perbl

Mens jeg skrev dette ser jeg at Pinchen ser ut til å ha kommet på lager i Oppdal, så spørs om jeg får ta en tur innom og se litt på den etterhvert og. Ikke at jeg trenger den nå da, men kul hardware og de greian der…

Jau, potensialet for feilbruk er definitivt der, men tror jeg har (teoretisk) koll på de viktigste momentene etter å ha sett gjennom videoene til han Hard is Easy på Youtube og flere andre, samt forstått hva som skal til for at den ikke skal låse. Selv om det er endel historier om feilbruk, som vel ofte er fordi folk blir for komfortable med å stole på at den automatiske bremsen skal håndtere sikringen for dem og slurver, er det jo også endel historier om at automatikken har redda folk fra å gå i bakken. Men tror uansett jeg safer med å gå for en Singing Rock Rama foreløpig (bestilte akkurat en). Jeg har også sett på den der Revoen, men jeg er litt skeptisk til akkurat det med låsinga ved hviling. Sånn jeg har forstått det er eneste måte å låse av å slippe opp såpass at den slår inn på sikringa? Ser at Edelrid har en lignende sak som Grigrien der de skriver om at den skal være egna for både venstre- og høyrehendte, mulig jeg ser litt nærmere på den når den kommer inn hos VPG igjen. Såvidt jeg ser er denne designet med tanke på at man lar tauet gå forfra og gjennom, i motsetningen til Grigrien der du vel bruker den ene siden for friksjon og dermed i utgangspunktet får den mest ergonomiske bruken ved å holde tauet i høyrehånda. https://edelrid.com/us-en/vertical-freedom/edelrid-news/blog/press-pinch @Jomar Henriksen Grigri+ er vel den aller nyeste, med ekstra panikkmode for sikrere som evt får panikk og åpner den enda mer hvis partneren er på tur ned for kjapt. Men var egentlig mest det med venstrehåndsergonomi jeg stusser på. Såvidt jeg ser er det fort litt knot å bruke den hvis man ikke vil konvertere til å bruke høyrehånda på bremseenden av tauet, da det bla kun er den ene siden av Grigrien som er beregnet til å brukes som friksjonsflate ved nedfiring etc?

Tror jeg har akkurat den samme i Biltema-variant. Såvidt jeg har sjekka er den ikke altfor gærn (mener den var rimelig spot on da jeg kontrollveide en 16kg kettlebell, uten at jeg vet om den veier eksakt 16kg da 🙂).

Selv om jeg er tjukk og tung, synes jeg det er morsomt å klatre ikke altfor harde ruter. Oppdaget at jeg sannsynligvis bryter regler på klatrehallene i byen når jeg bruker en gammel ATC-XP-type taubrems, der de fleste nå ser ut til å kreve at man bruker assistert brems. Har snust litt på å ta i bruk Grigri som på mange måter er en ekstra sikker løsning såfremt man sørger for å ha grep rundt bremseenden, men er litt usikker på hvordan denne funker for oss som er venstrehendte. Noen som har gjort seg noen praktiske erfaringer? Frister ikke så veldig å skulle endre hvilken hånd jeg kontrollerer bremseenden av tauet med.

Det meste kan byttes på disse grillene, og med mindre den har stått så den har rusta i stykker har disse Q-grillene imponerende lang levetid etter min erfaring. Min hadde jeg vel i nærmere tjue år før jeg solgte den videre og oppgraderte til en større variant. Men måten å teste om Piezoen er gåen, er jo å bruke en fyrstikk/lighter etter at man har sjekket systemet for lekkasje. De større Webermodellene kommer med en sånn fyrstikkholder man bruker for å stikke en fyrstikk ned i grillen, men tipper vel Q-serien ikke har det fordi du har ganske lett tilgang til brennerne. Men ville kanskje brukt en sånn lang peis-lighter om du ikke vil grille av håra på underarmene 🙂 Bare sjekk slanger og koblinger for lekkasjer først, kan flamme opp bra med morken slange (jepp, been there, fyrte opp en bra bhoooof da jeg var idiot og prøvde min etter at den hadde stått lagret i flere år utendørs uten å ha vært brukt). Er det en stund siden grillen har vært skikkelig vaska, kan du vel også demontere brennerne og vaske dem, mener jeg demonterte min Q100 og vaska den grundig og brukte en binders for å stikke ut fastbrente gjenstander i hullene, som gjorde stor forskjell på hvor bra den brant.

Ser ikke umiddelbart hvilke dette er, men Bose har jo også et greit utvalg sjøl. Bestilte hvertfall herfra til mine QC35: https://www.bose.no/nb_no/products/headphones/headphone_accessories.html

Jeg foreslår å handle fra samme sted som jeg handlet maskin for å klippe babyhåret jeg har på toppen, nemlig Norsk Småfeservice. Fremragende kundeservice og. Hvis Oster-maskinene de selger til hund/katt er like solide som den jeg har for hodet og skjegget mitt er dette kanskje den siste maskina du kjøper for bruken. Med forbehold om at jeg ikke har teste dem sjøl da, men ser nå lignende maskiner i bruk i fjøset til slekta for kyr og kalver. https://smaafe.no/klippemaskin/klippemaskin-hund/

Dette forumet har jo stolte tradisjoner med å anbefale folk ting de ikke trenger, over prisen de antyder eller spør om, så jeg fyrer løs: I og med at du virker å ha vært fornøyd med Ibis før, er det jo mange som skryter av Ripley og da. Tror den er en veldig allsidig sykkel som vil føles mindre overbiked i snillere terreng. Flere av kitene hos Probike for Ripley AF havner vel innenfor prisantydninga di 🙂 Men forstår godt at en hardtail kan friste, det er noe med det litt enklere konseptet og det å mestre å kjøre fort uten komplisert demperoppheng som frister meg til å skaffe en og. Ellers har vi vel ikke hatt så enorme hardtaildiskusjoner her foreløpig, men noen alternativ nevnes vel i denne tråden:

Er vel strengt tatt klar over at det har med felgprofil og at man får fjerna spenningen i det tilstramma dekket, på samme vis som at et umulig dekk gjerne kan settes på plass med lett fingermakt bare man har gått over og pressa det godt inn mot fordypningen av felgen, så jeg har kanskje blitt prega av snedig/snodig-forvirringen blant alle nord-trønderne jeg jobber med 😄 Men var mest ment som en kommentar til foregående innlegg som måtte følge opp med å presse hardt med tomler, det har jeg ikke vært borti. Men var hvertfall en lærerik prosess som ga meg en ny teknikk utover tommel-hnnngh for å få løs de virkelig fastsittende dekkene uten å måtte ty til skrustikker eller spesialverktøy, selv om det sikkert ville tilfredsstilt stæsj-samleren i meg å kjøpe en dedikert tang til dette.

Jeg stikker hull for ventilen med noe spisst, framfor å skjære, som jeg innbiller meg lett kan gi en spæret rift som lett utvider seg. Kanskje mindre risk på vevd tape som Gorilla og lignende. Så stikker jeg litt større ting inn helt til jeg har utvida akkurat så mye at jeg kan presse en ventil gjennom med litt makt. Å smelte kan sikkert også funke, men ikke testet det så langt.

Ble tur til Grønlia via Snaken 1, med kun moderat klaging på røft terreng 🙂 Også tilbake og en svipptur på Lavollen, med en god mengde gjørme og snø-innslag, så ble litt eksotisk for noen som ikke er så vant med snø i mai. Tok ikke sjansen på å dra rett til Rønningen, møtte noen kjente der oppe som ga meg grunn til å anta det kunne være endel snø og gjørme der.

Valgte hardtailen. Om man kan tillate seg å ha litt ulike hjul og evt stiv gaffel å alternere med, tror jeg det er den mest fleksible ihht mine preferanser, og bør være low maintenance og solid nok til postapokalypsen. Ironisk nok eier jeg ikke noen terreng-hardtail bortsett fra fatbiken for øyeblikket 🙂

Jeg står fortsatt for det meste jeg har sagt i denne tråden. Dette werasettet har jeg hatt gjennom mange sykler, og selv de minste er fortsatt skarpe i konturene og funker tipp topp! Bruker ca aldri de mye dyrere Park Tool-T-variantene mine, og kula er merkbart dårligere på dem mtp hvor påpasselig du må være for å unngå glipptak. Har dog trua på de litt nyere sliding T-greiene tip PT, men de er såpass dyre, og Wera-nøklene så bra at jeg neppe kjøper dem.

Tror faktisk det er opptil flere av oss som henger begge steder. Men det er bare her jeg åpent tør innrømme jeg skal sykle krøllestyresykkel i dag, og faktisk tror jeg vil like det.

Jepp, vi tar det nok litt på sparket etter inntrykket av hvor vått det er hvis det blir tur opp i marka. Får høre hva hun jeg skal sykle med har lyst til, fin runde om Jervan/Jonsvatnet, eller underholdningsverdi i å se meg slite på gamping opp Fjellseterveien mens hun jeg sykler med kan cruise med motor.

Spekulerer også på en runde om Grønlia og evt ta turen over til Rønningen, men usikker på om det er for mye snø langs veiene der langs Skjelbreia og via Markabakkvegen. Noen som har vært der i vår? (Må innrømme jeg aldri har sykla den ruta i det hele tatt til tross for mange år i marka, så vet ikke helt hva slags underlag Markabakkvegen har heller for en gravelsykkel og en elhybrid 🙂 )

Levde fint i nesten ti år uten el med en tung longtail i barteby. Vil si det avhenger av hvor langt du typisk sykler, og hvordan forholda er mtp kupert terreng, samt preferanser for hvor svett du vil bli mtp klesskift. For min del bodde jeg på Rosenborg i Trondheim, sykla i vanklige klær jeg skulle bruke resten av dagen, og hadde stort sett kun nedoverbakke eller flatt terreng til jobb på Øya. Hjemover baserte jeg meg på å gå og skyve litt opp de bratteste bakkene hvis jeg ikke ville bli altfor svett når jeg kom hjem (evt tok sykkelheisen når den var i funksjon). Noe respons sammenlignbart med racersykkel tror jeg nå du bare kan glemme når det gjelder lastesykler, både elektriske og uelektriske. Her jeg bor nå er det jevn stigning stort sett hele turen hjemover, og det er en 6-7km avhengig av ruta jeg velger, så da ble det naturlig å velge elsykkel i stedet. Hadde jeg flytta sentralt og hatt mindre strekninger med stigning, kan det være jeg hadde vurdert å gå over til en uelektrisk igjen, selv om det er lett å venne seg til at sykling opp bakker ikke lengre medfører særlig tiltak på hverdagsturene 🙂 (Så for å være helt ærlig tror jeg nok elsykkel kommer til å bli mitt foretrukne valg for hverdagsturer med mindre jeg legger inn commuting som en slags treningsøkt og vil bli sliten og svett).

En ekstra utfordring er at hun har leid seg hybrid-elsykkel, så noe som ikke trigger rekkeviddeangst på en utleiesykkel som kanskje ikke har tipptopp batteri er også kjekt 🙂 Husker vi var litt spente den gangen hun brukte samme type sykkel rundt Byneset, og SOC begynte å bli lav da vi passerte Trolla (den gangen gjorde vi riktignok en avstikker opp til en av gårdene som driver med geit på Byneset da, så sykla ikke helt optimal rute). EDIT: Men den runden du posta til slutt der, kan kanskje være til inspirasjon hvis vi gjør noe biltransport, så vi slipper å sykle fra hotellet hennes i Midtbyen.

Det snodige hos meg var at når jeg først hadde fått løst et lite parti, løsna det som ingenting rundt hele dekket. På siden jeg fikk løs da jeg byttet slange for noen uker siden var det også rå makt med tomler som gjaldt, før det kom et lite popp, og så løsna hele dekket som ingenting. Samme skjedde nå og, etter litt hnngh-ing med treplanketeknikken smalt det, og deretter var det lite makt som skulle til for å løsne resten og dytte det inn mot midten av felgen.

Dette har jeg nå gjort mange ganger på Dromedaren på Bakklandet.

Ah, glemte å oppdatere denne. Plankebit på dekket og trekke opp med å ta tak i felgen mens jeg sto med full vekt på planken funka bra. Så behøvde ikke kjøpe verken rørtang eller spesialverktøy for formålet.

Trenger inspirasjon mtp at jeg har vært lite ute på sykkel annet enn hverdagsturer i år, så aner lite om forholda, men det meste begynner kanskje å bli snøfritt nå på grusveiene i marka? Skal ta med ei som er på besøk og har leid seg sykkel på en tur i helga, vi har vært rundt Byneset og Jonsvatnetområdet noen ganger tidligere om åra, og fint nok til å gjentas det. Men noen som har gode alternative forslag som ikke krever særlig lang biltransport først? Gjerne noe med bra opplevelsesfaktor.

De tona vel ned det noe smale konseptet "kombinere import av sykkelstæsj og gastropub i samme lokale" ifm at Kongen kom inn på eiersida. Som forsåvidt gir litt mening i et middels intimt restaurantlokale 🙂 Fortsatt litt sykkelmotiv på veggene, men ganske konvensjonelt spisested ellers, grei burger når jeg var der og så F1 for en stund siden (og faktisk havna i prat med han som eier Kongen via en venninne av en venn som kjente eierne av stedet). Apropos lenka over, så har vel Cranks en grei track record på Smilefjesordningen såvidt jeg ser, Kongen er vel kun inne på eiersida. Så rutiner og kunnskap om mathåndtering virker å være på plass hos de som driver der. Men mannskapet og rutinene på Kongen bør nok ta en skikkelig opprydning, for så mye avvik var det lenge siden jeg har sett på én og samme kontroll (har nå selv litt erfaring på et spisested drevet på dugnad der vi har fine smil i historikken).

Jeg har vel tenkt som så at jeg ikke ser noen grunn til at guffa ikke skal kunne gjøre jobben sin på samme vis der som andre steder det evt lekker luft. Og når jeg ser stor forskjell fra en ventil til en annen, der den nye hvertfall var mye renere og fri for guffe sammenlignet med den som lakk, er jeg litt frista til å tro det handler om andre ting enn om jeg smurte en symbolsk mengde guffe på ventilen (vil jo være begrenset med guffe man får til å holde seg der, den er jo ganske flytende i utgangspunktet).

Så dem, men siste opplevelse har gjort meg mest gira på box fresh-ventiler, har vel to-tre ulike varianter liggende pent brukt i kassa nå 🙂 Jeg foretrekker egentlig å fylle guffe på i dekkanten, så akkurat det med at ting tetter ventiler bekymrer meg ikke så gærnt. Spruta inn rosa guffe i ventilen i går, og det ble jo litt griseri sammenligna med det jeg gjør til vanlig. Går man over med UV-lys i fellesverkstedet nå vil vel CSI konkludere med at det har vært jizza på store deler av arbeidsbenken 🙂