Dan

Nå har jeg fått enda noen turer på sykkelen og selv om jeg fortsatt kløner på steinete utforsti så begynner jeg å føle meg mer og mer komfortabel. Jeg klarer å sette forhjulet der jeg vil ha det og så er det bare å stole på at gaffel og resten av sykkelen lever livet i omtrent samme vektor som meg selv.

Ikke minst går nedoverbakker på asfalt ganske bra nå. Føler at sykkelen er like stødig som singlespeeden, og med muligheten til å sette ned setet så får jeg enda mer vekt på ytterpedalen og kan ta hårnålssvinger i ganske godt driv.

LarsB skrev (8 timer siden):

Du tar selvsagt bildene til Strava fra episke utsiktspunkter oppover. 

 

Jeg er gjennomskuet…

baronKanon skrev (16 minutter siden):

Albuer ut, så føles det bedre. Og denne sykkelen vil ha trives med litt "albuer ut"-sykling

Ikke oppover. Da gir albuer ut bare enda mer knekk i ryggen. 🙂

Må forresten si at det med rammerom er helt genialt. Det frigjør en lomme på ryggen hvor man isteden kan ha en midlertidig vann/iste/brusflaske. Og jeg er veldig glad for at jeg har tatt vare på alle mine fine Thomson-poser. Stemposen er perfekt å legge pumpen i, seteklemmeposen rommer unbrakonøkler og dekkspaker (usikker på om de trengs til disse felgene) og setepinneposen rommer en veldig slim vaierlås de gangene man har lyst å kunne gå fra sykkelen for å handle eller bestille ved baren. Og alle tre posene rommes i rammerommet.

Jeg skulle så gjerne ha testet med singlespeedens smale styre, men det har klassisk dim, samtidig som Orbea har sin egen stem/styrelager-kombo tror jeg, så det er ikke bare å flytte over stemmet også. Pluss at singlespeeden ikke skal robbes for deler. Det får holde at jeg midlertidig har stjålet holkene. 🙂 Men mulig at jeg til neste tur sørover pakker med det gamle styret fra bombeflyet.

Uansett hvor lette gir man har så blir det slitsomt å måtte tråkke hvert eneste sekund for ikke å stoppe helt opp. Tipset er å benytte alle flate anledninger til å spinne pedalene uten trykk. Og husk å ikke sitte og tråkke hele veien. Gir opp tre hakk og stå og tråkk i et minutt. Bra for beina, rumpa og ryggen. Og ikke minst, hvis en fin anledning byr seg, ta en stopp midt i bakken, se på utsikten og hent deg inn. Det føles feigt der og da, men du sitter igjen med et mye bedre minne av turen hvis du lytter til kroppen og ikke bare prøver å holde følge, holde en minimumsfart eller tenke på hvordan det her skal se ut på Strava. 🙂

Siden jeg har fått min sykkeloppdragelse på 80-tallet (dvs det var da jeg begynte å henge i sykkelbutikker og abonnere på Bicycling) så er fleks selvfølgelig et fy-ord. Jeg skjønner poenget med fleks for komfort og for å minske risikoen for brudd, men begge disse tingene ville jeg jo tro at ordner seg med demping. Men her bare gjetter jeg, uten å ha satt meg inn i sakene og hørt hvorfor jeg tar feil. Ser på den annen side at et stivt styre ville være å foretrekke når man skal hhnngghh-e opp kneiker.

Etter seks turer på nysykkelen med nå 75 cm styre så mener jeg at styret fortsatt er litt for bredt. Mine håndledd liker ikke den ekstra sideveis bøyen som det blir. Så smalere styre (eller mer sweep) ville ha vært bedre for hendene og håndleddene. Ellers begynner jeg å føle meg hjemme med styrebredden når det gjelder å treffe riktig med forhjulet. I starten følte jeg at det ble mye underkompensering som ble kompensert med overkompensering. Spent på hvordan det blir å sykle med smalt styre igjen, med en av de andre syklene. Kommer sikkert til å svinge nitti grader rett ut av stien i første sving.

runermm skrev (16 minutter siden):

Selv har jeg RockShox AXS med trådløs aktivering, koster en arm, men fungerer enormt bra.

Har lyst på dropper på singlespeeden hjemme (har sett lyset gitt). Siden den rammen ikke har intern kabelføring så høres fjernstyring genialt ut. Men den prisen ja. Himmelbananas!

Nysykkelen min har Orbea sin egen (eller er den bare Orbea-branded?) OC Mountain Control MC21 og den funker fortsatt perfekt. Jeg kan sitte med full tyngde på den, trykke på hendelen og sige ned. Det skjer for øvrig litt for ofte, siden jeg er vant til Kindernay hvor venstrehendelen girer opp. 😆

Dissector 2,6 foran og bak. De reneste landeveisdekkene sammenlignet med Minion 3,0 som jeg er vant til på singlespeeden. 😃

Der jeg sykler er det mye sand og Minion var en åpenbaring sammenlignet med hva jeg nå brukte før. Dissector satt ikke like bra følte jeg, da jeg var oppe på et av de mest sandete stedene. Så jeg tror at jeg må leve med grove dekk selv om det koster i oppoverbakkene.

Nytt forsøk på å slå min singlespeedrekord på Cinque Stelle. Klarte det ikke nå heller, men jeg klarte i hvert fall å tangere den, så nå er jeg like rask med Laufey som med singlespeed. Jeg tror at det er i svingene at jeg taper. Må rett og slett bli bedre på å holde linjen.

Ellers er konklusjonen nå at denne sykkelen er laget for nedoversti og bortoversti. I går syklet jeg langtur, med morogrus nedover, masse asfalt bortover og avsluttet med 900 høydemeter oppover. Det var tuuungt. Faktisk brukte jeg på minuttet dobbelt så lang tid som med raceren, 2h8m mot 1h4m. Jadda, rekorden satte jeg for tolv år siden, en fin novemberdag. Men likevel, Laufeyen veier nok rundt 15 kg med litt verktøy i rammerommet og det merkes.

Men jeg har begynt å akseptere at det ikke må gå lynende fort oppover og kan til og med uten å se det som et nederlag trille sykkelen opp de verste kneikene for å få fin nedover/bortoversti som belønning. Til det funker sykkelen veldig bra. Og så er dropperen genial når man skal dra på nedover svingete asfaltvei. Lavere tyngdepunkt og mindre luftmotstand. 😃

Furu skrev (15 minutter siden):

Ny test her på forumet om noen uker?

Absolutt!

Da er første ordentlige tur unnagjort. Må innrømme at jeg ble litt forbauset over hvordan det føltes og hva Strava viser. Jeg syklet nemlig akkurat den samme turen i dag med Laufey som for seks dager siden med singlespeed. Noe var som forventet, annet var overraskende.

Disclaimer: Turen med singlespeed var på den femte sykkeldagen uten hvile. Dagens tur var på den ellevte dagen uten hvile. Så mulig at jeg rett og slett trenger litt restitusjon.

Ok, så hvordan var turen? De første 5,5 km oppover til stistart føltes det som at det gikk sakte, men som allerede beskrevet fra gårsdagens tur så gikk det omtrent i samme tempo som med singlespeeden.

Så var det oppoversti med stein og rotknot i kneikene. Her ble jeg fullstendig skutt i pusten med Laufeyen. Med singlespeeden så blir jeg fullstendig skutt i lår og rygg. Dette segmentet tok 4.07 med singlespeed, 5.00 med Laufey. Ok, tyngre sykkel, sliten rytter. Burde kunne bli bedre.

Neste segment er en blå utforløype, Cinque Stelle. Her syntes jeg at jeg dro på ganske greit. Jeg stolte på at siden jeg klarer den på stiv singlespeed med fastrustet setepinne i høyeste posisjon så burde jeg klare å ta ny personlig rekord. Men neida. Jeg var riktignok fire sekunder raskere enn jeg var med singlespeeden i forrige uke. Men åtte sekunder tregere enn det jeg var med singlespeeden i fjor. Min rekord er 2.40, i dag, 2.48.

Etter litt slak nedovertransport på asfalt, så var det dags for neste moroparti, Passo del Bandito. Her er det flere partier oppover til passet som jeg ikke klarer med singlespeeden, fordi det er for bratt. Med gir gikk det akkurat, med unntak av den siste kneiken hvor jeg spant ut og ikke klarte å starte igjen.

Ned fra passet er det skikkelig underholdende. Bredden er som en smal grusvei, men underlaget er stein, hardpakket sand, løs sand, stokker på tvers for å lede vannet og en masse renner og svaberg. Her føltes det som at det gikk mye raskere og mer kontrollert enn med singlespeeden. Hva sier Strava? At jeg syklet det ene segmentet på 6.00 med Laufey og 5.51 med singlespeed.

Pokker da, har jeg kastet bort pengene på å kjøpe ny sykkel som er tregere enn den gamle? Nei, at det går fortere med stiv singlespeed er fordi man ikke tør å nøle, så man må bare la det stå til. Med Laufeyen kunne jeg slappe av noen steder, se etter morsomme linjer og hoppe litt lengre enn med singlespeeden. Rett og slett mer komfortabelt og dermed en bedre totalopplevelse. Tipper at det går fortere etter hvert som jeg blir kjent med sykkelen. Særlig trenger jeg å venne meg til geometriforandringen når gaffelen komprimerer mot berm. Skikkelig guffent når man er vant til stiv, forutsigbar sykkel. 🙂

Resten av turen gikk på smale, kuperte asfaltveier. Her var det litt deilig å kunne tråkke på letteste gir i de tre-fire kneikene som med singlespeed er skikkelig hhnngghh-opplevelser på grensen til å sprenge et blodkar.

Totalt: Turen tok 2h21m med Laufey, 2h19m med singlespeed. Gjennomsnittspulsen var 153 med Laufey, 145 med singlespeed. Men akkurat pulsen tror jeg er litt på bærtur fordi jeg trenger en hviledag snart.

Konklusjon: Laufeyen er moro, men jeg er jævlig god på singlespeed. 😃

«You’re not my mom!»

arne_and skrev (1 time siden):

Prøv å justere holker og spaker innover uten å kutte styret. Det ser ikke bra ut, men da kan du eksperimentere før du kutter. Sikkert lurt med endeplugger i styret for å unngå vevsprøver ved tryn.

Jepp, det var måten jeg hadde tenkt å prøve på. Men så oppdaget jeg en max cut-markering. Wut? Ser ut som at hendlene fint kan flyttes ti cm inn (ikke at jeg har tenkt å gå fullstendig hipster) så hva er grunnen til at man ikke skal kutte mer enn to cm på hver side? På den annen side så kan 760 mm være et godt startpunkt.

Da er premiæreturen tatt! Gøy! Tungt! Vondt! Men gøy!

Gir: Føltes som at det gikk veldig sakte oppover på asfalt.

Dempergaffel: Må få opp farten litt før den begynner å jobbe tenker jeg. Ingen aha-opplevelse her, sammenlignet med stiv 29+ som jeg er vant til.

Dropper post: Hvorfor har ingen fortalt meg om dette før (på en overbevisende nok måte)? Det var jo superdigg! Kontorstol FTW!

Og altså, gøy å kunne sykle oppoversti uten å få 220 i puls. Takk gir! Men det her er helt klart min tyngste sykkel, og det kjennes i asfaltklatringen. Men gikk det saktere? Måtte sjekke Strava. Standardklatringen opp til stiene tok 31.23 i dag, med Laufey. I går tok det 31.17 med singlespeed. Ikke så tregt som det føltes altså.

Vondt? Ja, 800 mm styre var plagsomt. Vinglete og vondt for skuldrene. Skal kuttes i morgen. Og de tynne holkene ga meg krampe i fingrene på den lange, steinete utforstien. Skal flytte over mine chunky ESI-holker fra singlespeeden i morgen.

Så med litt tweaking så blir nok det her en morosykkel. Den er forresten skikkelig XL, så det er god plass til alle mine 194 cm. Jeg fikk ikke fargen jeg hadde bestilt, siden jeg da ville ha måttet vente på produksjon av en ny batch. Men butikken så at det fantes én grå-blå XL i det europeiske lagersystemet og snatchet den for meg. Det var den fargen jeg egentlig hadde bestemt meg for før jeg begynte å vingle over mot olivengrønnbrun. Synes fargen er fin, men den ligner veldig på Singularen.

Har akkurat tatt premiæreturen på ny sykkel, som ble levert med 800 mm styre. Det var skikkelig uvant og vondt. Har 680 mm på singlespeeden her i Italia og så klarer jeg ikke å finne ut av hvor bredt styre det er på Traversen hjemme, som har Easton Haven. Sikkert mer enn 680, men hvor mye? Googling sier at Haven ble solgt blant annet som 750 mm. Men er styret hjemme virkelig så bredt? Hmm… Jeg har lyst å sette baufilen i det nye styret i morgen, men hvor mye skal jeg ta?

MortenH skrev (2 timer siden):

Jeg har fulgt strandpromenaden gjennom Ventimiglia, og tatt ut på hovedveien ved bensinstasjonen/McDonalds, over broen, og så brått høyre etter broen og inn på strandpromenaden forbi Vallecrossia/Bordighera

Nå kan man sykle strandpromenaden i Ventimiglia helt frem til elven og så over den nye gangbrua, så slipper man biltrafikken.

Kan også tipse om at det nå er asfaltert sykkelvei hele veien fra den gangbrua og opp til Dolceacqua, hvis det ikke er langt nok å sykle bare Menton - Imperia og tilbake. 😃

Jeg noterer at min Fēnix 6 har begynt å få slitasjemerker og siden den ikke er over 40 år gammel og det derfor ikke kan kalles patina så ser det bare jalla ut. En tråd som denne er derfor en bra rekalibrering og inspirasjon til å gå tilbake til min Seiko SARG011 som hverdagsklokke og kun bruke Fēnixen for tur og trening.

Men jeg trenger en ny reim. Etter at skinnreimen i bildet gikk i oppløsning så gikk jeg over til NATO-reim, men jeg synes ikke at det er komfortabelt. Jeg liker best å ha mine klokker litt hengende og slengende og da er det stort sett bare stållenke som funker. Men samtidig synes jeg denne klokka er aller finest med skinnreim. Noen idéer om en stållenke som kan se bra ut her?

Her jeg sykler i Italia er jeg glad for elsykler, fordi jeg bor i et område med utforløyper som er veldig populært. Før det kom el-fulldempere så møtte jeg stadig minibusser med tilhenger med en masse sykler, som skytlet opp til toppen. Disse minibussene var noe dritt å møte eller bli forbikjørt av på smale svingete fjellveier. Men i dag ser det ut til at mye av skytlingen blir gjort med elassistanse av den enkelte syklisten isteden. Helt topp siden det gir mindre biltrafikk.

Og siden disse utforsyklistene har absolutt null hjelp av motoren nedover så ender regnskapet for miljø, trafikk og folkhelse gedigent i pluss sammenlignet med skytling med minibuss.

Samtidig så må jeg innrømme at jeg ville sette ekstremt lite pris på å bli forbisyklet på fjellet når jeg er ute og vandrer og søker naturens stillhet, i et område som tidligere har vært for knotete for sykling men hvor elassistanse kan gjøre fjellet tilgjengelig for stisykling. Dobbeltmoralsk, med tanke på alle ganger jeg har syklet på andre fjell? Oh yes. Jeg begynner sikkert bare å bli gammel. (Gretten har jeg vært lenge.)

York skrev (1 time siden):

Antispinn til sykling på sti eller pendling om vinteren 😁 

Det har vært tilgjengelig i mange år fra Christini, hvor tråkkekraften blir styrt over til bakhjulet hvis forhjulet (2WD) begynner å spinne.

Supermann skrev (9 minutter siden):

Er jo noe fascinerende med produkter som kan brukes over lang tid. GeirK hadde eksempelvis sin RFX i bruk i over 10 år. Det er kult.  

Ja, min nummer én-sykkel, Travers Rudy Fat, er på tiende året nå, med minimale forandringer i oppsett (bortsett fra noen runder med Kindernay montert). I tillegg til slitedeler så er det er vel omtrent bare kranken som er skiftet, fordi det begynte å bli vanskelig å få tak i Middleburn-drev. De andre syklene er eldre, men er i mer sporadisk bruk. Moro når et sykkelkjøp treffer perfekt, som med Traversen. Så gjenstår det å se om Laufeyen passer meg så bra som jeg drømmer om.

Supermann skrev (15 minutter siden):

Har du bombeflyet ditt fremdeles, Dan? 

Nei, dessverre. Det ble forsøkt gjenopplivet flere ganger men trengte mer enn bare litt TLC. Da jeg satte opp regnskap for alt som måtte byttes og fikses for å få det såvidt brukbart så ga jeg opp. Til slutt endte det faktisk i gjenvinningen grunnet plassmangel. 😐 Jeg sender det en kjærlig tanke hver gang jeg drikker en boks øl.

afixy skrev (34 minutter siden):

Det er jo luksus det. Jeg er så sær at jeg liker å montere alt selv fra bunnen, samtidig som jeg blir kjent med duppedittene og den slags og koser meg med det.

Joda, delesanking og hjulbygging mens man ventet på leveranse av ramme var moro det. Men jeg begynner å bli gammel og lat og ønsker ting servert på sølvfat. 🙂