et åpenbart eksempel er antall fisk i merdene. Forskning og sunn fornuft er samstemte, men representanten for bransjen står på beste sendetid og sier at det ikke er veien å gå. Vi skjønner jo alle hvorfor han mener det, men det ser ikke pent ut for å si det forsiktig.

Jeg tror mange får betenkeligheter med å slenge en laks bakt i folie på middagsbordet eller ha Sashimiparty på laks etter å ha sett et slikt innslag. At det kommer frem at fisken er syk i et område som omtrent dekker landets halve kystlinje gjør det neppe mer fristende. 

Dette har kanskje lite å si for salget siden de store markedene er i utlandet, men at vi har å gjøre med en bransje som ila relativt kort tid vil måtte forholde seg til økende kostnader for å drive bærekraftig er nok ganske sannsynlig. 

 

 

 

[Andreas]

En utfordring i slike saker er at det er lett å ansette spin doctors, for å gjør befolkningen forvirret.

Strengere krav og høyere verdsetting/beskatning av en (vilkårlig) næring fører fort til at næringen samlet bruker millioner på lobby, i form av skrekkhistorier(hvor en rekke ting må inntreffe) og tristesse. Litt i samspill med den fattige milliardæren, som bygde sitt imperie på hardt arbeid, men kanskje også arv, statsstøtte, underbetalte ansatte, oppfinnsomt regnskap ellet annet. Mange grunner. Det er også lett å bare ansatte kritiske røster.

Et tema som alltid dukker opp er at formuesbeskatning fort gjør eiere må flagge ut, eller selge livsverket. Det er et reelt problem, hvor løsningen kanskje er litt mer i midten av det partene ønsker.

For oss fiskespisere er det letteste å egentlig finne frem en fiskestang, kjøpe fisk når den er i sesong, ha bedre kontakt med lokale fiskehandlere og lese seg litt opp på matfisk. I det store og hele endrer det sikkert ikke på noe, da det er reguleringen, og håndhevelsen av den, som egentlig gjør den store forskjellen.

[ulf martin]

Andreas skrev (21 timer siden):

En utfordring i slike saker er at det er lett å ansette spin doctors, for å gjør befolkningen forvirret.

Strengere krav og høyere verdsetting/beskatning av en (vilkårlig) næring fører fort til at næringen samlet bruker millioner på lobby, i form av skrekkhistorier(hvor en rekke ting må inntreffe) og tristesse. Litt i samspill med den fattige milliardæren, som bygde sitt imperie på hardt arbeid, men kanskje også arv, statsstøtte, underbetalte ansatte, oppfinnsomt regnskap ellet annet. Mange grunner. Det er også lett å bare ansatte kritiske røster.

Et tema som alltid dukker opp er at formuesbeskatning fort gjør eiere må flagge ut, eller selge livsverket. Det er et reelt problem, hvor løsningen kanskje er litt mer i midten av det partene ønsker.

For oss fiskespisere er det letteste å egentlig finne frem en fiskestang, kjøpe fisk når den er i sesong, ha bedre kontakt med lokale fiskehandlere og lese seg litt opp på matfisk. I det store og hele endrer det sikkert ikke på noe, da det er reguleringen, og håndhevelsen av den, som egentlig gjør den store forskjellen.

https://www.nrk.no/norge/forbrukerradet-vil-ha-sykdomsmerking-av-laks-1.16618833

Vi fikk et godt innblikk i bransjens store og velsmurte PR maskin under grunnrentedebatten. Taktisk gjennom hvordan mediene ble brukt og også hvordan de har jobbet strategisk og opparbeidet seg gode unntaksordninger, men det finnes grenser og jeg tror vi er der nå. Det kan enda ta litt tid, men det ligger dypt i oss å ikke innta noe som ser sykt eller giftig ut og da hjelper det ikke at bransjen ikke mener dette har noe å si for matsikkerheten. Jeg vil tro at de færreste vil ha tillit til et produkt som er ridd av sykdom og som ikke vil ta dette innover seg og i tillegg ikke la seg merke. Dette kan veldig fort bli den tingen man absolutt ikke skal ha på bordet etterhvert som kunnskapen brer om seg. 

 

 

 

[stislask]

Virkeligheten er at det er vanskelig å unngå å støtte dyremishandling. Laks prøvde jeg sjekke hva slags alternativer som finnes, men såvidt jeg kan lese meg fram til er det problematiske forhold i produksjonen av all oppdrettsfisk, også den som merkes som økologisk.

Alle former for industrielt landbruk er egentlig problematisk. Jeg vet ikke så mye om hvordan det er for storfe, men for eksempel en gjennomsnittlig norsk sau har det ålreit kanskje fire måneder i året, resten av tiden står de i fjøset. At forholdene for eksempel er mye verre i svineindustrien gjør ikke saken så mye bedre. 

I prinsippet er det mulig å kjøpe kjøtt fra dyr som har hatt OK dyrevelferd, men det er nesten umulig å finne pålegg o.l. i vanlige butikker. Hvitt kjøtt kan man kjøpe produkter fra Solvinge, som skal ha bedre dyrevelferd enn Prior, men jeg er tvilende til hvor bra de egentlig er. og broilerne til Solvinge kommer fra de samme produsentene som leverer til Prior. 

Også er det enda vanskeligere å sjekke forhold til produsenter av meieriprodukter etc. 

Jeg tror det enkleste er å legge om til et nesten-vegansk kosthold og å kun kjøpe kjøtt og egg som "luksus" og da fra dyr som enten er fanget vilt eller får gå ute nesten hele året. For eksempel utegående ursau mener jeg man kan spise med relativt OK samvittighet, samme antakelig med tamrein og liknende. Jeg er skeptisk til hvor god dyrevelferden er for kylling som markedsføres som dyrevennlig, samme med svin og storfe. Jeg tenker forsiktighetsyn og signaleffekt til bransjen tilsier at man ikke bør kjøpe det eller unngå det så mye som mulig. 

Så er ikke dette så lett for alle i praksis, veganske kjøttalternativ er blant annet ganske dyre og for eksempel jeg får nok ikke med resten av familien på dette. Så jeg fortsetter å spise blant annet ganske mye kylling og noe oppdrettslaks, vel vitende om at vi spiser kjøtt fra dyr som lider. 

 

 

[ulf martin]

Ser den, men som jeg skrev tidligere så er det mulig for oss konsumenter å om ikke annet føle at man kan gjøre litt forskjell. Å ikke forholde seg til dette faktum er risikosport. "Frittgående" fjærkre og Solvinge er jo eksempler på dette. 

Står man og skal kjøpe laks feks så vil nok mange velge pakken med merking vs den uten.

Kom frem på nyhetene i går at det er uenighet i bransjen om merking. 

https://www.nrk.no/norge/sjomatbedriftene-rystet-over-nrks-avsloringer-om-massedod-laks-1.16621648

Sjømatbedriftene,  organisasjonen som representerer de mindre aktørene er for merking. Sjømat Norge som representerer storkapitalen er i mot. 

Vi kan med ganske stor sikkerhet si at når de mindre begynner så vil ikke de store ha noe annet valg enn å følge på. 

Er det også slik at det er de store aktørene som sliter mest med sykdom så vil det ikke være rakettforskning å spå massiv boost i salget for de mindre. Sporing, matsikkerhet og konsumentpreferanser er tross alt vviktig også i innkjøpsleddene. 

Vi lever i en tid hvor ting fort går viralt potensielt over hele kloden. Skulle noe slik skje vil det potensielt kunne bli en katastrofe for de som ikke har ok forhold i merdene sine. 

[stislask]

Tja, tror du overdriver både forbrukermakt og hvor påvirkelig forbrukernes adferd er. Vi har sett dokumentar på dokumentar på hvor jævlig norsk svin har det, likevel er det fortsatt dette Ola Nordmann spiser mest av. 

Jeg tenker at industriell matproduksjon egentlig bør forbys, men det er langt igjen dit. 

[SykkelØyvind]

stislask skrev (På 6.11.2023 den 12.01):

Så er ikke dette så lett for alle i praksis, veganske kjøttalternativ er blant annet ganske dyre og for eksempel jeg får nok ikke med resten av familien på dette. Så jeg fortsetter å spise blant annet ganske mye kylling og noe oppdrettslaks, vel vitende om at vi spiser kjøtt fra dyr som lider. 

 

I tillegg er det ikke gitt at alle veganske alternativ er supre for miljøet de heller. Soyaproduksjon og verstingen palmeolje er bare noen eksempler på at også plantematindustrien har svin på skogen. Dog, hadde vi ikke trengt å fore opp husdyr over hele kloden ville nok planteproduksjonen blitt et veldig mye bedre alternativ. 

Det er klart at å spise maten i mest mulig original form - altså som planter, ikke som dyr som har blitt fostret opp på planter og andre dyr som har spist planter - er mer effektivt med tanke på kalori per kvadratmeter jord og gram Co2. 

Det mest skremmende i boka om laksenæringen synes jeg var det ekstreme antallet kjemikalier og gifter næringene har kokt opp og brukt mot lus, bare for å oppdage at evolusjonen på lus går såpass raskt at den blir immun i løpet av et par generasjoner, slik at ny gift må kokes opp. Denne giften dreper så klart det meste av annet luslignende dyreliv i havet - lakselusen er egentlig en reke - slik at skalldyr dør i stort omfang rundt laksemerder.
Alternativet med å tømme kysten for berggylt, bergnebb, blåstål og rødnebb bare for å torturere disse til døde i merdene er heller ikke verken bærekraftig eller særlig etisk. 

I tillegg var/er det interessant at norsk laksenæring kjøper tonnevis av fisk fra fattige land - som kunne ha vært brukt som menneskemat direkte (fisken, ikke de fattige landene) - for å bruke som fór for laksen. Hver kilo vektøkning på laksen krever 2-3 kilo fiskekjøtt av annen matfisk.  

[Andreas]

Ressursutfordringene er ganske reelle. Husker det var i høyt fokus når jeg tok et fag i utviklingsøkonomi. Enkelte land tømmes for matressurser, slik at de må få støtte fra hjelpeorganisasjoner.

Generelt blir en deprimert over hvor ødeleggende kapitalismen kan fungere, ved svak regulering. De som kjøper laks i matbutikken bryr seg vel hovedsaklig om pris, og om den kommer med eller uten skinn. Kjøper ikke nordmenn laksen, faller verdensmarkedsprisen, og andre land kjøper større volum.

Man kan jo starte å dyrke ting om man har hage. Jordskokk,  som er godt til mat og suppe(f.eks. denne med bacon), er blitt den nye Skvallerkålen her. I et forsøk på å få den vekk i høst fjernet jeg 60-80 liter, som var et prosjekt å få gitt vekk. Modern dyrker poteter og annet i hagen, og var selvforsynt i ca. 6 mnder. Salater, spinat, tomat og agurk virker litt tidkrevende å holde på med, selv om det bugner når det først er forhold for det. Frukttrær byr på mye digg, selv om ganske mange lar frukten gå til spille. Kanskje spesielt yngre, som heller handler Pink Lady, selv om de har Aroma-epletre i hagen. De fleste har vel uansett godt av å spise mer grønt. Bra for tarmen er det også.

Selv kunne jeg tenkt meg å starte med jakt, men det er vel like økonomisk gunstig som å "få noen vedstokker" av en bekjent. Utstyr+tid=tapsprosjekt, kontra å betale en bonde som leverer det inn i garasjen. Tjener bonden mer, kan han kanskje investere litt mer i dyrere.

[stislask]

SykkelØyvind skrev (16 timer siden):

I tillegg er det ikke gitt at alle veganske alternativ er supre for miljøet de heller. Soyaproduksjon og verstingen palmeolje er bare noen eksempler på at også plantematindustrien har svin på skogen. Dog, hadde vi ikke trengt å fore opp husdyr over hele kloden ville nok planteproduksjonen blitt et veldig mye bedre alternativ. 

Det er klart at å spise maten i mest mulig original form - altså som planter, ikke som dyr som har blitt fostret opp på planter og andre dyr som har spist planter - er mer effektivt med tanke på kalori per kvadratmeter jord og gram Co2. 
 

Veldig mye av veganske alternativ er vel også importert, noe jeg regner med ikke bidrar til pluss i klimaregnskapene. 

Selv synes jeg også de veganske alternativene som er lett tilgjengelige foreløpig er litt kjedelige, de kan fungere som substitutt i hverdagen, men det er ikke noe å lage festmat av. 

[Roy]

Det jobbes faktisk aktivt med å gjøre oppdrettsnæringen rensligere og tryggere, sykdom kommer jo ofte fra vill fisk rundt merdene så lukkede merder kan være en god løsning. 
Landbasert oppdrett er også en mulighet, lukkede anlegg med full kontroll på hva som kommer inn og hva som kommer ut av anleggene virker å være helt nødvendig for at oppdrettsnæringen skal bli friskmeldt. 

Her er et eksempel, Egget er en gedigen komposittkonstruksjon, den første prototypen er allerede satt i drift for å teste konseptet ut i fullskala. 

https://haugeaqua.com/technology/egget

[andersar]

Jeg har også latt meg farge av Østli og øvrige endeløse publikasjoner om hvor ille den næringa er. I tillegg har jeg en god del info fra tidligere kollegaer som jobbet aktivt innenfor feltet. Ikke mye positivt å hente der dessverre.

Jeg spiser minst mulig oppdrettsfisk, men å unngå den er ikke umiddelbart enkelt. Merkingen er ofte tvetydig og du tvinges til å lese bak på pakkene for å finne ut av hvor fisken kommer fra. Men hovedregelen er nesten at all fisk i kjøledisken er oppdrett, du må i ferskvaredisken for å kunne finne villfanget. Og det er jo ikke sånn at villfanget nødvendigvis er gull det heller. Bunntråling har i mange år vært en versting i å lage ørkner, og bruddene på reglene for bifangst og minstestørrelser er mange.

Det industrielle landbruket begynner å bli bedre, men det er langt igjen der også. Det er vanskelig å ikke bli alvorlig deprimert av tingenes tilstand.

[san]

Roy skrev (1 time siden):

Det jobbes faktisk aktivt med å gjøre oppdrettsnæringen rensligere og tryggere, sykdom kommer jo ofte fra vill fisk rundt merdene så lukkede merder kan være en god løsning. 

Om oppdrettsnæringen jobber aktivt for å gjøre den rensligere og tryggere er det pga. press utenfra. Og som vi har lest kvier de seg ikke for å selge syk fisk med argumentet at syk fisk ikke er farlig for mennesker. Hvorfor fisken i utgangspunktet er syk ble ikke vektlagt i det argumentet.

Du skriver at sykdom ofte kommer fra vill fisk rundt merdene. Hvordan den ville fisken i så fall har blitt syk kan en jo spørre seg om. Om det skyldes rømt laks og forurensede omgivelser i og omkring fullstappede merder.

Grådiget - er et begrep som burde vært trukket frem som en årsak. Grådigheten som nesten utryddet sildestammen på 60-tallet, en rekke hval-arter og som nå har medført en rekke rødlistede arter pga. bifangst fra trålere. Det samme foregår på land, i hønsefjøs og grisefjøs hvor notiser om fullstappede og nedbrente fjøs med 200-300 griser passerer like ubemerket som masseskytinger i USA.

Apropos "oppdrettere". En sommer traff jeg på en av dem, Jon Fredriksen, benevnt som Storeulv av en bokforfatter. Fredriksen var på sin årlige turné med fiske i norske lakseelver. I etterkant slo tanken meg; Håper han bare fikk rømt oppdrettslaks og ikke villaksen han helst ville ha.

 

Endret 8. november 2023 av san

[JoeT]

andersar skrev (42 minutter siden):

Det industrielle landbruket begynner å bli bedre, men det er langt igjen der også. Det er vanskelig å ikke bli alvorlig deprimert av tingenes tilstand.

Det er vel kanskje vanskelig å fore, tja 1 mrd mennesker (i vesten), uten å industrialisere det? Så er det kanskje bare halvparten av den norske befolkningen som har "råd" til mat som er produsert på en forsvarlig måte. Selv om man ser noen groteske eksempler i Norge, så er vel dyrevelferden mange hakk opp her til lands en andre land? Om det i det hele tatt er noe dyrevelferd i det å ha dyr som skal slaktes. Jeg personlig spiser en del kjøtt, men hadde ikke hatt noe problem med å gå over til enda mer vegetariansk om f.eks prisene på kjøtt hadde skutt i været. Hvordan er avtrykket fra f.eks bønne og linsedyrking?  

Endret 8. november 2023 av JoeT

[Roy]

san skrev (37 minutter siden):

Om oppdrettsnæringen jobber aktivt for å gjøre den rensligere og tryggere er det pga. press utenfra. Og som vi har lest kvier de seg ikke for å selge syk fisk med argumentet at syk fisk ikke er farlig for mennesker. Hvorfor fisken i utgangspunktet er syk ble ikke vektlagt i det argumentet.

Du skriver at sykdom ofte kommer fra vill fisk rundt merdene. Hvordan den ville fisken i så fall har blitt syk kan en jo spørre seg om. Om det skyldes rømt laks og forurensede omgivelser i og omkring fullstappede merder.

Grådiget - er et begrep som burde vært trukket frem som en årsak. Grådigheten som nesten utryddet sildestammen på 60-tallet, en rekke hval-arter og som nå har medført en rekke rødlistede arter pga. bifangst fra trålere. Det samme foregår på land, i hønsefjøs og grisefjøs hvor notiser om fullstappede og nedbrente fjøs med 200-300 griser passerer like ubemerket som masseskytinger i USA.

Apropos "oppdrettere". En sommer traff jeg på en av dem, Jon Fredriksen, benevnt som Storeulv av en bokforfatter. Fredriksen var på sin årlige turné med fiske i norske lakseelver. I etterkant slo tanken meg; Håper han bare fikk rømt oppdrettslaks og ikke villaksen han helst ville ha.

 

Ja, selvsagt er det pga press utenfra, politisk press. Men du må også klare å se at oppdrettsnæringen selv faktisk kan være interessert i mindre sykdom og svinn, for all syk, død og rømt fisk er tapte penger. Så det er ikke sånn at de bare står og nekter å prøve å utvikle næringen sin i en mer bærekraftig og miljøvennlig retning. 


Det andre du skriver om er en helt annen diskusjon som jeg ikke orker å blande meg inn i, jeg skriver bare en kommentar som viser ett eksempel på noe som faktisk skjer og som kan være endel av fremtiden for oppdrettsnæringen.
Og som har pågått lenge, ikke minst. Det å designe og utvikle, få godkjenninger og konsesjoner, og så bygge en komposittkonstruksjon som Egget for fiskeoppdrett er ikke gjort på noen uker. 
Nå er de godt inne i testfasen for å gjøre seg erfaringer på hvorvidt en slik løsning er noe å satse på fremover. 
 

[Andreas]

Grådighet blir fort forvekslet med stordriftsfordeler og foretaksstruktur. At det blir i større grad investorer med store foretaksmodeller, hvor fokuset er vekst, avkastning/utbytte/profit og aksjeverdi. Jo lenger unna man sitter, jo mindre bryr en seg om den daglige driften, og dyrene. De fleste som investerer i aksjer er nesten kun interessert i at aksjeverdien øker og at det kommer et utbytte. Småsparere med aksjesparekonto er vel kanskje av de verre. De bryr seg kun om det monetære, gjerne med en eller annen utdatert forklaring om hvordan kapitalisme fungerer. Har snakket med større (kapital)-investorer som har en klar oppfatning sitt samfunnsansvaret, og hvordan de kan bidra positivt.

Har møt to som de driver stort i landbruket. De er enda bønder, men merker at de har et distansert forhold dyrene, da det er mange innleide som tar seg av driften. De innleide er alt fra de som er utdannet på Ås, til så billig de kan få det. Bonden er gjerne mer en CEO, og interessen er kanskje større på utstyr og penger, enn hos dyrene.  I andre skalaen er de som driver mindre gårder. Der er det det er tett forhold til dyrene, og de er gjerne ikke de flinkeste på økonomi. Utfordringen der er gjerne de krav de møter, og at fordelingsleddet ikke alltid verdsetter at dyrene har det bra. Det er ikke spesielt mange valg for sertifisering av kjøtt, og det er en næring i seg selv.

Kjøtt er ofte bare kjøtt, når det dukker opp i kjøledisken. En kan servere store ord om at man kan kjenne forskjell på hva dyrene har spist eller at man er opptatt av dyrehelse, men de aller fleste kjøper det rimeligste de ser i kjøledisken, og serverer noen floskler når de har gjester, om sine bærekraftige valg. Generelt er det meste kjørt gjennom de (få) større foredlingsbedriftene, for de (få) store matvarekjedene. Det er kanskje lettere om en har nær relasjon til landbruket, hvor en kan få kjøpt mer lokal mat. I Oslo må en gjerne til slaktere, og det er jo ikke som at det kryr av dem. Prisen kan tidvis være høy. Skal jeg kjøpe vilt, må jeg gjerne et stykke ut på bygda. Noen har heldigvis mulighet til å sende til lokale slaktere.

En bør kanskje ikke overse at mange av de ille historiene som er presentert angående dårlig hold og direkte mishandling av landbruksdyr, gjerne er personlige tragedier eller personer som har arvet et ansvar de ikke er mentalt kapable til å ha. Det er litt dumt å bruke de som representanter for hele landbruket. Bonden i slike saker er skyldig, men en kan også skylde på svak kontroll fra kontrollmyndighetene. Sånn sett er det faktisk litt positivt at en kontrollmyndighet går ut med det spesielle kravet om at en oppdrettsbedrift vil varsles en halvtime før de kommer på en overaskelseskontroll.

[erikskon]

Jeg er vel inhabil i denne saken da jeg har jobbet mye for oppdrettsnæringen, men jeg må få si at jobben mange selskap gjør med å forbedre dyrevelferd og redusere miljøfotavtrykket er stor og ekte. Jeg har møtt en rekke genuint gode mennesker som virkelig vil få til bærekraftig matproduksjon i alle selskapene jeg har jobbet med - fra topp til bunn . På samme vis som at jeg kjenner opptil flere som jobber i "olja" som ikke bare er onde og jævlige. Ikke så mange, men noen. 

Det er forferdelig at oppdrettsnæringen ikke klarer å luke ut dem som ikke har de riktige holdningene og kunnskapene til å drive oppdrett uten uakseptable feil. Men jeg gjentar: Akvakultur er en måte å lage mat på som vi trenger. Med mindre alle aksepterer å bli vegetarianere. Akvakultur har noen fundamentale egenskaper ved at fisken er vekselvarme og ikke motarbeider tyngdekraften, som gjør dem effektive til å omsett fôr til attraktivt protein. Kyllingen kan også være imponerende fôrffektiv, men jeg sliter med føle meg trygg på dyrevelferden derfra. 

For å komme med noen tips til hva man kan spise, så vil jeg trekke frem blåskjell. De fanger CO2 og reduserer risiko for overgjødsling og nå fremover er de på sitt beste.

Jeg kunne også trukket frem norsk sild og makrell, men mht dyrevelferd er vel ikke trål og not akseptabelt. For å legge til rekken av dilemma er det jo rart hvordan vanlig håndtering av villfisk er uakseptabelt for oppdrettslaksen. 

Når det gjelder salg av syk/skadet fisk som mat så foreslår jeg at man jobber basert på vitenskap og med hensyn til ressurseffektivitet. Dersom solid vitenskap sier at det ikke er farlig så vil det eneste uakseptable være å ikke utnytte høyverdig og næringsrik mat til nettopp mat. Det å destruere trygg og god mat kun fordi at noen synsere synes det ser ekkelt ut er bærekraftskriminalitet 🙂