ulf martin

Fet sykkel ! Jeg har ikke peil på området dessverre, men hvis man er over snittet eventyrlysten, turvant og i tillegg klar for å gjøre justeringer på veien er nok mye av Pilegrimsleden gjennom Østerdalen mulig å gjøre på sykkelen din. Pilegrimsleden gjennom Gudbrandsdalen og over Hjerkinn vil jeg tro er syklbar hele veien. Her får du også høydedragene gjennom Hadeland og Nordmarka som bonus (etter at du har slitt deg opp Totenåsen og en del andre veldig seige stigninger) når du nærmer deg slutten. Uansett rute du lander på så blir det litt av et bikepacker-eventyr.

Ja skjønner det, men 10000 blir uansett for lite selv om man dypper den i stearin 🙂 MT500 jakka er forøvrig en het kandidat. Et par tusenlapper og litt til blir jo også riktig så billig hvis jeg tenker at Arcteryx til 4500 og en nyre er alternativet. Mulig jeg snur litt på det og leter etter en lett jakke for skikjøring også. Da øker bruksområdet og det blir lettere å forsvare å bruke en masse spenn. Vi får se, har uansett ikke akutte planer som inkluderer å måtte legge ut på tur i styrtregn.

Det handler vel til slutt om hvem som skal bli tatt hensyn til. Enkelt sagt så vil det å åpne opp et marked gi høyere priser av den enkle årsaken at det blir flere kjøpere. Strøm og fisk er to andre eksempler som hadde vært billig hvis ikke det hadde vært et marked utenfor Skandinavia feks. Varen må/bør jo så klart være etterspurt og ikke utsatt for alt for stor konkurranse, men selv da vil man jo kunne konkurrere om markedsandeler med lavere pris oa. En hytte/hus/større eller mindre næringseiendom kjøpt med bortimot 40% rabatt som kan leies ut er nok ganske så interessant for mange med litt kjennskap til landet. En hytte på Trysil til 4 mill blir grovt regnet 2.6 mill i DKK. Selv med et lån i egen valuta så er det et kupp. Leier man ut noen uker i året i tillegg så går det kanskje tom rundt av seg selv før man legger til evt verdistigning. Danskene har alltid vært flinke og lure. De produserer varer/tjenester som er etterspurt på verdensmarkedet og har valgt å låse DKK opp mot EUR. En luksus som feks hyllevareproduserende svensker ikke kan ta seg råd til. Resultatet er forutsigbare økonomiske rammebetingelser med gode priser på eksporten og god kjøpekraft hvis man vil investere på Balkan eller i Norge eller andre land vi ikke trodde vi kom til å sammenlikne oss med. Ved å begrense tilgangen på eiendom så har danskene i tillegg sørget for at lånegraden til gjennomsnittsdansken er noe lavere og dermed tåler økonomien også et høyere rentenivå over tid. Vinn vinn der altså med unntak for eiendomssektoren og en del banker som i motsetning til her oppe har gjort seg fete. For den gjennomsnittlige hytteeier så er det vel kanskje også slik at det er utenlandske oppkjøp som gjør at prisene holder seg. At det egentlig er salg med 35 til 40% rabatt tror jeg ikke så veldig mange har tatt innover seg. Går renta ned så justerer det seg av seg selv med innenlandsmarkedet. Skulle den gå videre opp derimot og NOK forblir svak og inflasjonen holder seg på relativt høyt nivå blir det mye utenlandske eiere i norske alpinbygder fremover.

Spør du meg er det en konflikt NCF skulle ha tatt i forkant av de nye reglene. En interesseorganisasjon som lar en slik endring med de implikasjonene alle skjønte det ville bli vitner om en organisasjon på bærtur. Selv jeg som er bortimot null interessert i ritt generelt og landevei spesielt skjønte ingenting når prosessen ble kjørt igjennom kun med Politiets synspunkter. Slik jeg oppfattet det var det bortimot null lobbyvirksomhet fra forbundets side. Styrerep jeg hadde med å gjøre her hadde helt ville planer som virket til å ha forankring i styret om å asfaltere et skogs og friluftsområde for å kunne kjøre ritt der. Det var så vilt, så på jordet og samtidig preget av hemmelighold med kupping av en liten speiderorg som satt på goodwillen at jeg bare måtte si takk for meg. Den nye presidenten får nok å gjøre. Ønsker forøvrig Styrkeprøven og alle andre lykke til på reisen. Kanskje vi vil få genuine turritt som Venern her også som resultat når (krutt)røyken har lagt seg.

Hahaha Fra brevkurs til stokastiske modeller på fem seks poster Selv satser jeg på å få gjort ferdig brevkurset før 17 mai. 😉

Jeg har en todagers i Hallingdal som jeg har syklet et par ganger Første leg starter på Gols høyeste topp og går over Golsfjellet til Hemsedal Andre leg går på andre siden "bak" Systerskardmassivet hvor man havner midt i en av landets lengste siktlinjer med hhv Galdhøpiggen i N og Gaustatoppen i S Derfra ned til Gol eller Rotneim Totalt ca 10 mil hvis man sjuttler opp til trailhead begge dagene (noe man bør/må) Noe grus og asfalt, men ca 70% sti. Teknisk men også mye flyt i områder det ikke er mange som har syklet. Mange Hallingklassikere på veien også. Fin tur tok den for et par år siden også og utvidet repertoaret fra overnatting på sofa hos kompis til fem retter, spa og himmelseng på Fyri. Kan anbefales for å si det sånn 🫢 Akustisk ikke El

Har gugla litt for å finne vannsøyle på div jakker. Humvee ser ut til ikke å ha mer enn 10000 og det er vel for lite hvis man skal ha en regnjakke? Nevnte GV/MT 500 har 20000 søyle. Prisen på disse begynner å nærme seg der hvor man kan finne andre jålete jakker på tilbud. Så da er jeg omtrent like langt. Får se om jeg gidder å legge et par laken og litt til på bordet for en jakke som kommer til å bli brukt kanskje 10 dager i året.

Endura mt 500 freezingpoint har en med primaloft. Det er ikke en regnjakke, men tåler nok en byge eller to. 1600 spenn for en slik jakke er billig. Smak er jo individuelt, men jeg synes mt500 serien ser bra ut også. Du kan få en litt mer tettsittende gravelvariant også. GV500 freezingpoint.

Veldig ålreit tråd å bare ramle innom. Tenker at det nevnte kurset er en god begynnelse for å få bedre oversikt på hva man evt skal ta av kurs videre. I'm in!

Takk for tips Jakka jeg ser etter er ment for bruk på turer hvor sekk/rammebag også vil være med. Jeg har superpakkbare windbreakere og regnjakker for kortere turer. Pluss for hette over hjelm. Det har jeg landet på er et must.

Er på utkikk etter en regn/skall/sykkel og tur jakke som er tenkt å være med som eneste jakke på turer som ikke har med ski og snø og gjøre. Siden den er tenkt å være med som eneste jakke så må den også være sånn nogenlunde pakkbar. Jeg er også helt allergisk mot mesh på innsiden. Jeg ser de oppgir et eller annet for på innsiden så da er jeg allerede skeptisk. Behovet har ikke vært større enn at jeg har unngått å ta med meg svinedyre 2 lags Goretex jakker fra Arcteryx oa, men det er kanskje dit man må hvis man bare skal ha en lett pakkbar skalljakke med hette som også er vanntett?

Har du link til den stibyggergruppa. Mitt (overfladiske) søk gir ingen treff.

Tar sjansen på å lufte noen tanker (eller muligens det bør kalles brannfakkel når diskusjon om NOTS rolle blir tema) selv om de sikkert kunne gjort seg i en egen tråd. En avklaring først. Stibygging kan som nevnt tidligere være så mangt og man har sett en vanvittig utvikling innenfor feltet verden rundt spes de siste 10 årene. Man har gått fra håndlagde stier til å bygge sykkeldestinasjoner på veldig kort tid hvor også profesjonalisering av aktørene i bransjen har skjedd med syvmilssteg samtidig med økende etterspørsel etter IMBAs Flowtrails® til bla hyttefelt, skoler og alpinanlegg. Disse "stiene" er som vi alle vet bygd hovedsakelig av maskiner med et sistetouch gjort med/for hånd. De forskjellige aktørene har sin signatur på sluttproduktet, men de er alle umiskjennelige maskinlagde løyper mer enn stier. Ikke noe galt i det, jeg synes det er moro selv og synes lavterskel prosjekt som Gullia og Trytetjern er kun positivt og som jeg skulle ønske lå der når mine barn var små. Magic moose og for ikke å snakke om den helt crazy lange Hallingspranget med buss opp med 5 daglige avganger(!) har tatt syklingen inn i helt andre dimensjoner når man er på roadtrip enn bare for noen få år tilbake. Der man før om åra bare dundret forbi på vei hjem mørbanket og sliten fra lange fjellturer svinger man plutselig innom for å herje litt og drikke en cola i kveldssol med hele Hallingdal under sine føtter før man setter kursen hjemover. Helt vilt når man tenker på hvor fort det har gått. Etterspørselen og dermed oppdragsmengden til aktørene ser heller ikke ut til å dale på tross av sviktende hyttemarked. Konklusjonen blir da at vi i stor grad har tre fire store aktører som i stor grad har utviklet kompetanse på å designe enkeltstående løyper fra scratch eller større anlegg/destinasjoner for tilrettelagt sykling og som vil være opptatt med sitt i lang tid fremover. Selv om kanskje noe av den nødvendige kompetansen for utbedring av naturlige stier i bakgårder landet rundt skulle være hos disse aktørene så kan det fort se ut som om "vi" uansett må klare oss selv og at dette er/kan/bør være NOTS sin hjemmebane. Slik jeg ser det er det tross alt ikke så mye som skal til for å utvikle en tjeneste som legger til rette for erfaringsutveksling og utvikling av kompetanse på små og store bakgårdsprosjekt. Nå er jo TS ambisjonsnivå ikke helt avklart, men la oss si at hvis det er et bakgårdsprosjekt så ville det kanskje ikke vært helt far fetched at NOTS sentralt kunne ordnet dette slik at man som lokallag hadde unngått å scramble etter kompetanse annet steds. Det er ikke så mye som skal til tross alt. Noen forslag kan være: En database med info om teknikker og hvordan man går frem ift grunneiere/myndigheter Utlån av bøker/digitalt bibliotek En SoMe gruppe En tilhenger med utstyr og lovnader om betaling og kjøregodtgjørelse for den/de i organisasjonen som måtte føle seg kallet til å være arbeidsleder/koordinator/kursholder En anekdote helt til slutt For noen år tilbake var jeg involvert i et prosjekt lokalt hvor det bla ble bestemt at det skulle lages en pumptrack og kanskje en flowline eller to. Prosjektet var ikke kjempestort, men vi sto likevel å klødde oss i hodet på hva vi skulle gjøre ut av det. En mulighet til å ha kunnet kontakte en interesseforening for terrengsykling for tips, råd og grovplanlegging ville ha vært det naturlige istedenfor å gå direkte til en kommersiell aktør som ble det vi gjorde. På dette stadiet var finansieringen i orden og en eller annen form for cut av denne som godtgjørelse for å gi råd ville ha vært enkelt å selge inn til styret. Spes når denne cuten ville gått inn til en annen frivillig org. Hva denne cuten skulle ha vært på har jeg ikke peil på, men i vårt tilfelle så tror jeg ingen ville ha reagert på 10% som ville ha utgjort ca 80000 kr. Det vi fikk istedet var en pris på en pumptrack med en tegning og det var det. Uten noen videre plan så har det også blitt sluttproduktet. At det er lite ressurser og mangel på det meste forstår jeg. At kommersielle aktører som Trysil oa også tapper et lite sponsormarked som ikke akkurat flyter over av kapital hjelper heller ikke på. Hva ifeks budsjettet til GT ligger på i Gullia vet jeg ikke, men innafor prisen for to tre (leasede) tilhengere med div utstyr med GT og NOTS logo er det nok. PS: Dette er kun ment som en øvelse i å tenke høyt og ikke en invitasjon til diskusjonspingpong. Er det (fremdeles) helt uttafor å mene noe om NOTS rolle her inne så lar vi den bare ligge. Det nye forumet har jo tross alt begynt særdeles bra uten de ørkesløse debattene som ikke bærer noe ssted. Så får det heller være at trafikken er så som så og heller regne med/håpe på at den tar seg opp med den gode stemningen.

Poenget er ikke fag eller ikke og om de ikke gjør en god jobb eller ei, men man må skille mellom profesjonelle entreprenører med maskinpark og tilgang på tilkjørte masser og mindre håndbygde prosjekt som ofte bare består ev en utbedring av en flik av en naturlig sti. Det er to forskjellige verdener så jeg forstår ikke hvorfor du blir så krenket. Det å drive profesjonelt med ansatte, krav om HMS, hensyn til naturmangfold og alt annet en virksomhet trenger av fokus og samtidig bygge noe folk lar seg underholde av på sykkel er jo mer enn et fag, men det å utbedre 150 m av en ekstisterende sti med feks en klopp eller steinsetting er ikke verre enn at det meste er å finne i div. bøker. Den største utfordringen er (ihvertfall for min del) å fa fingeren ut og gidde/orke. Så er det helt klart a lifetime to master, men det å få noe som fungerer og ser ok ut er noe de de fleste med litt innsats og forberedelser klarer å gjøre hvis målet ikke er å bygge en ny utfordrer til Trysil. Hvis det var casen vet jeg hvem jeg ville ha ringt først, men det får vi la ligge. Som sagt litt tidligere i tråden kommer det hele an på hvor ambisjonsnivået ligger. Skal man designe en destinasjon fra bunnen, Skal man lage regionalt senter for XCO, skal man ha rullepark i skolegården eller er det bare litt flikking på de lokale stiene i bakgården. De første må man ha inn noen med både knowhow og maskiner. Den siste trenger man mest av alt tæl til og kunnskap om hvor man kan finne tips og råd på nett og i litteratur. Det er ihvertfall slik jeg ser det.

Er ikke de du nevner først og fremst entreprenører som jobber med maskiner og innkjørte masser? Det dere trenger er vel lokalkunnskap om hvordan dere kan lage stier for hånd med det som finnes av brukandes materiale der dere holder til. Tørrmuring feks, evt klopping og drenering av forskjellig sort og kanskje en dosering her og der. IMBA boka er en god start og kan jo legge et godt grunnlag for et felles prosjekt hvor ingen egentlig vet hva som skal gjøres. Det er ikke rakettforskning, men det er jo veldig forskjellig avhengig av hvor man holder til og geologien der. Hvis det er i Drammen så er vel underlaget omtrent som i Østmarka så da kan kanskje noen fra Pionerenprosjektet bli med som en form for veileder(e) (?) Der ble det jo flyttet mye store steiner og gravd en del. Det var vel også et NOTS prosjekt (?) så da får man jo også en mulighet til forbrødring/søstring over kommune og fylkesgrenser samtidig. Evt kan du kanskje høre med Bern Hansen og høre om det er noen fra Maridalsrunden som kan bli med. Sikkert noen der ute med litt knowhow, men som kanskje ikke føler seg helt komfortable med å løfte røret og steppe inn som kursholdere når Rekkje og Trailhead Nesbyen ikke har tid hvis du skjønner hva jeg mener.

strengt tatt så er det bare langrenn som er nytt. Resten kom bare litt tett på 😉

Takk, men det både går og høres ut som en and. Fikk den etter 3 dager på alpint som blir på hobbybasis nå, men gjør som om jeg gjorde når jeg bodde i Hallingdal og hadde veldig mange skidagen. Ikke veldig lurt, men sånn blir det jo bare. Som om ikke det var nok tok jeg en langrennstur med litt ekstra innsats etter en dags hvile så der har du nok rett for da var jeg støl. Et par dager etter det så var det pån igjen i pudderet men altså med langrennski. Starten er en relativt krevende kort nedkjøring med en litt kinkig høyresving. Ikke optimal start uten oppvarming og en halvtime i bilsetet selv når det er preppet. At makker har stått Telemark halve skikarriæren og ligger foran hjelper heller ikke på så i svingen kom et tydelig "snap" i høyre lysk. Utslag over 15 cm bakover var/er helt uaktuelt. Innafor 15 er det greit, men måtte ut å måke i forgårs og fikk såklart et glipptak eller to. Da er det ned i knestående et par minutter. Kjente den igjennom natten. Har klart meg gjennom lørdagen og i dag (nesten) uten for stort utslag og da kjennes det helt ok ut helt til jeg tøyer grensen.

Har begynt å gå langrenn igjen og seff dratt på meg noe som kjennes ut som en ganske dyp strekk. Noen som har noen ide om hvor lenge sånt kan finne på å sitte i samt hva man skal gjøre/ikke gjøre foruten å oppsøke fysio. Takk

Langt de fleste ser ut til å bruke ritt/resultater/formøkning som helt nødvendig for motivasjonen og komme seg ut. Selv har jeg aldri forstått den logikken. Når omtrent hver tur ut inneholder et eller annet regime og ofte puls og pust på overdrive så hadde ihvertfall jeg hengt fra meg sykkelen for lenge siden. For ikke å snakke om absistensen mange får hvis de er på steder de ikke får trent. Hvis jeg skulle ha tenkt på det hver gang jeg er på ferie med kona/familie/venner og velter meg i soft is, fete sandwicher og øl på stranda med påfølgende lange middager og kanskje tom noen drinker utover midnatt så hadde det blitt stusselig for å si det mildt. Man gidder jo ikke å leve profflivet hvis man ikke får betalt eller(?) Jeg holder meg i form/trener stort sett for å ikke være helt i kjelleren på de store turene/dagene. Det blir noen drag eller gønning nedover her og der hvis følelsen for det er der. Hvis ikke så tar jeg kanskje en avstikker jeg ikke har testet eller legger ut på lengre oppdagelsesferder hvis tiden er der. Å bare surre rundt og leke seg er også en aktivitet som fort blir glemt. Samme hvis man har selskap så får man tid til å prate osv. Valg av sykkel bestemmer også en del. XC kan bli hva som helst, den langbeinte fordrer stier med mer fokus og jobbing og landeveissykkelen blir ofte valgt for lange rolige turer med hvite hansker, kaffestopp og hvor svett rygg er strengt forbudt. Unntaket på landevei er en kort runde jeg har med bla et langt bakkesegment som funker som formsjekk sammen med et par andre segment av forskjellig karakter på samme runde. De gangene jeg har kjørt ritt så har det vært mot meg selv. Bukkerittet feks følte jeg var en prestasjon bare å fullføre før målseilet ble tatt ned. Har forøvrig samme greia på ski. Kanskje ikke overraskende så har det blitt mindre drøye toppturer med åra, men det er jo som kjent mye moro i heisbasert skikjøring. Nå har jeg tom kjøpt meg nye langrennski og gått mer de siste ukene enn på de siste 6 7 årene til sammen. Moro det også selv om det ikke akkurat går i elitetempo. Når alt er slutt så blir det golf og hage. Fint det også.

God plan

Gnaging i gjørme og røtter i Marka har sin utløpsdato som for min del kommer til å bli lenge før fylte 70. Kort kort på grus,landevei kan godt holde lenge dog. Hvor lenge jeg driver med ting bestemmes ofte av hvor mye kroppen orker å ta av beng og ikke minst rekonvalesens etter fall. Jeg treffer underlaget som en sekk poteter nå sammenliknet med tennisballeffekten når jeg var yngre. Bunnfrossen kunstsnø og biggern er det slutt på feks. Rødlinje i vårslusj på en god dag.

Som jeg har nevnt tidligere i tråden så må man spørre seg selv hvor NCF har vært når de nye reglene ble utarbeidet og banket igjennom. Snakk om å sove i timen(!) Å få gjort noe med dette i ettertid ser man blir veldig vanskelig.

Vi har hatt denne i mange år. https://www.ikea.com/no/no/p/nyhamn-3-seters-sovesofa-med-pocketfjaermadrass-knisa-gra-beige-s89306361/ Sovesofa er sovesofa, men denne har stått (selv)testen. Brettet ut er det ikke noe ræl av aluminiumsstenger og stålfjærer med en tvilsom skumgummimadrass på topp. Den består av en solid ramme i stål med en fleksibel todelt ramme festet på der igjen. Den øverste rammen har gode tverrstilte sengebunner i tre/finer og slider på bunnrammen slik at man ikke trenger å flytte på den når man skal ha den over i sovemodus. Madrassen har fjærer i kombo med skum og utgjør tilsammen en ganske god og stødig simulering av en ordentlig seng. Spes hvis det hele toppes med en enkel overmadrass. Som sofa er den ganske dyp mulighet for to innstillinger i ryggen. Med fjærene så holder den formen godt og med en stor pute i hjørnet har den vært ett av favoritthjørnene til tenåringene opp igjennom åra. Nå er barna ute og kona ønsker fornyelse og vi ser på dagsengen til IKEA. Det er også en løsning jeg har trua på skal fungere godt som sovesofa selv om den neppe er like god.

Man kan jo lure på hvor NCF var når de nye og veldig omfattende kravene til kompetanse på løypepersonell ble banket igjennom. Å arrangere landeveisritt generelt har blitt en nesten umulig oppgave uten å på et eller annet vis profesjonalisere en tjeneste gjort på dugnad. Dette er det vel omtrent bare de store rittene som har mulighet til og selv de sliter.

Aha, her er det nok en kombo med klokka jeg ikke visste om. At håndleddspuls har sine begrensninger har jeg erfaring med etter et par tre år, men vært lite ute med den på vinteren. Jeg har tenkt at svakhetene med klokka ikke spiller noen rolle så lenge sammenlikningen er lik mot lik. Det er den da altså ikke hvis den måler lavere når kaldt. Det stemmer sikkert for, som nevnt, alt føles som om pumpa går for fullt. Da er det bare å henge i stroppen med de mellomlange koseturene i marka og i kulturlandskapet på høydedragene i nabolaget som base, noen kortintervaller i lysløypa og teste igjen om et par uker. Jeg gikk nesten 5 min raskere nå siden forrige gang. Gliden var/føltes som omtrent den samme. Takk til alle som har svart.