Leggsmerter løping?

[ulf martin]

Jeg har etter ca 30 års pause og bortimot like mange kilo i vektøkning  tatt løpeskoene ned fra hylla. Det er sikkert ikke lurt, men fristelsen over å se seg selv lett joggende i høstmørket med hodelykt på barnålsti ble til slutt for stor. 

Jeg er bortimot 100% sikker på at jeg har fått en strekk/delvis ruptur i Soleus som utgjør nedre del bak på leggen. Det kan også være Gastrocenemius, altså den større muskelen lengre oppe, men tror ikke det. Behandlingen for disse er uansett lik. Smertene minner meg mye om de jeg kjente et stykke ut i behandlingsløpet etter en Akilles ruptur som måtte opereres. 

Smerten kom svakt etter fjerde tur og gangen etter måtte jeg gi meg etter et par km. Har ikke løpt siden. Årsaken er too much too soon, garantert. 

Hva har andre med samme plager gjort? 

Fysio

Jeg vet hva som plager meg og anbefalte øvelser er de samme som under opptreningen av akilles etter den røyk. Er det noen som har tatt ultralyd eller annen tilleggsbehandling med godt resultat? 

Aktivitet

Jeg kan fint sykle, men skal ikke gå veldig langt før leggen blir stiv og vond. 

Hva og hvor mye har andre gjort og hvor lenge har man ventet med å løpe igjen? 

 

 

Endret 27. oktober 2023 av ulf martin

[Knirkekne]

For mye for fort. 

Min oppskrift etter 20 års fravær av løping var: Ta en pause for å få roet ned smerter/skader. Start deretter med en "mange-ukers" oppbygging. Gå, gå fortere, gå fort, løpe sakte og KORT, gå litt og så løpe kort igjen.

 

Bruk vinteren og neste sommer på dette. Så kan du løpe i høstmørket i 2024. Det tar ganske lang tid å herdes 🙂

 

 

 

[Garpen]

[Andreas]

Knirkekne sitt svar er det en kan lese i de fleste artikler som handler om løping for nybegynnere.

Kroppen sier i fra når belastningen blir for høy. For mange er beinhinnebetennelse vanlig. Vondtene kan komme andre steder. Beste er bare å senke belastningen og venne kroppen til økt belastning gradvis. Mange forsøker å bare "gønne på" selv om de har beinhinnebetennelse, det gjør som regel bare løpeturene smertefulle.

Er ikke en fysiolog, lege eller fysio, men personlig erfaring er at i starten av all trening bør en bare ta det rolig og fokusere på en ok teknikk mens kroppen gradvis vennes til belastningen. Det gjelder styrketrening og løping. Styrketrening er en klassiker hvor folk lesser på med vekter første økt, blir ekstremt støl, og ikke trener på 2 uker. Fint enkelt eksempel på overbelastning og hvordan det ødelegger for treningen.

Det er vel ikke kjempemye vitenskapelig bevis for at oppvarmingsøvelser fungerer supert mot skader, men det skader ikke og gjør kanskje løpeturen litt mer behagelig. En god oppvarming er  ofte bare å ta det rolig i starten, kanskje med stort bevegelsesmønster.

Hvis du mistenker en rift eller lignende er det kanskje ikke dumt å gå til en god fysio, men det er variabelt hva de kan gjøre.

[Vemod Zachariassen]

Mi erfaring er at sykling er svært gunstig for å bli kvitt leggvondt. Især rundt ankelen er det relativt lite blodomløp, og sykling held muskulaturen aktiv med låg mekanisk belastning.

(Min hunch er at setehøgde kan bety ein del for enkelte. Truleg er det betre å ha setet litt for lågt enn for høgt. Eg innbiller meg at mild dorsalfleksjon i ankelen i botnen av tråkket kan fungera som ei slags tøying av leggen.)

[ulf martin]

NjuK skrev (13 timer siden):

For mye for fort er nok den aller største oppskriften på hvordan få vondter med å begynne å løpe. Er selv i den situasjonen at jeg har lyst til å lære meg å løpe, sånn at det er noe jeg kan gjøre, uten at det koster meg alt jeg har av krefter. 

Min oppskrift vil være Jogg/gå. Begynne med jogg to minutter, gå ett minutt. Også gjør man dette x antall ganger etter hvordan grunnformen er. Også øke minuttene man jogger, sakte men sikkert. Løping er tungt og hardt for kroppen, viktig med tålmodighet, ellers så blir løpekarrieren kort. 

Det var omtrent min oppskrift også. Det varte i 5 økter over ca 4 uker. Jeg har vel i utgpkt tenkt at det er for sent å ta opp løping igjen, men fristelsen ble som sagt for stor. For øyeblikket tenker jeg å holde meg til sykling og heller satse på litt motbakke powerwalking på endurostiene åsene bak huset hvis ånden skulle komme over meg. Nå er det uansett uaktuelt med ting som stresser leggen. Det siste jeg vil ha er et stadig tilbakevendende akilles relatert problem. 

Det var bla stadige vondter som gjorde at jeg ikke gadd mer back in the days også og som har sørget for at jeg har holdt meg unna i alle disse årene. Erfaringsmessig kom det alltid noe og det la demper på andre ting som sykling og skikjøring. Ofte var det langvarige greier som var vanskelig å bli kvitt også. Den gangen var det mye asfalt, men tenkte nå at belastningen ville bli ok siden løpinga ville skje på silkemyke barnålsstier med nymotens bounce og ikke på 90 tallets Air Max. Den gang ei.

90 kg og 60 med stormskritt med ganske mange tildels alvorlige skader fra møter med underlag, trær og biler under sykling og skikjøring (for ikke å snakke om alle Hold my beer øyeblikkene på fest!) så er det noen kroppsdeler, muskler og sener som ikke lengre er helt tiptop for å si det forsiktig. Dermed er det noen ting man helt enkelt bare bør droppe. Løping er en av de. 

Man lever så lenge man lærer. 

Life begins at sixty

#Gammelt jungelord